Kalkfattig til litt rik slåttemyr Slåttemyr (Våtmarkssystemer)

Beskrivelse av naturtypen

Kalkfattig til litt rik slåttemyr er slåttemyr på trinn bcdef langs den lokale miljøvariabelen Kalkinnhold (LM-KA). Slåttemyr er områder med fuktighetskrevende vegetasjon som danner eller har dannet torv, og som er preget av langvarig hevd gjennom slått. Etter opphør av slått vil arealet fortsatt regnes som slåttemyr så lenge myra er preget av de økologiske prosessene som skyldes tidligere bruk. Ei slåttemyr i gjengroing vil da regnes som slåttemyr så lenge gjengroinga skyldes opphør av slått og ikke andre naturlige prosesser (eks. forsumping, torvakkumulasjon). Ei myr er heller ikke lenger slåttemyr når andre bruksmåter eller inngrep (drenering, skogreising m.m.) har større innvirkning på de økologiske prosessene enn den tidligere bruken. Kalkfattig og litt rik slåttemyr domineres av torvmoser Sphagnum spp. i botnsjiktet, og starr-arter Carex spp. og duskull Eriophorum angustifolirum i feltsjiktet, med innslag av urter som myrklegg Pedicularis palustris og rome Narthecium ossifragum.

A-kriteriet

Forekomsten av kalkfattig til litt rik slåttemyr er betydelig redusert de siste 50 år, og mange av de lågereliggende forekomstene i Sør-Norge er forsvunnet. Det er fremdeles store forekomster av slåttemyr i midtre og høgereliggende deler av landet, men vi vurderer den samlede reduksjonen til 30-50 %. De neste 50 år forventes reduksjonen å øke kraftig, da en stor andel av forekomstene er i dårlig tilstand (gjengroing), se kriterium D. Mesteparten av forekomstene som ikke skjøttes står i fare for å gå over til åpen jordvannsmyr eller myrskogsmark. Kyrkjeeide m.fl. (2023; vedlegg 0.3) estimerer at 80 % av arealet av slåttemyr vil bli endret til andre naturtyper innen 2068. Med dette som grunnlag anslår vi reduksjonen av arealet av kalkfattig til litt rik slåttemyr til >80 % de neste 50 år, noe som tilsier rødlistekategori CR.

B-kriteriet

Ingen av kriteriene får betydning for rødlisting av typen, da kalkfattig til litt rik slåttemyr er vidt utbredt og fremdeles har mange forekomster.

C-kriteriet

Vi vurderer det slik at endringer som skyldes inngrep som drenering, oppdyrking og nedbygging ikke er spesielt stor for slåttemyr sett under ett, sammenlignet med flere andre våtmarkstyper. En stor andel av forekomstene ligger i områder med relativt lite omdisponering av areal. Vi anslår at 30-50 % av forekomstene har endret seg pga. slike inngrep de siste 50 år, og at alvorlighetsgraden ligger i overkant av 50 %. Vi vurderer at endringer som skyldes abiotiske påvirkninger ikke vil øke de neste 50 år. Dette tilsier rødlistekategori NT.

D-kriteriet

Opphør av hevd fører til gjengroing, og endringer knyttet til dette påvirker de aller fleste forekomstene av slåttemyr. En gjennomgang av registreringene i Naturbase per 2019 (Bär m.fl. 2020) viser at om lag 90 % av slåttemyrlokalitetene er uten hevd og i gjengroing. Kyrkjeeide m.fl. (2023; vedlegg 0.3) estimerer at så å si all slåttemyr (99,5 %) vil være forringet i 2037. Graden av forringelse er vanskelig å angi, men Bär m.fl. (2020) anslår at om lag 1/4 av lokalitetene er i tydelig gjengroing. En stor andel av lokalitetene registrert etter DN-håndbok 13 er dessuten over 20 år gamle, noe som tilsier at andelen i tydelig gjengroing i 2025 er noe høgere.  Vi anslår derfor at graden av forringelse for kalkfattig til litt rik slåttemyr samlet sett ligger mellom 30 % og 50 %. Vi vurderer at endringene vil akselerere de neste 50 år. Våre erfaringer basert på observasjoner i bl.a. Sølendet naturreservat og Øvre Forra naturreservat er at endringene nå skyter fart etter at det i de fleste forekomstene nærmer seg hundre år eller mer siden hevden opphørte. Vi vurderer at endringene vil akselerere kraftig de neste 50 år, og klart overstige 50 % forringelse, men neppe gå over 80 % siden andelen av arealet som skjøttes vil øke i takt med at totalarealet reduseres (kriterium A). Kyrkjeeide m.fl. (2023; vedlegg 0.3) estimerer at forringelsesgraden vil ligge på 67 % i 2037. Dette tilsier rødlistekategori EN.

Mer om karakterisering av påvirkningsfaktorer i metodeveilederen

Totalareal er naturtypens kjente areal per i dag. Utbredelsesarealet er et minimum konvekst polygon som omslutter alle forekomstene av typen. Antall forekomster er antall 10 x 10 km ruter der naturtypen forekommer. Forklaring til areal

Slåttemyr finnes over hele landet, og med tyngdepunkt i indre og midtre deler, der det er store arealer av jordvassmyr og relativt korte avstander til bygder med garder. Flest slåttemyrer finner vi i mellomboreal og nordboreal bioklimatisk sone (RM-SO_cd), og i klart oseanisk og svakt oseanisk seksjon (RM-SE_bc). Slåttemyrer i låglandet i Sør-Norge (boreonemoral og sørboreal bioklimatisk sone; RM-SO_ab) er sjeldne, spesielt på Østlandet.

Utbredelsesarealet til Kalkfattig til litt rik slåttemyr vil da være det meste av landet. Myrslått har hatt et stort omfang i Norge, og var en svært viktig kilde til vinterfôr for husdyra i det førindustrielle jordbruket. Flere tusen km² myr ble høstet regelmessig da omfanget var på sitt største i siste halvdel av 1800-tallet.  Det var de kalkrike jordvassmyrene som var mest ettertraktet som slåttemyr, men også de mest produktive arealene av kalkfattige og intermediære jordvassmyrer, som dekker store arealer, ble utnyttet. Lyngstad m.fl. (2016) estimerer totalarealet for slåttemyr til ca. 3000 km², og av dette anslår vi at ca. 1/3 er Kalkfattig til litt rik slåttemyr. 

I Naturbase er det registrert 572 lokaliteter med slåttemyr kartlagt etter DN-håndbok 13. I de fleste tilfellene er det ikke registrert om slåttemyra er fattig, intermediær eller rik, men en gjennomgang av kartlagte lokaliteter per 2019 (Bär m.fl. 2020) viser at ca. 30 % er fattig eller intermediær slåttemyr. I tillegg er det registrert om lag 1000 forekomster av slåttemyr kartlagt etter Miljødirektoratets instruks (MI). Heller ikke her er det spesifisert mellom fattig, intermediær eller rik slåttemyr. I tillegg til registreringer i Naturbase er det registrert 28 forekomster av NiN2-kartleggingsenhetene Kalkfattig semi-naturlig slåttemyr og Intermediær semi-naturlig slåttemyr i forbindelse med overvåkingsprogrammet "Arealrepresentativ naturovervåking" (2020-2024). Dette vil i hovedsak være Kalkfattig til litt rik slåttemyr. Forekomster av naturtypen utgjør ofte mindre deler av en myrlokalitet, og ofte med flere forekomster per lokalitet. Det gjelder spesielt registreringene som er gjort etter MI, og mange av 10 x 10 km-rutene vil derfor inneholde flere forekomster. Ut fra dette er antallet 10 x 10 km-ruter beregnet til 130 med et mørketall på 3, da slåttemyr er dårlig kartlagt i Nord-Norge (Lyngstad m.fl. 2016, Øien m.fl. 2016). 

• Lyngstad, A., Øien, D.-I., Fandrem, M. & Moen, A. (2016). Slåttemyr i Norge. Kunnskapsstatus og innspill til handlingsplan. NTNU Vitenskapsmuseet naturhistorisk rapport 2016-3: 1-102.
• Øien, D.-I., Fandrem, M., Lyngstad, A. & Moen, A. (2016). Myr i Nord-Norge. Kunnskapsstatus og kartleggingsbehov. NTNU Vitenskapsmuseet naturhistorisk rapport 2016-4: 1-63.
• Moen, A. 1990. The plant cover of the boreal uplands of Central Norway. I. Vegetation ecology of Srlendet nature reserve; haymaking fens and birch woodlands. - Gunneria 63: 1-451.
• Bär, A., Øien, D.-I. og Johansen, L. 2020. Forslag til nye definisjoner av slåttemark, slåttemyr og kystlynghei som utvlagte naturtyper basert på lokalitetskvalitet. - NIBIO Rapport 6(117): 1-42.
• Kyrkjeeide, M.O., Evju, M., Magnussen, K., Handberg, Ø.N., Bakkestuen, V., Brandrud, T.E., Bratli, H., Dervo, B., Eide, N.E., Endrestøl, A., Gosselin, M.-P., Hanssen, O., Jacobsen, R.M., Johnsen, S.I., Larsen, B.M., Lyngstad, A., Mjelde, M., Stokke, B.G., Svalheim, E., Velle, L.G., Øien, D.-I., Schöpfer, A. og Haugland, L.M. 2023. Fra Rød til grønn: Kunnskapsgrunnlag for prioriterte arter, arter med handlingsplan og utvalgte naturtyper. - NINA Rapport 2280. Norsk institutt for naturforskning.