Saltpåvirket rik strandsumpskog

Beskrivelse av naturtypen

Saltpåvirket rik strandsumpskog opptrer på tresatt våtmark ved saltvatn. Tresjiktet består som oftest av svartor (Alnus glutinosa), og det er et velutviklet bunnsjikt. Naturtypen forekommer på marine løsmasser med direkte tilknytning til saltvatn eller brakkvatn (Artsdatabanken, u.å.). Naturtypen skilles ut på bakgrunn av lokal kompleks miljøvariabel (LKM) kalkinnhold (KA), hvor saltpåvirket rik strandsumpskog faller innenfor kalktrinn gh, og på LKM vanntilførsel (VT), der typen tilføres havvatn.

A. Reduksjon i totalarealet

Tap av areal for naturtypen er dårlig undersøkt, og det er stor usikkerhet knyttet til anslag av arealtap. Areal i skjærgården er spesielt utsatt for inngrep, og tap har skjedd som følge av utbygging av blant annet boliger, fritidsboliger og infrastruktur. Det er usikkerhet knyttet til vurderingen, men vi estimerer at 20–30 % av totalarealet har gått tapt de siste 50 år, noe som gir rødlistevurdering NT. For de kommende 50 år er det forventet at tapet fortsetter i samme tempo og omfang, og denne vurderingen mener vi er relevant for alle 50-årsperioder mellom 1975 og 2075. Totalt sett får naturtypen rødlistevurdering NT etter A-kriteriet.

B. Begrenset geografisk utbredelse

Saltpåvirket rik strandsumpskog er en naturtype med relativt vid utbredelse langs kysten i Sør-Norge opp til Trondheimsfjorden. B1-kriteriet slår derfor ikke ut ved vurdering av naturtypen. Naturtypen er påvist i 78 forekomstruter, noe som tilsier LC også etter B2-kriteriet, men typen er såpass sjelden at tap av enkeltforekomster eller unøyaktigheter i datagrunnlaget kan slå inn. Vi kan ikke utelukke helt at NT etter B2-kriteriet kan være relevant.

C. Abiotisk forringelse

Den største årsaken til forringelse for naturtypen er kanalisering av bekker, oppfylling, utbygging av gangveier og turstier, opparbeiding av badeplasser, samt økende forsøpling av plast. Dette påvirker flertallet av lokalitetene, og vi har derfor vurdert at mer enn 80 % av hav-strandsumpskogene er forringet i perioden 1975–2025. Grad av forringelse anslår vi til 30–50 % av arealet. For de kommende 50 år er det forventet at forringelsen fortsetter fordi tempo og omfang av inngrep kan forventes å forbli som i dag. Den samme vurderingen er relevant for alle 50-årsperioder mellom 1975 og 2075. Totalt sett gir dette rødlistevurdering VU.

D. Biotisk forringelse

Saltpåvirket rik strandsumpskog har vært utsatt for noe hogst i forbindelse med etablering av badestrender og for å gi bedre utsikt, og det er i tillegg en økende akkumulering av organisk materiale fra menneskeskapt drivved (byggematerialer, paller og så videre), samt påvirkning av fremmede arter. Dette påvirker mange lokaliteter, men vi har ingen detaljert oversikt. Vi anslår imidlertid at 30–50 % av arealet er påvirket de siste 50 år, og at graden av forringelse er 20–30 %, noe som tilsier rødlistevurdering LC. Denne vurderingen vil trolig være relevant for de kommende 50 år, og for alle 50-årsperioder mellom 1975 og 2075.

Nedenfor listes det opp forskjellige påvirkningsfaktorer som kan gi utslag for rødlisting av naturtypen.
Mer om karakterisering av påvirkningsfaktorer i metodeveilederen

• Fremmede arter

  • Konkurrenter

    Omfang

    Minoriteten av arealet påvirkes (<50%)

    Alvorlighetsgrad

    Ubetydelig/ingen nedgang

    Tidsrom

    Pågående

• Påvirkning på habitat

  • Habitatpåvirkning i limnisk miljø

    • Vannløpsendring (flomhindring, kanalisering, utretting, moloer, terskler mm.)

      Omfang

      Minoriteten av arealet påvirkes (<50%)

      Alvorlighetsgrad

      Langsom, men signifikant, reduksjon (< 20% over 10 år)

      Tidsrom

      Pågående

  • Landbruk

    • Skogbruk/avvirkning

      • Lukkede hogstformer (plukkhogst, skjermstilling, tynning, uttak av enkelttrær, inkludert uttak av rotvelt, råtne trær, tørrgran etc.)

        Omfang

        Minoriteten av arealet påvirkes (<50%)

        Alvorlighetsgrad

        Langsom, men signifikant, reduksjon (< 20% over 10 år)

        Tidsrom

        Pågående

  • Habitatpåvirkning på ikke landbruksarealer (terrestrisk)

    • Utbygging/utvinning

      • Infrastruktur (veier, broer, flyplasser mm.)

