Ny naturgitt flommyr

NiN-kode VG01-M020-02 Les mer om naturtypen

Ny naturgitt torvmark med innsjø- eller elvevannstilførsel (Våtmarkssystemer)

Gjelder Fastlands-Norge med havområder

Endelig kategori og kriterium: LC
Naturtypen er vurdert til uten risiko LC for Norsk rødliste for naturtyper 2025.

Kategorier og kriterier for vurderingen
  • NE
    ikke vurdert
  • LC
    uten risiko
  • DD
    datamangel
  • NT
    nær truet
  • VU
    sårbar
  • EN
    sterkt truet
  • CR
    kritisk truet
  • CO
    gått tapt

Utført av ekspertkomité for Våtmark
sist endret: onsdag 9. april 2025 09:47

Beskrivelse av naturtypen

Denne enheten omfatter torvakkumulerende våtmark som oppstår etter naturlig forsumping av tidligere fastmark, og inkluderer de første suksesjonsstadiene etter etablering av en naturgitt torvdannende våtmark på et sted der det tidligere ikke ble dannet torv. Særskilt for denne enheten er at årsaken til forsumpingen henger sammen med økt påvirkning av flomvatn fra elver eller innsjøer, og den er derfor knytta til hydrologiske endringer. Dette kan i sin tur være klimatisk betinget (f.eks. endret nedbørsmønster), eller skyldes naturlige endringer i et vassdrag på grunn av erosjon eller sedimentering (Artsdatabanken u.å.).

Oppsummering

Denne enheten omfatter natur som per definisjon er i ferd med å gå over til myr, sumpskog eller våteng, og det er derfor en kontinuerlig "avgang". På grunn av dette vil enheten dekke lite areal til enhver tid, uavhengig av menneskelige inngrep. Trusselbilde og tilstand anser vi vil være som for vanlige enheter med vid utbredelse innen våtmark som f.eks. elveflommyr, og reduksjonen i areal og tilstand for Ny naturgitt torvmark bedømmer vi som noe mindre enn for myr generelt. Totalarealet avhenger i så sterk grad av tilkomst av nye forekomster at vi ikke tror reduksjon i areal og tilstand på grunn av menneskelig påvirkning overstiger 20 % i et 50-årsperspektiv, og vil nok heller ikke overstige dette framover (jf. A-, C- og D-kriteriene). Både utbredelsesareal og forekomstareal er over terskelverdiene for rødlisting etter B-kriteriet.

Vurderingskriteriene

  • Utslagsgivende kriterier

    Kriteriet som gir høyeste risikokategori blir utslagsgivende for naturtypen

    Alle kriterier
  • arrow_drop_down arrow_right A - Reduksjon i totalarealet

    Reduksjon av naturtypens totalareal i løpet av en 50-årsperiode

    • arrow_drop_down arrow_right A1 Reduksjon siste 50 år

      • LC
        uten risiko
    • arrow_drop_down arrow_right A2a Reduksjon kommende 50 år

      • LC
        uten risiko
    • arrow_drop_down arrow_right A2b Reduksjon i en 50-årsperiode (fortid, nåtid, fremtid)

      • LC
        uten risiko
    • arrow_drop_down arrow_right Konklusjon for A-kriteriet

      LC uten risiko

  • arrow_drop_down arrow_right B - Begrenset geografisk utbredelse

    Utbredelsesareal i dag (B1) eller antall 10 × 10 km ruter hvor naturtypen finnes i dag (B2). Minst ett av underkriteriene a-c må være angitt for at kategorien B1 og/eller B2 skal gjelde.

    • arrow_drop_down arrow_right B1 Utbredelsesareal

      • LC
        uten risiko
    • arrow_drop_down arrow_right B1a Pågående nedgang i areal eller kvalitet
      • Ikke valgt
    • arrow_drop_down arrow_right B1b Påvirkningsfaktor som medfører nedgang i areal eller kvalitet
      • Ikke valgt
    • arrow_drop_down arrow_right B1c Antall lokaliteter/trusler

      • NT
        nær truet
      • VU
        sårbar ant lok ≤ 10
      • EN
        sterkt truet ant lok ≤ 5
      • CR
        kritisk truet ant lok 1
      • arrow_drop_down arrow_right Konklusjon for B1-kriteriet

        LC uten risiko

    • arrow_drop_down arrow_right B2 Antall 10 x 10 km forekomstruter

      • LC
        uten risiko
    • arrow_drop_down arrow_right B2a Pågående nedgang i areal eller kvalitet
      • Ikke valgt
    • arrow_drop_down arrow_right B2b Påvirkningsfaktor som medfører nedgang i areal eller kvalitet
      • Ikke valgt
    • arrow_drop_down arrow_right B2c Antall lokaliteter/trusler

      • NT
        nær truet
      • VU
        sårbar ant lok ≤ 10
      • EN
        sterkt truet ant lok ≤ 5
      • CR
        kritisk truet ant lok 1
      • arrow_drop_down arrow_right Konklusjon for B2-kriteriet

        LC uten risiko

    • arrow_drop_down arrow_right B3 Trusseldefinerte lokaliteter
      • VU
        sårbar < 5 lokaliteter
      • NT
        nær truet < 10 lokaliteter
      • arrow_drop_down arrow_right Konklusjon for B3-kriteriet

        NE ikke vurdert

  • arrow_drop_down arrow_right C - Abiotisk forringelse

    Andel av totalarealet som er forringet, og graden av forringelse, basert på endring i en abiotisk variabel, i løpet av en vurderingsperiode på 50 år.

    • arrow_drop_down arrow_right C1 Abiotisk forringelse siste 50 år
        • LC
          uten risiko
    • arrow_drop_down arrow_right C2a Abiotisk forringelse kommende 50 år
        • LC
          uten risiko
    • arrow_drop_down arrow_right C2b Abiotisk forringelse i en 50-årsperiode
        • LC
          uten risiko
  • arrow_drop_down arrow_right D - Biotisk forringelse
    • arrow_drop_down arrow_right D1 Biotisk forringelse siste 50 år
        • LC
          uten risiko
    • arrow_drop_down arrow_right D2a Biotisk forringelse kommende 50 år
        • LC
          uten risiko
    • arrow_drop_down arrow_right D2b Biotisk forringelse i en 50-årsperiode
        • LC
          uten risiko

Naturtypens areal

Totalareal er naturtypens kjente areal per i dag. Utbredelsesarealet er et minimum konvekst polygon som omslutter alle forekomstene av typen. Antall forekomster er antall 10 x 10 km ruter der naturtypen forekommer, og forekomstareal er 100 x antall forekomstruter. Mørketallet brukes for å justere opp anslag for arealet til et beregnet areal. Mer om areal og metode

Kjent areal (km²)/kjente forekomster Mørketall Beregnet areal km² (kjent * mørketall)
Totalareal 25 1 25
Utbredelsesareal 300 000 1 300 000
Antall forekomstruter 250 1 25 000

Ny naturgitt torvmark er en sjelden naturtype i Norge i dag, først og fremst fordi det ikke har funnet sted noen endring mot et fuktigere klima de siste få hundre årene. Når enheten oppstår nå, er det på grunn av endring i de lokale miljøforholdene, for eksempel på grunn av beveraktivitet, ras eller ved forsumping av nylig blottlagt mark etter at en isbre har trukket seg tilbake (Artsdatabanken u.å.).

Regioner og havområder

Naturtypen har kjent forekomst i Østfold, Oslo og Akershus, Hedmark, Oppland, Buskerud, Vestfold, Telemark, Aust-Agder, Vest-Agder, Rogaland, Hordaland, Sogn og Fjordane, Møre og Romsdal, Sør-Trøndelag, Nordland, Troms, Finnmark og Nord-Trøndelag.

Referanser

  • Artsdatabanken u.å. Ny naturgitt torvmark. Verdensveven 28.03.2025. https://naturinorge.artsdatabanken.no/NIN-3.0-T-C-PE-NA-MB-A-VG01

Sitering

Lyngstad, A., Vassvik, L. og Øien, D.-I. (26.11.2025). Våtmark: Vurdering av Ny naturgitt torvmark med innsjø- eller elvevannstilførsel. Norsk rødliste for naturtyper 2025. Artsdatabanken. https://lister.artsdatabanken.no/naturtyper/2025/282. Nedlastet 20.12.2025

Utvikling

Denne naturtypen har ikke vært vurdert tidligere.