Sørlig intermediær innsjø-strandsumpskog

Beskrivelse av naturtypen

Sørlig intermediær innsjø-strandsumpskog opptrer på tresatt våtmark ved innsjøer og tjern. Trær som ofte forekommer i innsjø-strandsumpskogsmark i disse sonene er svartor, gråor, eller krattskog av store vierarter. Bunnsjiktet kan variere fra godt utviklet til nesten helt fraværende. Naturtypen forekommer ofte i en sone mellom ferskvannsvegetasjon og fatsmarkskogsmark eller i kulturmark i flatt terreng (Artsdatabanken, u.å.). Naturtypen skilles på lokal kompleks miljøvariabel (LKM) kalkinnhold (KA), hvor intermediær til litt rik innsjø-strandsumpskogsmark faller innenfor kalktrinn def, og på LKM vanntilførsel (VT), der typen tilføres innsjøvann. Den er i tillegg skilt ut basert på regional variasjon og inkluderer bare innsjø-strandsumpskogsmark i boreonemoral og sørboreal sone.

A. Reduksjon i totalarealet

Naturtypen er dårlig undersøkt, men den har hatt arealtap de siste 50 åra som følge av vassdragsreguleringer. Noe tap har også skjedd som følge av grøfting, men naturtypen er grøftet i mindre omfang enn myr- og sumpskog. Det forventes at tap av areal fortsetter dersom påvirkningene ikke avtar. Det er vurdert at 20–30 % av naturtypen har gått tapt de siste 50 år, og at denne utviklingen fortsetter i de kommende 50 år, samt er relevant for alle 50-års perioder mellom 1975–2075. Dette gir rødlistevurdering NT.

B. Begrenset geografisk utbredelse

Sørlig intermediær innsjø-strandsumpskog er en utbredt naturtype, og B-kriteriet slår derfor ikke ut ved vurdering av typen.

C. Abiotisk forringelse

Den største årsaken til forringelse for innsjø-strandsumpskog er endringer i grunnvannsnivå. Dette kan skje som en følge av flomsikring, vassdragsregulering og drenering. I tillegg er naturtypen utsatt for hogst, nedbygging og påvirkning av forurenset vatn fra jordbruk og industri (Fremstad og Moen 2001, Bakkestuen m.fl. 2025). Mange store vasskraftverk ble etablert frem til 1980, og disse kraftverka har stor påvirkning på vassføring. Basert på dette har vi vurdert at 50–80 % av arealet er forringet i perioden 1975–2025, og med alvorlighetsgrad 50–80 %. For de kommende 50 år er det forventet at forringelsen fortsetter så lenge påvirkningene ikke avtar, og den samme vurderingen er relevant for alle 50-års perioder mellom 1975 og 2075. Totalt sett gir dette rødlistevurdering VU. 

D. Biotisk forringelse

Sørlig intermediær innsjø-strandsumpskog er utsatt for noe biotisk forringelse i form av hogst og etablering fremmede arter. Hogst er nå redusert da det er krav om å bevare kantsoner mot vassdrag. Vi har derfor vurdert at 20–30 % av arealet er blitt forringet de siste 50 år, og med alvorlighetsgrad 20–30 %. Denne forringelsen vil trolig fortsette de kommende 50 år, og i alle 50-års perioder mellom 1975 og 2075, så lenge påvirkningene ikke avtar. Totalt sett gir dette rødlistevurdering LC.

Nedenfor listes det opp forskjellige påvirkningsfaktorer som kan gi utslag for rødlisting av naturtypen.
Mer om karakterisering av påvirkningsfaktorer i metodeveilederen

• Fremmede arter

  • Konkurrenter

    Omfang

    Minoriteten av arealet påvirkes (<50%)

    Alvorlighetsgrad

    Ubetydelig/ingen nedgang

    Tidsrom

    Pågående

• Klimatiske endringer

  • Nedbør

    Omfang

    Ukjent

    Alvorlighetsgrad

    Ukjent

    Tidsrom

    Kun i fremtiden

• Påvirkning på habitat

  • Habitatpåvirkning i limnisk miljø

    • Oppdemming/vannstandsregulering/overføring av vassdrag

      Omfang

      Minoriteten av arealet påvirkes (<50%)

      Alvorlighetsgrad

      Langsom, men signifikant, reduksjon (< 20% over 10 år)

      Tidsrom

      Pågående

    • Vannløpsendring (flomhindring, kanalisering, utretting, moloer, terskler mm.)

      Omfang

      Minoriteten av arealet påvirkes (<50%)

      Alvorlighetsgrad

      Langsom, men signifikant, reduksjon (< 20% over 10 år)

      Tidsrom

      Pågående

  • Landbruk

    • Skogbruk/avvirkning

      • Åpne hogstformer (flatehogst og frøtrehogst som også inkluderer uttak av rotvelt, råtne trær, tørrgran etc.)

        Omfang

        Minoriteten av arealet påvirkes (<50%)

        Alvorlighetsgrad

        Langsom, men signifikant, reduksjon (< 20% over 10 år)

        Tidsrom

        Pågående

    • Skogreising/treplantasjer

      • Grøfting og grøfterens (f.eks. myr og sumpskog)

        Omfang

        Minoriteten av arealet påvirkes (<50%)

        Alvorlighetsgrad

        Langsom, men signifikant, reduksjon (< 20% over 10 år)

        Tidsrom

        Pågående

  • Habitatpåvirkning på ikke landbruksarealer (terrestrisk)

    • Utbygging/utvinning

      • Infrastruktur (veier, broer, flyplasser mm.)

