1. Rødlista for naturtyper 2025 >
  2. Intermediær til litt kalkrik innsjø-strandsumpskogsmark i mellom-og nordboreal sone

Intermediær til litt kalkrik innsjø-strandsumpskogsmark i mellom-og nordboreal sone Strandsumpskogsmark (Våtmarkssystemer)

Gi innspill til vurderingen nederst på siden

Utført av ekspertkomité for Våtmark
sist endret: onsdag 23. april 2025 15:09

Gjelder for Fastlands-Norge med havområder

Endelig kategori og kriterium: NT A1 + A2a + A2b
Naturtypen er vurdert til nær truet NT for Norsk rødliste for naturtyper 2025. Kategorien kommer av reduksjon i totalarealet.

  • NE
    ikke vurdert
  • LC
    uten risiko
  • DD
    datamangel
  • NT
    nær truet
  • VU
    sårbar
  • EN
    sterkt truet
  • CR
    kritisk truet
  • CO
    gått tapt
Forklaring av kategoriene og kriteriene

Beskrivelse av naturtypen

Intermediær til litt rik innsjø-strandsumpskogsmark i mellomboreal og nordboreal sone opptrer på tresatt våtmark ved innsjøer og tjern. Trær som ofte forekommer i innsjø-strandsumpskogsmark i disse sonene er gråor eller krattskog av store vierarter. Bunnsjiktet kan variere fra godt utviklet til nesten helt fraværende. Naturtypen forekommer ofte i en sone mellom ferskvannsvegetasjon og fatsmarkskogsmark eller i kulturmark i flatt terreng (Artsdatabanken, u.å.). Vurderingsenheten skilles på LKM kalkinnhold (KA), hvor intermediær til litt rik innsjø-strandsumpskogsmark faller innenfor kalktrinn def, og på LKM vanntilførsel (VT), der enheten tilføres innsjøvann. Den er i tillegg skilt ut basert på regional variasjon og inkluderer bare innsjø-strandsumpskogsmark i mellomboreal og nordboreal sone.

Oppsummering

A-kriteriet

Intermediær til litt kalkrik innsjø-strandsumpskogsmark i mellom-og nordboreal sone er dårlig undersøkt, og det er ikke kjent hvor stort arealtap enheten har hatt. Arealtap har trolig skjedd som følge av grøfting, men naturtypen er grøftet i mindre omfang enn myr- og sumpskog. Tap på grunn av endring i vassføring og nedbygging forekommer. Det er usikkerhet knyttet til vurderingen, men vi estimerer at 20-30 % av totalarealet har gått tapt de siste 50 år. For de kommende 50 år er det forventet at dette tapet fortsetter, og denne vurderingen er relevant for alle 50-års perioder mellom 1975 og 2075. Dette tilsier rødlistevurdering NT etter A-kriteriet.

B-kriteriet

Intermediær innsjø-strandsumpskogsmark i mellomboreal og nordboreal sone er dårlig undersøkt, med svært få kjente forekomster. Det estimerte utbredelsesarealet til naturtypen er imidlertid over 55 000 km2, noe som tilsier rødlistevurdering LC etter B1-kriteriet. Det estimerte antall forekomstruter er over 55 10 x 10 km-ruter, noe som også tilsier rødlistevurdering LC etter B2-kriteriet. Naturtypen er sjelden og dårlig kartlagt, og vi kan ikke utelukke at enheten i realiteten opptrer i færre enn 55 forekomstruter, og da vil NT være en aktuell vurdering etter B2-kriteriet.

C-kriteriet

Den største årsaken til forringelse for innsjø-strandsumpskog er endringer i grunnvannsnivå. Dette kan skje som en følge av flomsikring, vassdragsregulering og drenering. I tillegg er enheten utsatt for hogst, nedbygging og påvirkning av forurenset vatn fra jordbruk og industri (Fremstad og Moen 2001, Bakkestuen m.fl. 2025). Basert på dette har vi vurdert at 30-50 % av arealet er forringet i perioden 1975-2025, og med en alvorlighetsgrad på 30-50 %. For de kommende 50 år er det forventet at forringelsen fortsetter så lenge påvirkningene ikke avtar, og den samme vurderingen er relevant for alle 50-års perioder mellom 1975 og 2075. Totalt sett gi dette rødlistevurdering LC. 

