Nordlig intermediær innsjø-strandsumpskog

Beskrivelse av naturtypen

Nordlig intermediær innsjø-strandsumpskog opptrer på tresatt våtmark ved innsjøer og tjern. Trær som ofte forekommer i innsjø-strandsumpskogsmark i disse sonene er gråor eller krattskog av store vierarter. Bunnsjiktet kan variere fra godt utviklet til nesten helt fraværende. Naturtypen forekommer ofte i en sone mellom ferskvannsvegetasjon og fatsmarkskogsmark eller i kulturmark i flatt terreng (Artsdatabanken, u.å.). Naturtypen skilles på lokal kompleks miljøvariabel (LKM) kalkinnhold (KA), hvor intermediær til litt rik innsjø-strandsumpskogsmark faller innenfor kalktrinn def, og på LKM vanntilførsel (VT), der enheten tilføres innsjøvann. Den er i tillegg skilt ut basert på regional variasjon og inkluderer bare innsjø-strandsumpskogsmark i mellomboreal og nordboreal sone.

A. Reduksjon i totalarealet

Nordlig intermediær innsjø-strandsumpskog er dårlig undersøkt, og det er ikke kjent hvor stort arealtap enheten har hatt. Arealtap har trolig skjedd som følge av grøfting, men naturtypen er grøftet i mindre omfang enn myr- og sumpskog. Tap på grunn av endring i vassføring og nedbygging forekommer. Det er usikkerhet knyttet til vurderingen, men vi estimerer at 20–30 % av totalarealet har gått tapt de siste 50 år. For de kommende 50 år er det forventet at dette tapet fortsetter, og denne vurderingen er relevant for alle 50-års perioder mellom 1975 og 2075. Dette tilsier rødlistevurdering NT etter A-kriteriet.

B. Begrenset geografisk utbredelse

Nordlig intermediær innsjø-strandsumpskog er dårlig undersøkt, med svært få kjente forekomster. Det estimerte utbredelsesarealet til naturtypen er imidlertid over 55 000 km², noe som tilsier rødlistevurdering LC etter B1-kriteriet. Det estimerte antall forekomstruter er over 55 10 x 10 km-ruter, noe som også tilsier rødlistevurdering LC etter B2-kriteriet. Naturtypen er sjelden og dårlig kartlagt, og vi kan ikke utelukke at enheten i realiteten opptrer i færre enn 55 forekomstruter, og da vil NT være en aktuell vurdering etter B2-kriteriet.

C. Abiotisk forringelse

Den største årsaken til forringelse for innsjø-strandsumpskog er endringer i grunnvannsnivå. Dette kan skje som en følge av flomsikring, vassdragsregulering og drenering. I tillegg er enheten utsatt for hogst, nedbygging og påvirkning av forurenset vatn fra jordbruk og industri (Fremstad og Moen 2001, Bakkestuen m.fl. 2025). Basert på dette har vi vurdert at 30–50 % av arealet er forringet i perioden 1975–2025, og med en alvorlighetsgrad på 30–50 %. For de kommende 50 år er det forventet at forringelsen fortsetter så lenge påvirkningene ikke avtar, og den samme vurderingen er relevant for alle 50-års perioder mellom 1975 og 2075. Totalt sett gi dette rødlistevurdering LC. 

D. Biotisk forringelse

Nordlig intermediær innsjø-strandsumpskog er lite utsatt for biotisk forringelse, men de er utsatt for hogst. Hogst er nå redusert da det er krav om å bevare en kantsone mot vassdrag. Vi har derfor vurdert at mindre enn 20 % av arealet er blitt forringet de siste 50 år, og med en alvorlighetsgrad på mindre enn 20 %. Det er sannsynlig at dette ikke endres i de kommende 50 år. Totalt sett gir dette rødlistevurdering LC.

Nedenfor listes det opp forskjellige påvirkningsfaktorer som kan gi utslag for rødlisting av naturtypen.
Mer om karakterisering av påvirkningsfaktorer i metodeveilederen

• Klimatiske endringer

  • Nedbør

    Omfang

    Ukjent

    Alvorlighetsgrad

    Ukjent

    Tidsrom

    Kun i fremtiden

• Påvirkning på habitat

  • Habitatpåvirkning i limnisk miljø

    • Oppdemming/vannstandsregulering/overføring av vassdrag

      Omfang

      Minoriteten av arealet påvirkes (<50%)

      Alvorlighetsgrad

      Langsom, men signifikant, reduksjon (< 20% over 10 år)

      Tidsrom

      Pågående

    • Vannløpsendring (flomhindring, kanalisering, utretting, moloer, terskler mm.)

      Omfang

      Minoriteten av arealet påvirkes (<50%)

      Alvorlighetsgrad

      Langsom, men signifikant, reduksjon (< 20% over 10 år)

      Tidsrom

      Pågående

  • Landbruk

    • Skogbruk/avvirkning

      • Åpne hogstformer (flatehogst og frøtrehogst som også inkluderer uttak av rotvelt, råtne trær, tørrgran etc.)

        Omfang

        Minoriteten av arealet påvirkes (<50%)

        Alvorlighetsgrad

        Langsom, men signifikant, reduksjon (< 20% over 10 år)

        Tidsrom

        Pågående

    • Skogreising/treplantasjer

      • Grøfting og grøfterens (f.eks. myr og sumpskog)

        Omfang

        Minoriteten av arealet påvirkes (<50%)

        Alvorlighetsgrad

        Langsom, men signifikant, reduksjon (< 20% over 10 år)

        Tidsrom

        Pågående

  • Habitatpåvirkning på ikke landbruksarealer (terrestrisk)

    • Utbygging/utvinning

      • Infrastruktur (veier, broer, flyplasser mm.)

