1. Rødlista for naturtyper 2025 >
  2. Kalkrik saltpåvirket hav-strandsumpskogsmark

Kalkrik saltpåvirket hav-strandsumpskogsmark Strandsumpskogsmark (Våtmarkssystemer)

Gi innspill til vurderingen nederst på siden

Utført av ekspertkomité for Våtmark
sist endret: fredag 11. april 2025 12:58

Gjelder for Fastlands-Norge med havområder

Endelig kategori og kriterium: VU C1 + C2a + C2b
Naturtypen er vurdert til sårbar VU for Norsk rødliste for naturtyper 2025. Kategorien kommer av abiotisk forringelse.

  • NE
    ikke vurdert
  • LC
    uten risiko
  • DD
    datamangel
  • NT
    nær truet
  • VU
    sårbar
  • EN
    sterkt truet
  • CR
    kritisk truet
  • CO
    gått tapt
Forklaring av kategoriene og kriteriene

Beskrivelse av naturtypen

Kalkrik saltpåvirket hav-strandsumpskogsmark opptrer på tresatt våtmark ved saltvatn. Tresjiktet består som oftest av svartor (Alnus glutinosa), og det er et velutviklet bunnsjikt. Naturtypen forekommer på marine løsmasser med direkte tilknytning til saltvatn eller brakkvatn (Artsdatabanken, u.å.). Vurderingsenheten skilles ut på bakgrunn av LKM kalkinnhold (KA), hvor Kalkrik saltpåvirket hav-strandsumpskogsmark faller innenfor kalktrinn gh, og på LKM vanntilførsel (VT), der enheten tilføres havvatn.

Oppsummering

A-kriteriet

Tap av areal for naturtypen er dårlig undersøkt, og det er stor usikkerhet knyttet til anslag av arealtap. Areal i skjærgården er spesielt utsatt for inngrep, og tap har skjedd som følge av utbygging av blant annet boliger, fritidsboliger og infrastruktur. Det er usikkerhet knyttet til vurderingen, men vi estimerer at 20-30 % av totalarealet har gått tapt de siste 50 år, noe som gir rødlistevurdering NT. For de kommende 50 år er det forventet at tapet fortsetter i samme tempo og omfang, og denne vurderingen mener vi er relevant for alle 50-års perioder mellom 1975 og 2075. Totalt sett får naturtypen rødlistevurdering NT etter A-kriteriet.

B-kriteriet

Kalkrik saltpåvirket hav-strandsumpskogsmark er en naturtype med relativt vid utbredelse langs kysten i Sør-Norge opp til Trondheimsfjorden. B1-kriteriet slår derfor ikke ut ved vurdering av naturtypen. Naturtypen er påvist i 78 forekomstruter, noe som tilsier LC også etter B2-kriteriet, men enheten er såpass sjelden at tap av enkeltforekomster eller unøyaktigheter i datagrunnlaget kan slå inn. Vi kan ikke utelukke helt at NT etter B2-kriteriet kan være relevant.

C-kriteriet

Den største årsaken til forringelse for enheten er kanalisering av bekker, oppfylling, utbygging av gangveier og turstier, opparbeiding av badeplasser, samt økende forsøpling av plast. Dette påvirker flertallet av lokalitetene, og vi har derfor vurdert at mer enn 80 % av hav-strandsumpskogene er forringet i perioden 1975-2025. Grad av forringelse anslår vi til 30-50 % av arealet. For de kommende 50 år er det forventet at forringelsen fortsetter fordi tempo og omfang av inngrep kan forventes å forbli som i dag. Den samme vurderingen er relevant for alle 50-års perioder mellom 1975 og 2075. Totalt sett gir dette rødlistevurdering VU.

D-kriteriet

Kalkrik saltpåvirket hav-strandsumpskogsmark har vært utsatt for noe hogst i forbindelse med etablering av badestrender og for å gi bedre utsikt, og det er i tillegg en økende akkumulering av organisk materiale fra menneskeskapt drivved (byggematerialer, paller osv.), samt påvirkning av fremmede arter. Dette påvirker mange lokaliteter, men vi har ingen detaljert oversikt. Vi anslår imidlertid at 30-50 % av arealet er påvirket de siste 50 år, og at graden av forringelse er 20-30 %, noe som tilsier rødlistevurdering LC. Denne vurderingen vil trolig være relevant for de kommende 50 år, og for alle 50-års perioder mellom 1975 og 2075.