D-kriteriet

Intermediær innsjø-strandsumpskogsmark i mellomboreal og nordboreal sone er lite utsatt for biotisk forringelse, men de er utsatt for hogst. Hogst er nå redusert da det er krav om å bevare en kantsone mot vassdrag. Vi har derfor vurdert at mindre enn 20 % av arealet er blitt forringet de siste 50 år, og med en alvorlighetsgrad på mindre enn 20 %. Det er sannsynlig at dette ikke endres i de kommende 50 år. Totalt sett gir dette rødlistevurdering LC.

Påvirkningsfaktorer

Mer om karakterisering av påvirkningsfaktorer i metodeveilederen

Påvirkningsfaktor Tidspunkt Omfang Alvorlighetsgrad
Klimatiske endringer > Nedbør Kun i fremtiden Ukjent Ukjent
Påvirkning på habitat > Habitatpåvirkning i limnisk miljø > Oppdemming/vannstandsregulering/overføring av vassdrag Pågående Minoriteten av arealet påvirkes (<50%) Langsom, men signifikant, reduksjon (< 20% over 10 år)
Påvirkning på habitat > Habitatpåvirkning i limnisk miljø > Vannløpsendring (flomhindring, kanalisering, utretting, moloer, terskler mm.) Pågående Minoriteten av arealet påvirkes (<50%) Langsom, men signifikant, reduksjon (< 20% over 10 år)
Påvirkning på habitat > Habitatpåvirkning på ikke landbruksarealer (terrestrisk) > Utbygging/utvinning > Boligbebyggelse/boligutbygging Pågående Minoriteten av arealet påvirkes (<50%) Rask reduksjon i areal (> 20% over 10 år)
Påvirkning på habitat > Habitatpåvirkning på ikke landbruksarealer (terrestrisk) > Utbygging/utvinning > Infrastruktur (veier, broer, flyplasser mm.) Pågående Minoriteten av arealet påvirkes (<50%) Rask reduksjon i areal (> 20% over 10 år)
Påvirkning på habitat > Landbruk > Skogbruk/avvirkning > Åpne hogstformer (flatehogst og frøtrehogst som også inkluderer uttak av rotvelt, råtne trær, tørrgran etc.) Pågående Minoriteten av arealet påvirkes (<50%) Langsom, men signifikant, reduksjon (< 20% over 10 år)
Påvirkning på habitat > Landbruk > Skogreising/treplantasjer > Grøfting og grøfterens (f.eks. myr og sumpskog) Pågående Minoriteten av arealet påvirkes (<50%) Langsom, men signifikant, reduksjon (< 20% over 10 år)
Forurensing > Terrestrisk > Næringssalter og organiske næringsstoffer Pågående Minoriteten av arealet påvirkes (<50%) Ubetydelig/ingen nedgang

De viktigste påvirkningsfaktorene på naturtypen er endringer i vassføring i større elver og innsjøer som følge av inngrep, eller arealendringer og fysiske inngrep, som hytteutbygging, vegbygging, hogst, drenering og utslipp fra landbruket. I tillegg kan klimaendringer gi større nedbørsmengder, høgere vannstand og flere flomperioder (Fremstad og Moen, 2001, Jansson m.fl., 2018).

Vurderingskriteriene

  • Utslagsgivende kriterier Alle kriterier

  • A - Reduksjon i totalarealet

    Reduksjon av naturtypens totalareal i løpet av en 50-årsperiode

    A1 Reduksjon siste 50 år ≥ 20% NT
    A2a Reduksjon kommende 50 år ≥ 20% NT
    A2b Reduksjon i en 50-årsperiode (fortid, nåtid, fremtid) NT
    Konklusjon NT

  • B - Begrenset geografisk utbredelse

    Utbredelsesareal i dag (B1) eller antall 10 × 10 km ruter hvor naturtypen finnes i dag (B2). Minst ett av underkriteriene a-c må være angitt for at kategorien B1 og/eller B2 skal gjelde.