        Omfang

        Minoriteten av arealet påvirkes (<50%)

        Alvorlighetsgrad

        Rask reduksjon i areal (> 20% over 10 år)

        Tidsrom

        Pågående

      • Boligbebyggelse/boligutbygging

        Omfang

        Minoriteten av arealet påvirkes (<50%)

        Alvorlighetsgrad

        Rask reduksjon i areal (> 20% over 10 år)

        Tidsrom

        Pågående

• Forurensing

  • Terrestrisk

    • Næringssalter og organiske næringsstoffer

      Omfang

      Minoriteten av arealet påvirkes (<50%)

      Alvorlighetsgrad

      Langsom, men signifikant, reduksjon (< 20% over 10 år)

      Tidsrom

      Pågående

Totalareal er naturtypens kjente areal per i dag. Utbredelsesarealet er et minimum konvekst polygon som omslutter alle forekomstene av typen. Antall forekomster er antall 10 x 10 km ruter der naturtypen forekommer, og forekomstareal er 100 x antall forekomstruter. Mørketallet brukes for å justere opp anslag for arealet til et beregnet areal. Mer om areal og metode

Til beregning av totalareal, utbredelsesareal og forekomstareal er det brukt GIS og kartleggingsdata fra DN-håndbok 13, Miljødirektoratets instruks (inkluderer NiN 2-enheter), og Arealrepresentativ naturovervåking (ANO; inkluderer NiN 2-enheter).

Kjent, relevant kartlagt areal etter Miljødirektoratets Instruks er «Saltpåvirket svartorstrandskog». Etter DN-håndbok 13-metodikken er naturtypene «Svartor-strandskog» og «Viersump» kartlagt, og noe rik strandsumpskog kan også være kartlagt under «Rik løvsumpskog». Totalt sett er det kartlagt ca. 1 km² med saltpåvirket rik strandsumpskog. Det kan være vanskelig å skille mellom sumpskog og strandsumpskog, og dette gjelder både kartlegging etter DN-håndbok 13-metodikk og kartlegging etter Miljødirektoratets instruks (Jansson m.fl., 2018, Miljødirektoratet, 2024). Naturtypen dekker svært små areal.

Totalareal med saltpåvirket rik strandsumpskog anslår vi til 2 km². Dette er basert på de datakildene som er tilgjengelige, og vi regner med et mørketall på 2, dvs, at mange av naturtypens forekomster er kjent. Vi mener det er relativt liten usikkerhet knytta til mørketallet fordi typen har sin hovedutbredelse kystnært i laglåndet i Sør-Norge, og det er et område som er godt undersøkt.

Arealrepresentativ naturovervåking (ANO) har ikke påvist saltpåvirket rik strandsumpskog i noen av de oppsøkte punktene (18 000 punkter totalt i datasettet), men i kartlegging etter Miljødirektoratets instruks er naturtypen påvist i 46 forekomstruter. For å anslå antall forekomstruter har vi i tillegg inkludert deler av det som er kartlagt som 'F0602 Rikere strandskog' i DN-håndbok 13-kartleggingen, og en GIS-analyse viser da at naturtypen opptrer i til sammen 78 forekomstruter. Utbredelsesområdet er i første rekke kysten i Sør-Norge, rundt Oslofjorden og på Sørlandet, men med noen forekomster på Vestlandet og i Midt-Norge i tillegg. Svartor har sin kjente nordgrense i Nærøysund (Elven m.fl. 2022), og det er utenfor det vi oppgir som utbredelsesareal for saltpåvirket rik strandsumpskog. Vi velger her en konservativ tilnærming og forholder oss til kartlagte lokaliteter, men det kan hende at utbredelsesarealet i realiteten er noe større enn vi oppgir.

Naturtypen har kjent forekomst i Østfold, Oslo og Akershus, Buskerud, Vestfold, Telemark, Aust-Agder, Vest-Agder, Rogaland, Hordaland, Møre og Romsdal og Nord-Trøndelag.

• Fremstad, E. and Moen, A. e. 2001. Truete vegetasjonstyper i Norge. - Norg. tekn.-naturvit. Univ. VitenskMus. Rapp. bot. Ser. 2001: 1-231.
• Jansson, U. 2018. Sammenstilling av resultater fra kvalitetssikring av rikere sump- og kildeskogslokaliteter 2012-2015. Biofokus-notat 2018-14. Stiftelsen BioFokus, Oslo. https://lager.biofokus.no/biofokus-rapport/biofokusrapport2018-19.pdf
• Artsdatabanken. u.å. Saltpåvirket strand- og sumpskogsmark https://artsdatabanken.no/Pages/239161/
• Elven, R., Bjorå, C.S., Fremstad, E., Hegre, H. & Solstad, H. (2022). Norsk Flora, 8. utgåve. Det Norske Samlaget, Oslo. 1295.
• Miljødirektoratet. 2024. Kartleggingsinstruks - Kartlegging av terrestriske Naturtyper etter NiN2. M-2209 https://www.miljodirektoratet.no/publikasjoner/2022/januar/kartleggingsinstruks-kartlegging-av-terrestriske-naturtyper-etter-nin/