Påvirkningsfaktorer

Mer om karakterisering av påvirkningsfaktorer i metodeveilederen

Påvirkningsfaktor Tidspunkt Omfang Alvorlighetsgrad
Påvirkning på habitat > Habitatpåvirkning i limnisk miljø > Vannløpsendring (flomhindring, kanalisering, utretting, moloer, terskler mm.) Pågående Minoriteten av arealet påvirkes (<50%) Langsom, men signifikant, reduksjon (< 20% over 10 år)
Påvirkning på habitat > Habitatpåvirkning på ikke landbruksarealer (terrestrisk) > Utbygging/utvinning > Boligbebyggelse/boligutbygging Pågående Minoriteten av arealet påvirkes (<50%) Rask reduksjon i areal (> 20% over 10 år)
Påvirkning på habitat > Habitatpåvirkning på ikke landbruksarealer (terrestrisk) > Utbygging/utvinning > Infrastruktur (veier, broer, flyplasser mm.) Pågående Minoriteten av arealet påvirkes (<50%) Rask reduksjon i areal (> 20% over 10 år)
Påvirkning på habitat > Landbruk > Skogbruk/avvirkning > Lukkede hogstformer (plukkhogst, skjermstilling, tynning, uttak av enkelttrær, inkludert uttak av rotvelt, råtne trær, tørrgran etc.) Pågående Minoriteten av arealet påvirkes (<50%) Langsom, men signifikant, reduksjon (< 20% over 10 år)
Fremmede arter > Konkurrenter Pågående Minoriteten av arealet påvirkes (<50%) Ubetydelig/ingen nedgang
Forurensing > Terrestrisk > Næringssalter og organiske næringsstoffer Pågående Minoriteten av arealet påvirkes (<50%) Langsom, men signifikant, reduksjon (< 20% over 10 år)

De viktigste påvirkningsfaktorene på naturtypen er arealendringer og fysiske inngrep som hytteutbygging, vegbygging, hogst, drenering. Utslipp fra landbruket og etablering av fremmede arter kan påvirke artssammensetningen (Fremstad og Moen, 2001, Jansson m.fl., 2018).

Vurderingskriteriene

  • Utslagsgivende kriterier Alle kriterier

  • A - Reduksjon i totalarealet

    Reduksjon av naturtypens totalareal i løpet av en 50-årsperiode

    A1 Reduksjon siste 50 år ≥ 20% NT
    A2a Reduksjon kommende 50 år ≥ 20% NT
    A2b Reduksjon i en 50-årsperiode (fortid, nåtid, fremtid) NT
    Konklusjon NT

  • B - Begrenset geografisk utbredelse

    Utbredelsesareal i dag (B1) eller antall 10 × 10 km ruter hvor naturtypen finnes i dag (B2). Minst ett av underkriteriene a-c må være angitt for at kategorien B1 og/eller B2 skal gjelde.

    B1 Utbredelsesareal LC
    B1a Pågående nedgang i areal eller kvalitet iv. Trolig pågående nedgang i kvalitet eller areal
    B1b Påvirkningsfaktor som medfører nedgang i areal eller kvalitet antatt eller kjent
    B1c Antall lokaliteter/trusler
    Konklusjon LC
    B2 Antall 10 x 10 km forekomstruter LC
    B2a Pågående nedgang i areal eller kvalitet iv. Trolig pågående nedgang i kvalitet eller areal
    B2b Påvirkningsfaktor som medfører nedgang i areal eller kvalitet antatt eller kjent
    B2c Antall lokaliteter/trusler
    Konklusjon LC
    B3 Trusseldefinerte lokaliteter
    Konklusjon NE

  • C - Abiotisk forringelse

    Andel av totalarealet som er forringet, og graden av forringelse, basert på endring i en abiotisk variabel, i løpet av en vurderingsperiode på 50 år.

    C1 Andel av totalareal forringet siste 50 år ≥ 80 %
    C1 Grad av abiotisk forringelse siste 50 år ≥ 30 %
    Konklusjon VU
    C2a Andel av totalareal forringet kommende 50 år ≥ 80 %
    C2a Grad av abiotisk forringelse kommende 50 år ≥ 30 %
    Konklusjon VU
    C2b Andel av totalareal forringet i en 50-årsperiode (fortid, nåtid og fremtid) ≥ 80 %
    C2b Grad av abiotisk forringelse i en 50-årsperiode (fortid, nåtid og fremtid) ≥ 30 %
    Konklusjon VU

  • D - Biotisk forringelse

    Andel av totalarealet som er forringet, og graden av forringelse, basert på endring i en biotisk variabel, i løpet av en vurderingsperiode på 50 år.

    D1 Andel av totalareal forringet siste 50 år ≥ 30 %
    D1 Grad av biotisk forringelse siste 50 år ≥ 20 %
    Konklusjon LC
    D2a Andel av totalareal forringet kommende 50 år ≥ 30 %
    D2a Grad av biotisk forringelse kommende 50 år ≥ 20 %
    Konklusjon LC
    D2b Andel av totalareal forringet i en 50-årsperiode (fortid, nåtid og fremtid) ≥ 30 %
    D2b Grad av biotisk forringelse i en 50-årsperiode (fortid, nåtid og fremtid) ≥ 20 %
    Konklusjon LC

  • E - Kvantitativ risikoanalyse

    Angir den estimerte sannsynligheten for at økosystemet går tapt

    E Kvantitativ risikoanalyse NE

Naturtypens areal

Totalareal er naturtypens kjente areal per i dag. Utbredelsesarealet er et minimum konvekst polygon som omslutter alle forekomstene av typen. Antall forekomster er antall 10 x 10 km ruter der naturtypen forekommer. Forklaring til areal

Kjent areal km² Mørketall Beregnet areal km² (kjent * mørketall)
Totalareal 1 2 2
Utbredelsesareal 110000 1 110000
Antall forekomster 78 1 78

Til beregning av totalareal, utbredelsesareal og forekomstareal er det brukt GIS og kartleggingsdata fra DN-håndbok 13, Miljødirektoratets instruks (inkluderer NiN 2-enheter), og Arealrepresentativ naturovervåking (ANO; inkluderer NiN 2-enheter).

Kjent, relevant kartlagt areal etter Miljødirektoratets Instruks er «Saltpåvirket svartorstrandskog». Etter DN-håndbok 13-metodikken er naturtypene «Svartor-strandskog» og «Viersump» kartlagt, og noe rik strandsumpskog kan også være kartlagt under «Rik løvsumpskog». Totalt sett er det kartlagt ca. 1 km2 med kalkrik saltpåvirket hav-strandsumpskogsmark. Det kan være vanskelig å skille mellom sumpskog og strandsumpskog, og dette gjelder både kartlegging etter DN-håndbok 13-metodikk og kartlegging etter Miljødirektoratets instruks (Jansson m.fl., 2018, Miljødirektoratet, 2024). Naturtypen dekker svært små areal.

Totalareal med Kalkrik saltpåvirket hav-strandsumpskogsmark anslår vi til 2 km2. Dette er basert på de datakildene som er tilgjengelige, og vi regner med et mørketall på 2, dvs, at mange av naturtypens forekomster er kjent. Vi mener det er relativt liten usikkerhet knytta til mørketallet fordi enheten har sin hovedutbredelse kystnært i laglåndet i Sør-Norge, og det er et område som er godt undersøkt.

Arealrepresentativ naturovervåking (ANO) har ikke påvist Kalkrik saltpåvirket hav-strandsumpskogsmark i noen av de oppsøkte punktene (18 000 punkter totalt i datasettet), men i kartlegging etter Miljødirektoratets instruks er naturtypen påvist i 46 forekomstruter. For å anslå antall forekomstruter har vi i tillegg inkludert deler av det som er kartlagt som 'F0602 Rikere strandskog' i DN-håndbok 13-kartleggingen, og en GIS-analyse viser da et enheten opptrer i til sammen 78 forekomstruter. Utbredelsesområdet er i første rekke kysten i Sør-Norge, rundt Oslofjorden og på Sørlandet, men med noen forekomster på Vestlandet og i Midt-Norge i tillegg. Svartor har sin kjente nordgrense i Nærøysund (Elven m.fl. 2022), og det er utenfor det vi oppgir som utbredelsesareal for Kalkrik saltpåvirket hav-strandsumpskogsmark. Vi velger her en konservativ tilnærming og forholder oss til kartlagte lokaliteter, men det kan hende at utbredelsesarealet i realiteten er noe større enn vi oppgir.

Regioner og havområder

Region Forekomst
Østfold x
Oslo og Akershus x
Hedmark
Oppland
Buskerud x
Vestfold x
Telemark x
Aust-Agder x
Vest-Agder x
Rogaland x
Hordaland x
Sogn og Fjordane
Møre og Romsdal x
Sør-Trøndelag
Nord-Trøndelag x
Nordland
Troms
Finnmark
Svalbard landområder
Skagerrak
Nordsjøen
Norskehavet
Jan Mayen med kystnære øyer
Barentshavet
Grønlandshavet
Svalbard kystområder
Polhavet

Referanser

  • Fremstad, E. and Moen, A. e. 2001. Truete vegetasjonstyper i Norge. - Norg. tekn.-naturvit. Univ. VitenskMus. Rapp. bot. Ser. 2001: 1-231.
  • Jansson, U. 2018. Sammenstilling av resultater fra kvalitetssikring av rikere sump- og kildeskogslokaliteter 2012-2015. Biofokus-notat 2018-14. Stiftelsen BioFokus, Oslo. https://lager.biofokus.no/biofokus-rapport/biofokusrapport2018-19.pdf
  • Artsdatabanken. u.å. Saltpåvirket strand- og sumpskogsmark https://artsdatabanken.no/Pages/239161/
  • Elven, R., Bjorå, C.S., Fremstad, E., Hegre, H. & Solstad, H. (2022). Norsk Flora, 8. utgåve. Det Norske Samlaget, Oslo. 1295.
  • Miljødirektoratet. 2024. Kartleggingsinstruks - Kartlegging av terrestriske Naturtyper etter NiN2. M-2209 https://www.miljodirektoratet.no/publikasjoner/2022/januar/kartleggingsinstruks-kartlegging-av-terrestriske-naturtyper-etter-nin/

Sitering

Lyngstad, A., Vassvik, L. og Øien, D.-I. (alfabetisk) (2025). Våtmark. Norsk rødliste for naturtyper 2025. Artsdatabanken, Trondheim. (2025). Kalkrik saltpåvirket hav-strandsumpskogsmark https://lister.artsdatabanken.no/naturtyper/2025/280. Nedlastet 11.05.2025

NiN-kode:
VF02-M020-03