- Rødlista for naturtyper 2025 >
- Intermediær til litt kalkrik innsjø-strandsumpskogsmark i boreonemoral og sørboreal sone
-
Rødlista for naturtyper 2025 keyboard_arrow_right
- Har du utfyllende kunnskap om naturtyper? keyboard_arrow_right
- Hvilke naturtyper blir vurdert, og hvorfor? keyboard_arrow_right
- Hvem utfører vurderingene? keyboard_arrow_right
- Vurderingsområder keyboard_arrow_right
- Hvordan har vi gjennomført rødlistevurderingene? keyboard_arrow_right
- Oversettelse mellom NiN-versjoner keyboard_arrow_right
- Vurdering av naturtyper i ferskvann keyboard_arrow_right
- Slik gir du innspill på foreløpige vurderinger keyboard_arrow_right
Intermediær til litt kalkrik innsjø-strandsumpskogsmark i boreonemoral og sørboreal sone Strandsumpskogsmark (Våtmarkssystemer)
Gi innspill til vurderingen nederst på siden
Utført av ekspertkomité for Våtmark
sist endret: onsdag 23. april 2025 15:09
Endelig kategori og kriterium: VU C1 + C2a + C2b
Naturtypen er vurdert til sårbar VU for Norsk rødliste for naturtyper 2025.
Kategorien kommer av abiotisk forringelse.
-
NEikke vurdert
-
LCuten risiko
-
DDdatamangel
-
NTnær truet
-
VUsårbar
-
ENsterkt truet
-
CRkritisk truet
-
COgått tapt
Beskrivelse av naturtypen
Intermediær til litt rik innsjø-strandsumpskogsmark i boreonemoral og sørboreal sone opptrer på tresatt våtmark ved innsjøer og tjern. Trær som ofte forekommer i innsjø-strandsumpskogsmark i disse sonene er svartor, gråor, eller krattskog av store vierarter. Bunnsjiktet kan variere fra godt utviklet til nesten helt fraværende. Naturtypen forekommer ofte i en sone mellom ferskvannsvegetasjon og fatsmarkskogsmark eller i kulturmark i flatt terreng (Artsdatabanken, u.å.). Vurderingsenheten skilles på LKM kalkinnhold (KA), hvor intermediær til litt rik innsjø-strandsumpskogsmark faller innenfor kalktrinn def, og på LKM vanntilførsel (VT), der enheten tilføres innsjøvann. Den er i tillegg skilt ut basert på regional variasjon og inkluderer bare innsjø-strandsumpskogsmark i boreonemoral og sørboreal sone.
Oppsummering
A-kriteriet
Naturtypen er dårlig undersøkt, men den har hatt arealtap de siste 50 åra som følge av vassdragsreguleringer. Noe tap har også skjedd som følge av grøfting, men naturtypen er grøftet i mindre omfang enn myr- og sumpskog. Det forventes at tap av areal fortsetter dersom påvirkningene ikke avtar. Det er vurdert at 20-30 % av naturtypen har gått tapt de siste 50 år, og at denne utviklingen fortsetter i de kommende 50 år, samt er relevant for alle 50-års perioder mellom 1975-2075. Dette gir rødlistevurdering NT.
B-kriteriet
Intermediær innsjø-strandsumpskogsmark i boreonemoral og sørboreal sone er en utbredt naturtype, og B-kriteriet slår derfor ikke ut ved vurdering av enheten.
C-kriteriet
Den største årsaken til forringelse for innsjø-strandsumpskog er endringer i grunnvannsnivå. Dette kan skje som en følge av flomsikring, vassdragsregulering og drenering. I tillegg er enheten utsatt for hogst, nedbygging og påvirkning av forurenset vatn fra jordbruk og industri (Fremstad og Moen 2001, Bakkestuen m.fl. 2025). Mange store vasskraftverk ble etablert frem til 1980, og disse kraftverka har stor påvirkning på vassføring. Basert på dette har vi vurdert at 50-80 % av arealet er forringet i perioden 1975-2025, og med alvorlighetsgrad 50-80 %. For de kommende 50 år er det forventet at forringelsen fortsetter så lenge påvirkningene ikke avtar, og den samme vurderingen er relevant for alle 50-års perioder mellom 1975 og 2075. Totalt sett gir dette rødlistevurdering VU.
D-kriteriet
Intermediær innsjø-strandsumpskogsmark i boreonemoral og sørboreal sone er utsatt for noe biotisk forringelse i form av hogst og etablering fremmede arter. Hogst er nå redusert da det er krav om å bevare kantsoner mot vassdrag. Vi har derfor vurdert at 20-30 % av arealet er blitt forringet de siste 50 år, og med alvorlighetsgrad 20-30 %. Denne forringelsen vil trolig fortsette de kommende 50 år, og i alle 50-års perioder mellom 1975 og 2075, så lenge påvirkningene ikke avtar. Totalt sett gir dette rødlistevurdering LC.
Påvirkningsfaktorer
Mer om karakterisering av påvirkningsfaktorer i metodeveilederen
| Påvirkningsfaktor | Tidspunkt | Omfang | Alvorlighetsgrad |
|---|---|---|---|
| Klimatiske endringer > Nedbør | Kun i fremtiden | Ukjent | Ukjent |
| Forurensing > Terrestrisk > Næringssalter og organiske næringsstoffer | Pågående | Minoriteten av arealet påvirkes (<50%) | Ubetydelig/ingen nedgang |
| Fremmede arter > Konkurrenter | Pågående | Minoriteten av arealet påvirkes (<50%) | Ubetydelig/ingen nedgang |
| Påvirkning på habitat > Habitatpåvirkning i limnisk miljø > Vannløpsendring (flomhindring, kanalisering, utretting, moloer, terskler mm.) | Pågående | Minoriteten av arealet påvirkes (<50%) | Langsom, men signifikant, reduksjon (< 20% over 10 år) |
| Påvirkning på habitat > Habitatpåvirkning på ikke landbruksarealer (terrestrisk) > Utbygging/utvinning > Boligbebyggelse/boligutbygging | Pågående | Minoriteten av arealet påvirkes (<50%) | Rask reduksjon i areal (> 20% over 10 år) |
| Påvirkning på habitat > Habitatpåvirkning på ikke landbruksarealer (terrestrisk) > Utbygging/utvinning > Infrastruktur (veier, broer, flyplasser mm.) | Pågående | Minoriteten av arealet påvirkes (<50%) | Rask reduksjon i areal (> 20% over 10 år) |
| Påvirkning på habitat > Landbruk > Skogbruk/avvirkning > Åpne hogstformer (flatehogst og frøtrehogst som også inkluderer uttak av rotvelt, råtne trær, tørrgran etc.) | Pågående | Minoriteten av arealet påvirkes (<50%) | Langsom, men signifikant, reduksjon (< 20% over 10 år) |
| Påvirkning på habitat > Landbruk > Skogreising/treplantasjer > Grøfting og grøfterens (f.eks. myr og sumpskog) | Pågående | Minoriteten av arealet påvirkes (<50%) | Langsom, men signifikant, reduksjon (< 20% over 10 år) |
| Påvirkning på habitat > Habitatpåvirkning i limnisk miljø > Oppdemming/vannstandsregulering/overføring av vassdrag | Pågående | Minoriteten av arealet påvirkes (<50%) | Langsom, men signifikant, reduksjon (< 20% over 10 år) |
De viktigste påvirkningsfaktorene på naturtypen er endringer i vassføring i større elver og innsjøer som følge av inngrep, eller arealendringer og fysiske inngrep, som hytteutbygging, vegbygging, hogst, drenering og utslipp fra landbruket. I tillegg kan klimaendringer gi større nedbørsmengder, høgere vannstand og flere flomperioder, og etablering av fremmede arter vil påvirke artssammensetningen. (Fremstad og Moen, 2001, Jansson m.fl., 2018).
Vurderingskriteriene
- Utslagsgivende kriterier Alle kriterier
-
A - Reduksjon i totalarealet
Reduksjon av naturtypens totalareal i løpet av en 50-årsperiode
A1 Reduksjon siste 50 år ≥ 20% NT A2a Reduksjon kommende 50 år ≥ 20% NT A2b Reduksjon i en 50-årsperiode (fortid, nåtid, fremtid) NT Konklusjon NT -
B - Begrenset geografisk utbredelse
Utbredelsesareal i dag (B1) eller antall 10 × 10 km ruter hvor naturtypen finnes i dag (B2). Minst ett av underkriteriene a-c må være angitt for at kategorien B1 og/eller B2 skal gjelde.
B1 Utbredelsesareal LC B1a Pågående nedgang i areal eller kvalitet iv. Trolig pågående nedgang i kvalitet eller areal B1b Påvirkningsfaktor som medfører nedgang i areal eller kvalitet antatt eller kjent B1c Antall lokaliteter/trusler Konklusjon LC B2 Antall 10 x 10 km forekomstruter LC B2a Pågående nedgang i areal eller kvalitet iv. Trolig pågående nedgang i kvalitet eller areal B2b Påvirkningsfaktor som medfører nedgang i areal eller kvalitet antatt eller kjent B2c Antall lokaliteter/trusler Konklusjon LC B3 Trusseldefinerte lokaliteter Konklusjon NE -
C - Abiotisk forringelse
Andel av totalarealet som er forringet, og graden av forringelse, basert på endring i en abiotisk variabel, i løpet av en vurderingsperiode på 50 år.
C1 Andel av totalareal forringet siste 50 år ≥ 50 % C1 Grad av abiotisk forringelse siste 50 år ≥ 50 % Konklusjon VU C2a Andel av totalareal forringet kommende 50 år ≥ 50 % C2a Grad av abiotisk forringelse kommende 50 år ≥ 50 % Konklusjon VU C2b Andel av totalareal forringet i en 50-årsperiode (fortid, nåtid og fremtid) ≥ 50 % C2b Grad av abiotisk forringelse i en 50-årsperiode (fortid, nåtid og fremtid) ≥ 50 % Konklusjon VU -
D - Biotisk forringelse
Andel av totalarealet som er forringet, og graden av forringelse, basert på endring i en biotisk variabel, i løpet av en vurderingsperiode på 50 år.
D1 Andel av totalareal forringet siste 50 år ≥ 20 % D1 Grad av biotisk forringelse siste 50 år ≥ 20 % Konklusjon LC D2a Andel av totalareal forringet kommende 50 år ≥ 20 % D2a Grad av biotisk forringelse kommende 50 år ≥ 20 % Konklusjon LC D2b Andel av totalareal forringet i en 50-årsperiode (fortid, nåtid og fremtid) ≥ 20 % D2b Grad av biotisk forringelse i en 50-årsperiode (fortid, nåtid og fremtid) ≥ 20 % Konklusjon LC -
E - Kvantitativ risikoanalyse
Angir den estimerte sannsynligheten for at økosystemet går tapt
E Kvantitativ risikoanalyse NE
Naturtypens areal
Totalareal er naturtypens kjente areal per i dag. Utbredelsesarealet er et minimum konvekst polygon som omslutter alle forekomstene av typen. Antall forekomster er antall 10 x 10 km ruter der naturtypen forekommer. Forklaring til areal
| Kjent areal km² | Mørketall | Beregnet areal km² (kjent * mørketall) | |
|---|---|---|---|
| Totalareal | 5 | 1,5 | 7,5 |
| Utbredelsesareal | 200000 | 1 | 200000 |
| Antall forekomster | 100 | 1 | 100 |
Til beregning av totalareal, utbredelsesareal og forekomstareal er det brukt GIS og kartleggingsdata fra DN-håndbok 13, Miljødirektoratets Instruks (inkluderer NiN 2-enheter) og Arealrepresentativ naturovervåking (ANO; inkluderer NiN 2-enheter). I tillegg er det benyttet informasjon om kalkinnhold i berggrunnen for å identifisere lokaliteter som trolig er relevante. Selv om kalkinnhold i berggrunnen ikke nødvendigvis reflekterer faktisk tilgjengelighet av kalk for vegetasjonen, vurderes dette som en nyttig indikator for å anslå forekomst og utbredelse. Dette er en pragmatisk tilnærming som gir et faglig forankret estimat basert på tilgjengelige data.
Enheten er ikke kartlagt etter Miljødirektoratets Instruks. Etter DN-håndbok 13-metodikken er naturtypene «Svartor-strandskog» og «Viersump» kartlagt til ca. 5 km2, og noe intermediær innsjø-strandsumpskog kan også være kartlagt under «Rik løvsumpskog». Det kan være vanskelig å skille mellom sumpskog og strandsumpskog, både etter DN-håndbok 13-metodikken og kartlegging etter Miljødirektoratets Instruks (Jansson m.fl., 2018, Miljødirektoratet, 2024). Strandsumpskog kartlegges ofte i mosaikk med andre naturtyper, noe som gjør det vanskelig å anvende kartleggingsdata direkte for å anslå totalareal.
Det er vanskelig å gi et presist anslag på hva det faktiske arealet med intermediær innsjø-strandsumpskog i boreonemoral og sørboreal sone er i dag basert på de datakildene som er tilgjengelige. Det skilles f.eks. ikke på areal i ulike bioklimatiske soner i kildene. Naturtypen er dårlig undersøkt i Norge (Artsdatabanken, u.å.), og det er derfor knyttet usikkerhet til det anslåtte mørketallet på 1,5. Basert på ANO-data anslår vi at naturtypen totalt dekker 7,5 km2. Naturtypen er kartlagt i ca. 100 forekomstruter, noe som tyder på at typen er relativt utbredt i Norge. Utbredelsen strekker seg i hvert fall opp til Nord-Trøndelag, men vi mener det kan være grunn til å tro at den også opptrer i Nordland. Vi har derfor oppgitt et utbredelsesareal på 200 000 km2 basert på utbredelsesareal hos enheter innen åpen jordvannsmyr med tilsvarende regional tilknytning, og med 1 som mørketall. Naturtypen opptrer hovedsakelig på små arealer, og kan være vanskelig å fange opp.
Regioner og havområder
| Region | Forekomst |
|---|---|
| Østfold | x |
| Oslo og Akershus | x |
| Hedmark | x |
| Oppland | x |
| Buskerud | x |
| Vestfold | x |
| Telemark | x |
| Aust-Agder | x |
| Vest-Agder | x |
| Rogaland | x |
| Hordaland | x |
| Sogn og Fjordane | x |
| Møre og Romsdal | x |
| Sør-Trøndelag | x |
| Nord-Trøndelag | x |
| Nordland | x |
| Troms | |
| Finnmark | |
| Svalbard landområder | |
| Skagerrak | |
| Nordsjøen | |
| Norskehavet | |
| Jan Mayen med kystnære øyer | |
| Barentshavet | |
| Grønlandshavet | |
| Svalbard kystområder | |
| Polhavet |
Referanser
- Bakkestuen, V., Dervo, B.K., Erikstad, L., Gaute, V. og Mjelde, M. 2025. Modellering av limniske naturtyper og metode for beregning av påvirkning i ferskvann og brakkvann.
- Fremstad, E. and Moen, A. e. 2001. Truete vegetasjonstyper i Norge. - Norg. tekn.-naturvit. Univ. VitenskMus. Rapp. bot. Ser. 2001: 1-231.
- Artsdatabanken. u.å. Kalkfattig og intermediær strand- og sumpskogsmark https://artsdatabanken.no/Pages/239164
- Jansson, U. 2018. Sammenstilling av resultater fra kvalitetssikring av rikere sump- og kildeskogslokaliteter 2012-2015. Biofokus-notat 2018-14. Stiftelsen BioFokus, Oslo. https://lager.biofokus.no/biofokus-rapport/biofokusrapport2018-19.pdf
- Miljødirektoratet. 2024. Kartleggingsinstruks - Kartlegging av terrestriske Naturtyper etter NiN2. M-2209 https://www.miljodirektoratet.no/publikasjoner/2022/januar/kartleggingsinstruks-kartlegging-av-terrestriske-naturtyper-etter-nin/
Sitering
Lyngstad, A., Vassvik, L. og Øien, D.-I. (alfabetisk) (2025). Våtmark. Norsk rødliste for naturtyper 2025. Artsdatabanken, Trondheim. (2025). Intermediær til litt kalkrik innsjø-strandsumpskogsmark i boreonemoral og sørboreal sone https://lister.artsdatabanken.no/naturtyper/2025/272. Nedlastet 10.05.2025
Tilbakemelding på vurderingen
Registrer navn og e-postadresse for å få tilsendt en gyldig lenke for å sende tilbakemelding.
VF02-M020-01