Fattig arktisk-alpin grasmark

NiN-kode TA04-M020-01 Les mer om naturtypen

Kalkfattig arktisk-alpin grasmark (Fastmarkssystemer)

Gjelder Fastlands-Norge med havområder

Endelig kategori og kriterium: NT D2a + D2b
Naturtypen er vurdert til nær truet NT for Norsk rødliste for naturtyper 2025.
Kategorien kommer av biotisk forringelse.

Kategorier og kriterier for vurderingen
  • NE
    ikke vurdert
  • LC
    uten risiko
  • DD
    datamangel
  • NT
    nær truet
  • VU
    sårbar
  • EN
    sterkt truet
  • CR
    kritisk truet
  • CO
    gått tapt

Utført av ekspertkomité for Fastmark
sist endret: fredag 7. november 2025 09:53

Beskrivelse av naturtypen

Naturtypen omfatter gressdominert vegetasjon i høyereliggende fjellstrøk. Typen forekommer på kalkfattig mark i mellomalpin og i de øvre deler av lavalpin sone. Vegetasjonen domineres av "tørrgress", som rabbesiv (Juncus trifidus), stivstarr (Carex bigelowii) og sauesvingel (Festuca ovina).

Oppsummering

A. Reduksjon i totalarealet

Naturtypen dekker store arealer i mellomalpin sone og den øvre delen av lavalpin sone. Temperaturøkning vil med tiden føre til at denne typen presses oppover, og fordi arealene per høydeintervall generelt minker etter hvert som man går oppover langs høydegradienten, vil vi forvente at arealer for denne naturtypen reduseres. Studier fra disse høydelagene bekrefter at artene kryper oppover (Klanderud og Birks 1998, Steinbauer mfl. 2018), og at dette er en respons på temperaturendringene de siste tiårene (Steinbauer mfl. 2018). På grunn av generelt lavere produktivitet forventer vi imidlertid at disse endringene vil skje saktere enn for de naturtypene fra lavereliggende områder (Rumpf mfl. 2018). Vi forventer derfor at naturtypen vil få redusert utbredelse i de lavereliggende områdene av typens utbredelse, men arealreduksjonen for naturtypen vil sannsynligvis ikke være nok til å gi et utslag over 20 % reduksjon de neste 50 årene. Naturtypen kategoriseres derfor som LC basert på A-kriteriet.

B. Begrenset geografisk utbredelse

B-kriteriet blir ikke utslagsgivende da naturtypen har stort utbredelsesareal og mange forekomster i fjellkjeden i Norge.

C. Abiotisk forringelse

Effekten av temperaturendringene vil være indirekte ettersom de fleste artene i fjellet vil tåle et varmere klima, men de vil etter hvert bli utkonkurrert av mer konkurransesterke arter som kommer inn i naturtypens arealer fra lavereliggende områder. Endringer i klimaet har derfor primært en indirekte effekt og er nærmere vurdert som en biotisk faktor under D-kriteriet.

D. Biotisk forringelse

Vi forventer økt konkurranse fra mer konkurransesterke arter fra lavereliggende områder som kan invadere naturtypens arealer når temperaturen øker. I tillegg til arealreduksjonen på litt under 20 % beskrevet under A-kriteriet, antar vi at ytterligere områder vil få forverret tilstand som følge av økt påvirkning fra disse artene. Samlet sett forventer vi derfor at totalt > 30 % av arealet med fattig arktisk-alpin grasmark vil få >50 % redusert tilstand de neste 50 år som et resultat av konkurranse med arter fra lavereliggende områder. Typen havner således i rødlistekategori NT etter D2-kriteriet.

Påvirkningsfaktorer

Nedenfor listes det opp forskjellige påvirkningsfaktorer som kan gi utslag for rødlisting av naturtypen.
Mer om karakterisering av påvirkningsfaktorer i metodeveilederen

  • Klimatiske endringer

    Omfang
    Hele arealet påvirkes (>90%)

    Alvorlighetsgrad
    20-30% forringelse av tilstand

    Tidsrom
    Pågående

En økning av årsmiddeltemperaturen vil gi potensiale for at arter fra lavereliggende områder kan etablere seg høyere opp og dermed endre vegetasjonen i de høyere lagene (Klanderud og Birks 2003, Steinbauer mfl. 2028). Etablering av slike arter vil ta lenger tid enn for områder lenger ned i fjellet, fordi jordsmonnet som oftest er mye skrinnere og mindre næringsrikt i disse områdene (Rumpf mfl. 2018).

Vurderingskriteriene

  • Utslagsgivende kriterier

    Kriteriet som gir høyeste risikokategori blir utslagsgivende for naturtypen

    Alle kriterier
  • arrow_drop_down arrow_right A - Reduksjon i totalarealet

    Reduksjon av naturtypens totalareal i løpet av en 50-årsperiode

    • arrow_drop_down arrow_right A1 Reduksjon siste 50 år

      • LC
        uten risiko
    • arrow_drop_down arrow_right A2a Reduksjon kommende 50 år

      • LC
        uten risiko
    • arrow_drop_down arrow_right A2b Reduksjon i en 50-årsperiode (fortid, nåtid, fremtid)

      • LC
        uten risiko
    • arrow_drop_down arrow_right Konklusjon for A-kriteriet

      LC uten risiko

  • arrow_drop_down arrow_right B - Begrenset geografisk utbredelse

    Utbredelsesareal i dag (B1) eller antall 10 × 10 km ruter hvor naturtypen finnes i dag (B2). Minst ett av underkriteriene a-c må være angitt for at kategorien B1 og/eller B2 skal gjelde.

    • arrow_drop_down arrow_right B1 Utbredelsesareal

      • NE
        ikke vurdert
    • arrow_drop_down arrow_right B1a Pågående nedgang i areal eller kvalitet
      • Ikke valgt
    • arrow_drop_down arrow_right B1b Påvirkningsfaktor som medfører nedgang i areal eller kvalitet
      • Ikke valgt
    • arrow_drop_down arrow_right B1c Antall lokaliteter/trusler

      • NT
        nær truet
      • VU
        sårbar ant lok ≤ 10
      • EN
        sterkt truet ant lok ≤ 5
      • CR
        kritisk truet ant lok 1
      • arrow_drop_down arrow_right Konklusjon for B1-kriteriet

        NE ikke vurdert

    • arrow_drop_down arrow_right B2 Antall 10 x 10 km forekomstruter

      • NE
        ikke vurdert
    • arrow_drop_down arrow_right B2a Pågående nedgang i areal eller kvalitet
      • Ikke valgt
    • arrow_drop_down arrow_right B2b Påvirkningsfaktor som medfører nedgang i areal eller kvalitet
      • Ikke valgt
    • arrow_drop_down arrow_right B2c Antall lokaliteter/trusler

      • NT
        nær truet
      • VU
        sårbar ant lok ≤ 10
      • EN
        sterkt truet ant lok ≤ 5
      • CR
        kritisk truet ant lok 1
      • arrow_drop_down arrow_right Konklusjon for B2-kriteriet

        NE ikke vurdert

    • arrow_drop_down arrow_right B3 Trusseldefinerte lokaliteter
      • VU
        sårbar < 5 lokaliteter
      • NT
        nær truet < 10 lokaliteter
      • arrow_drop_down arrow_right Konklusjon for B3-kriteriet

        NE ikke vurdert

  • arrow_drop_down arrow_right C - Abiotisk forringelse

    Andel av totalarealet som er forringet, og graden av forringelse, basert på endring i en abiotisk variabel, i løpet av en vurderingsperiode på 50 år.

    • arrow_drop_down arrow_right C1 Abiotisk forringelse siste 50 år
        • NE
          ikke vurdert
    • arrow_drop_down arrow_right C2a Abiotisk forringelse kommende 50 år
        • NE
          ikke vurdert
    • arrow_drop_down arrow_right C2b Abiotisk forringelse i en 50-årsperiode
        • NE
          ikke vurdert
  • arrow_drop_down arrow_right D - Biotisk forringelse
    • arrow_drop_down arrow_right D1 Biotisk forringelse siste 50 år
        • LC
          uten risiko
    • arrow_drop_down arrow_right D2a Biotisk forringelse kommende 50 år
      • Grad av biotisk forringelse(%)
        Forringet areal (%)
        ≥ 80% ≥ 50% ≥ 30% ≥ 20%
        ≥ 80% CR EN VU NT
        ≥ 50% EN VU NT
        ≥ 30% VU NT
        ≥ 20% NT
    • arrow_drop_down arrow_right D2b Biotisk forringelse i en 50-årsperiode
      • Grad av biotisk forringelse(%)
        Forringet areal (%)
        ≥ 80% ≥ 50% ≥ 30% ≥ 20%
        ≥ 80% CR EN VU NT
        ≥ 50% EN VU NT
        ≥ 30% VU NT
        ≥ 20% NT

Naturtypens areal

Totalareal er naturtypens kjente areal per i dag. Utbredelsesarealet er et minimum konvekst polygon som omslutter alle forekomstene av typen. Antall forekomster er antall 10 x 10 km ruter der naturtypen forekommer, og forekomstareal er 100 x antall forekomstruter. Mørketallet brukes for å justere opp anslag for arealet til et beregnet areal. Mer om areal og metode

Kjent areal (km²)/kjente forekomster Mørketall Beregnet areal km² (kjent * mørketall)
Totalareal
Utbredelsesareal
Antall forekomstruter

Regioner og havområder

Naturtypen har kjent forekomst i Hedmark, Oppland, Buskerud, Telemark, Aust-Agder, Vest-Agder, Rogaland, Hordaland, Sogn og Fjordane, Møre og Romsdal, Sør-Trøndelag, Nordland, Troms, Finnmark og Nord-Trøndelag.

Referanser

  • Steinbauer, M. J., Grytnes, J. A., Jurasinski, G., Kulonen, A., Lenoir, J., Pauli, H., ... og Wipf, S. (2018). Accelerated increase in plant species richness on mountain summits is linked to warming. Nature, 556, 231-234.
  • Rumpf, S. B., Hülber, K., Klonner, G., Moser, D., Schütz, M., Wessely, J., ... og Dullinger, S. (2018). Range dynamics of mountain plants decrease with elevation. Proceedings of the National Academy of Sciences, 115, 1848-1853.
  • Klanderud, K., og Birks, H. J. B. (2003). Recent increases in species richness and shifts in altitudinal distributions of Norwegian mountain plants. The Holocene, 13, 1-6.

Sitering

Høitomt, T., Grytnes, J., Helle, A. G., Jansson, U., Johansen, L., Larsen, B., Ravolainen, V., Riksheim Tandstad, H., Storaunet, K.O. og Velle, L. (26.11.2025). Fastmark: Vurdering av Kalkfattig arktisk-alpin grasmark. Norsk rødliste for naturtyper 2025. Artsdatabanken. https://lister.artsdatabanken.no/naturtyper/2025/28. Nedlastet 19.12.2025

Utvikling

Naturtypens utvikling fra forrige revisjon.