        Omfang

        Minoriteten av arealet påvirkes (<50%)

        Alvorlighetsgrad

        Rask reduksjon i areal (> 20% over 10 år)

        Tidsrom

        Pågående

      • Boligbebyggelse/boligutbygging

        Omfang

        Minoriteten av arealet påvirkes (<50%)

        Alvorlighetsgrad

        Rask reduksjon i areal (> 20% over 10 år)

        Tidsrom

        Pågående

• Forurensing

  • Terrestrisk

    • Næringssalter og organiske næringsstoffer

      Omfang

      Minoriteten av arealet påvirkes (<50%)

      Alvorlighetsgrad

      Ubetydelig/ingen nedgang

      Tidsrom

      Pågående

Totalareal er naturtypens kjente areal per i dag. Utbredelsesarealet er et minimum konvekst polygon som omslutter alle forekomstene av typen. Antall forekomster er antall 10 x 10 km ruter der naturtypen forekommer, og forekomstareal er 100 x antall forekomstruter. Mørketallet brukes for å justere opp anslag for arealet til et beregnet areal. Mer om areal og metode

Til beregning av totalareal, utbredelsesareal og forekomstareal er det brukt GIS og kartleggingsdata fra DN-håndbok 13, Miljødirektoratets Instruks (inkluderer NiN 2-enheter) og Arealrepresentativ naturovervåking (ANO; inkluderer NiN 2-enheter). I tillegg er det benyttet informasjon om kalkinnhold i berggrunnen for å identifisere lokaliteter som trolig er relevante. Selv om kalkinnhold i berggrunnen ikke nødvendigvis reflekterer faktisk tilgjengelighet av kalk for vegetasjonen, vurderes dette som en nyttig indikator for å anslå forekomst og utbredelse. Dette er en pragmatisk tilnærming som gir et faglig forankret estimat basert på tilgjengelige data.

Enheten er ikke kartlagt etter Miljødirektoratets Instruks. Den er kartlagt etter DN-håndbok 13-metodikken under naturtypene «Svartor-strandskog» og «Viersump», men i svært lite areal. Noe intermediær til litt kalkrik innsjø-strandsumpskog kan også være kartlagt under «Rik løvsumpskog». Det kan være vanskelig å skille mellom sumpskog og strandsumpskog, både etter DN-håndbok 13-metodikken og kartlegging etter Miljødirektoratets Instruks (Jansson m.fl., 2018, Miljødirektoratet, 2024). Strandsumpskog kartlegges ofte i mosaikk med andre naturtyper, noe som gjør det vanskelig å anvende kartleggingsdata direkte for å anslå totalareal.

Det er vanskelig å gi et presist anslag på hva det faktiske arealet med nordlig intermediær innsjø-strandsumpskog er i dag basert på de datakildene som er tilgjengelige. Det skilles f.eks. ikke på areal i ulike bioklimatiske soner i kildene. Naturtypen er dokumentert fra bare fire lokaliteter, og vi har derfor anslått totalareal direkte, og angitt 1 som mørketall. Det samme gjelder for utbredelsesareal og antall forekomstruter. Basert på ANO-data anslår vi da at enheten har et totalareal på 10 km² og at den opptrer i ca. 100 forekomstruter. Vi anslår et utbredelsesareal på ca. 250 000 km² basert på utbredelsesareal hos enheter innen åpen jordvannsmyr med tilsvarende regional tilknytning, og med 1 som mørketall. Naturtypen opptrer hovedsakelig på små arealer, og kan være vanskelig å fange opp.

Naturtypen har kjent forekomst i Oslo og Akershus, Hedmark, Oppland, Buskerud, Telemark, Aust-Agder, Vest-Agder, Rogaland, Hordaland, Sogn og Fjordane, Møre og Romsdal, Sør-Trøndelag, Nordland, Troms, Finnmark og Nord-Trøndelag.

• Fremstad, E. and Moen, A. e. 2001. Truete vegetasjonstyper i Norge. - Norg. tekn.-naturvit. Univ. VitenskMus. Rapp. bot. Ser. 2001: 1-231.
• Artsdatabanken. u.å. Kalkfattig og intermediær strand- og sumpskogsmark https://artsdatabanken.no/Pages/239164
• Bakkestuen, V., Dervo, B.K., Erikstad, L., Gregersen, F., Mjelde, M., Pettersen, R., Schartau, A.K. & Velle, G. 2025. Modellering av limniske naturtyper og metode for beregning av påvirkning i ferskvann og brakkvann. NINA Rapport 2595. Norsk institutt for naturforskning. ISBN: 978-82-426-5413-7.
• Jansson, U. 2018. Sammenstilling av resultater fra kvalitetssikring av rikere sump- og kildeskogslokaliteter 2012-2015. Biofokus-notat 2018-14. Stiftelsen BioFokus, Oslo. https://lager.biofokus.no/biofokus-rapport/biofokusrapport2018-19.pdf
• Miljødirektoratet. 2024. Kartleggingsinstruks - Kartlegging av terrestriske Naturtyper etter NiN2. M-2209 https://www.miljodirektoratet.no/publikasjoner/2022/januar/kartleggingsinstruks-kartlegging-av-terrestriske-naturtyper-etter-nin/