    B1 Utbredelsesareal LC
    B1a Pågående nedgang i areal eller kvalitet iv. Trolig pågående nedgang i kvalitet eller areal
    B1b Påvirkningsfaktor som medfører nedgang i areal eller kvalitet antatt eller kjent
    B1c Antall lokaliteter/trusler
    Konklusjon LC
    B2 Antall 10 x 10 km forekomstruter LC
    B2a Pågående nedgang i areal eller kvalitet iv. Trolig pågående nedgang i kvalitet eller areal
    B2b Påvirkningsfaktor som medfører nedgang i areal eller kvalitet antatt eller kjent
    B2c Antall lokaliteter/trusler
    Konklusjon LC
    B3 Trusseldefinerte lokaliteter
    Konklusjon NE

  • C - Abiotisk forringelse

    Andel av totalarealet som er forringet, og graden av forringelse, basert på endring i en abiotisk variabel, i løpet av en vurderingsperiode på 50 år.

    C1 Andel av totalareal forringet siste 50 år ≥ 30 %
    C1 Grad av abiotisk forringelse siste 50 år ≥ 30 %
    Konklusjon LC
    C2a Andel av totalareal forringet kommende 50 år ≥ 30 %
    C2a Grad av abiotisk forringelse kommende 50 år ≥ 30 %
    Konklusjon LC
    C2b Andel av totalareal forringet i en 50-årsperiode (fortid, nåtid og fremtid) ≥ 30 %
    C2b Grad av abiotisk forringelse i en 50-årsperiode (fortid, nåtid og fremtid) ≥ 30 %
    Konklusjon LC

  • D - Biotisk forringelse

    Andel av totalarealet som er forringet, og graden av forringelse, basert på endring i en biotisk variabel, i løpet av en vurderingsperiode på 50 år.

    D1 Andel av totalareal forringet siste 50 år < 20 %
    D1 Grad av biotisk forringelse siste 50 år < 20 %
    Konklusjon LC
    D2a Andel av totalareal forringet kommende 50 år < 20 %
    D2a Grad av biotisk forringelse kommende 50 år < 20 %
    Konklusjon LC
    D2b Andel av totalareal forringet i en 50-årsperiode (fortid, nåtid og fremtid) < 20 %
    D2b Grad av biotisk forringelse i en 50-årsperiode (fortid, nåtid og fremtid) < 20 %
    Konklusjon LC

  • E - Kvantitativ risikoanalyse

    Angir den estimerte sannsynligheten for at økosystemet går tapt

    E Kvantitativ risikoanalyse NE

Naturtypens areal

Totalareal er naturtypens kjente areal per i dag. Utbredelsesarealet er et minimum konvekst polygon som omslutter alle forekomstene av typen. Antall forekomster er antall 10 x 10 km ruter der naturtypen forekommer. Forklaring til areal

Kjent areal km² Mørketall Beregnet areal km² (kjent * mørketall)
Totalareal 10 1 10
Utbredelsesareal 250000 1 250000
Antall forekomster 100 1 100

Til beregning av totalareal, utbredelsesareal og forekomstareal er det brukt GIS og kartleggingsdata fra DN-håndbok 13, Miljødirektoratets Instruks (inkluderer NiN 2-enheter) og Arealrepresentativ naturovervåking (ANO; inkluderer NiN 2-enheter). I tillegg er det benyttet informasjon om kalkinnhold i berggrunnen for å identifisere lokaliteter som trolig er relevante. Selv om kalkinnhold i berggrunnen ikke nødvendigvis reflekterer faktisk tilgjengelighet av kalk for vegetasjonen, vurderes dette som en nyttig indikator for å anslå forekomst og utbredelse. Dette er en pragmatisk tilnærming som gir et faglig forankret estimat basert på tilgjengelige data.