        Omfang

        Minoriteten av arealet påvirkes (<50%)

        Alvorlighetsgrad

        Rask reduksjon i areal (> 20% over 10 år)

        Tidsrom

        Pågående

      • Boligbebyggelse/boligutbygging

        Omfang

        Minoriteten av arealet påvirkes (<50%)

        Alvorlighetsgrad

        Rask reduksjon i areal (> 20% over 10 år)

        Tidsrom

        Pågående

• Forurensing

  • Terrestrisk

    • Næringssalter og organiske næringsstoffer

      Omfang

      Minoriteten av arealet påvirkes (<50%)

      Alvorlighetsgrad

      Ubetydelig/ingen nedgang

      Tidsrom

      Pågående

Totalareal er naturtypens kjente areal per i dag. Utbredelsesarealet er et minimum konvekst polygon som omslutter alle forekomstene av typen. Antall forekomster er antall 10 x 10 km ruter der naturtypen forekommer, og forekomstareal er 100 x antall forekomstruter. Mørketallet brukes for å justere opp anslag for arealet til et beregnet areal. Mer om areal og metode

Til beregning av totalareal, utbredelsesareal og forekomstareal er det brukt GIS og kartleggingsdata fra DN-håndbok 13, Miljødirektoratets Instruks (inkluderer NiN 2-enheter) og Arealrepresentativ naturovervåking (ANO; inkluderer NiN 2-enheter). I tillegg er det benyttet informasjon om kalkinnhold i berggrunnen for å identifisere lokaliteter som trolig er relevante. Selv om kalkinnhold i berggrunnen ikke nødvendigvis reflekterer faktisk tilgjengelighet av kalk for vegetasjonen, vurderes dette som en nyttig indikator for å anslå forekomst og utbredelse. Dette er en pragmatisk tilnærming som gir et faglig forankret estimat basert på tilgjengelige data.

Naturtypen er ikke kartlagt etter Miljødirektoratets Instruks. Etter DN-håndbok 13-metodikken er naturtypene «Svartor-strandskog» og «Viersump» kartlagt til ca. 5 km², og noe intermediær innsjø-strandsumpskog kan også være kartlagt under «Rik løvsumpskog». Det kan være vanskelig å skille mellom sumpskog og strandsumpskog, både etter DN-håndbok 13-metodikken og kartlegging etter Miljødirektoratets Instruks (Jansson m.fl., 2018, Miljødirektoratet, 2024). Strandsumpskog kartlegges ofte i mosaikk med andre naturtyper, noe som gjør det vanskelig å anvende kartleggingsdata direkte for å anslå totalareal.

Det er vanskelig å gi et presist anslag på hva det faktiske arealet med intermediær til litt kalkrik innsjø-strandsumpskog i boreonemoral og sørboreal sone er i dag basert på de datakildene som er tilgjengelige. Det skilles for eksempel ikke på areal i ulike bioklimatiske soner i kildene. Naturtypen er dårlig undersøkt i Norge (Artsdatabanken, u.å.), og det er derfor knyttet usikkerhet til det anslåtte mørketallet på 1,5. Basert på ANO-data anslår vi at naturtypen totalt dekker 7,5 km². Naturtypen er kartlagt i ca. 100 forekomstruter, noe som tyder på at typen er relativt utbredt i Norge. Utbredelsen strekker seg i hvert fall opp til Nord-Trøndelag, men vi mener det kan være grunn til å tro at den også opptrer i Nordland. Vi har derfor oppgitt et utbredelsesareal på 200 000 km² basert på utbredelsesareal hos naturtyper innen åpen jordvannsmyr med tilsvarende regional tilknytning, og med 1 som mørketall. Naturtypen opptrer hovedsakelig på små arealer, og kan være vanskelig å fange opp.

Naturtypen har kjent forekomst i Østfold, Oslo og Akershus, Hedmark, Oppland, Buskerud, Vestfold, Telemark, Aust-Agder, Vest-Agder, Rogaland, Hordaland, Sogn og Fjordane, Møre og Romsdal, Sør-Trøndelag, Nordland og Nord-Trøndelag.

• Fremstad, E. and Moen, A. e. 2001. Truete vegetasjonstyper i Norge. - Norg. tekn.-naturvit. Univ. VitenskMus. Rapp. bot. Ser. 2001: 1-231.
• Artsdatabanken. u.å. Kalkfattig og intermediær strand- og sumpskogsmark https://artsdatabanken.no/Pages/239164
• Bakkestuen, V., Dervo, B.K., Erikstad, L., Gregersen, F., Mjelde, M., Pettersen, R., Schartau, A.K. & Velle, G. 2025. Modellering av limniske naturtyper og metode for beregning av påvirkning i ferskvann og brakkvann. NINA Rapport 2595. Norsk institutt for naturforskning. ISBN: 978-82-426-5413-7.
• Jansson, U. 2018. Sammenstilling av resultater fra kvalitetssikring av rikere sump- og kildeskogslokaliteter 2012-2015. Biofokus-notat 2018-14. Stiftelsen BioFokus, Oslo. https://lager.biofokus.no/biofokus-rapport/biofokusrapport2018-19.pdf
• Miljødirektoratet. 2024. Kartleggingsinstruks - Kartlegging av terrestriske Naturtyper etter NiN2. M-2209 https://www.miljodirektoratet.no/publikasjoner/2022/januar/kartleggingsinstruks-kartlegging-av-terrestriske-naturtyper-etter-nin/