Enheten er ikke kartlagt etter Miljødirektoratets Instruks. Den er kartlagt etter DN-håndbok 13-metodikken under naturtypene «Svartor-strandskog» og «Viersump», men i svært lite areal. Noe intermediær innsjø-strandsumpskog kan også være kartlagt under «Rik løvsumpskog». Det kan være vanskelig å skille mellom sumpskog og strandsumpskog, både etter DN-håndbok 13-metodikken og kartlegging etter Miljødirektoratets Instruks (Jansson m.fl., 2018, Miljødirektoratet, 2024). Strandsumpskog kartlegges ofte i mosaikk med andre naturtyper, noe som gjør det vanskelig å anvende kartleggingsdata direkte for å anslå totalareal.

Det er vanskelig å gi et presist anslag på hva det faktiske arealet med intermediær innsjø-strandsumpskogsmark i mellom-og nordboreal sone er i dag basert på de datakildene som er tilgjengelige. Det skilles f.eks. ikke på areal i ulike bioklimatiske soner i kildene. Naturtypen er dokumentert fra bare fire lokaliteter, og vi har derfor anslått totalareal direkte, og angitt 1 som mørketall. Det samme gjelder for utbredelsesareal og antall forekomstruter. Basert på ANO-data anslår vi da at enheten har et totalareal på 10 km2 og at den opptrer i ca. 100 forekomstruter. Vi anslår et utbredelsesareal på ca. 250 000 km2 basert på utbredelsesareal hos enheter innen åpen jordvannsmyr med tilsvarende regional tilknytning, og med 1 som mørketall. Naturtypen opptrer hovedsakelig på små arealer, og kan være vanskelig å fange opp.

Regioner og havområder

Region Forekomst
Østfold
Oslo og Akershus x
Hedmark x
Oppland x
Buskerud x
Vestfold
Telemark x
Aust-Agder x
Vest-Agder x
Rogaland x
Hordaland x
Sogn og Fjordane x
Møre og Romsdal x
Sør-Trøndelag x
Nord-Trøndelag x
Nordland x
Troms x
Finnmark x
Svalbard landområder
Skagerrak
Nordsjøen
Norskehavet
Jan Mayen med kystnære øyer
Barentshavet
Grønlandshavet
Svalbard kystområder
Polhavet

Referanser

  • Bakkestuen, V., Dervo, B.K., Erikstad, L., Gaute, V. og Mjelde, M. 2025. Modellering av limniske naturtyper og metode for beregning av påvirkning i ferskvann og brakkvann.
  • Fremstad, E. and Moen, A. e. 2001. Truete vegetasjonstyper i Norge. - Norg. tekn.-naturvit. Univ. VitenskMus. Rapp. bot. Ser. 2001: 1-231.
  • Artsdatabanken. u.å. Kalkfattig og intermediær strand- og sumpskogsmark https://artsdatabanken.no/Pages/239164
  • Jansson, U. 2018. Sammenstilling av resultater fra kvalitetssikring av rikere sump- og kildeskogslokaliteter 2012-2015. Biofokus-notat 2018-14. Stiftelsen BioFokus, Oslo. https://lager.biofokus.no/biofokus-rapport/biofokusrapport2018-19.pdf
  • Miljødirektoratet. 2024. Kartleggingsinstruks - Kartlegging av terrestriske Naturtyper etter NiN2. M-2209 https://www.miljodirektoratet.no/publikasjoner/2022/januar/kartleggingsinstruks-kartlegging-av-terrestriske-naturtyper-etter-nin/

Sitering

Lyngstad, A., Vassvik, L. og Øien, D.-I. (alfabetisk) (2025). Våtmark. Norsk rødliste for naturtyper 2025. Artsdatabanken, Trondheim. (2025). Intermediær til litt kalkrik innsjø-strandsumpskogsmark i mellom-og nordboreal sone https://lister.artsdatabanken.no/naturtyper/2025/273. Nedlastet 10.05.2025

NiN-kode:
VF02-M020-01

Anvendte variabler: