Rik slåttemyr

NiN-kode VK01-M020-02 Les mer om naturtypen

Kalkrik slåttemyr (Våtmarkssystemer)

Gjelder Fastlands-Norge med havområder

Endelig kategori og kriterium: CR A2a + A2b
Naturtypen er vurdert til kritisk truet CR for Norsk rødliste for naturtyper 2025.
Kategorien kommer av reduksjon i totalarealet.

Kategorier og kriterier for vurderingen
  • NE
    ikke vurdert
  • LC
    uten risiko
  • DD
    datamangel
  • NT
    nær truet
  • VU
    sårbar
  • EN
    sterkt truet
  • CR
    kritisk truet
  • CO
    gått tapt

Utført av ekspertkomité for Våtmark
sist endret: mandag 10. november 2025 13:06

Beskrivelse av naturtypen

Rik slåttemyr er slåttemyr på trinn ghi langs den lokale miljøvariabelen Kalkinnhold (LM-KA). Slåttemyr er områder med fuktighetskrevende vegetasjon som danner eller har dannet torv, og som er preget av langvarig hevd gjennom slått. Etter opphør av slått vil arealet fortsatt regnes som slåttemyr så lenge myra er preget av de økologiske prosessene som skyldes tidligere bruk. Ei slåttemyr i gjengroing vil da regnes som slåttemyr så lenge gjengroinga skyldes opphør av slått og ikke andre naturlige prosesser (eks. forsumping, torvakkumulasjon). Ei myr er heller ikke lenger slåttemyr når andre bruksmåter eller inngrep (drenering, skogreising, med mer) har større innvirkning på de økologiske prosessene enn den tidligere bruken. Rik slåttemyr domineres av brunmoser (makkmoser Scorpidium spp., myrstjernemose Campylium stellatum, messingmose Loeskypnum badium, etc.) i botnsjiktet. Feltsjiktet er artsrikt med et betydelig innslag av urter som f.eks. orkideer, fjellfrøstjerne Thalictrum alpinum og myrsauløk Triglochin palustre. Rik slåttemyr kan inngå i den Utvalgte naturtypen Slåttemyr.

Oppsummering

A. Reduksjon i totalarealet

Forekomsten av rik slåttemyr er betydelig redusert de siste 50 år, og mange av de lågereliggende forekomstene i Sør-Norge er forsvunnet. Det er fremdeles store forekomster av slåttemyr i midtre og høgereliggende deler av landet, men vi vurderer den samlede reduksjonen til 30–50 %. De neste 50 år forventes reduksjonen å øke kraftig, da en stor andel av forekomstene er i dårlig tilstand (gjengroing), se kriterium D. Mesteparten av forekomstene som ikke skjøttes står i fare for å endre seg til åpen jordvannsmyr eller myrskogsmark. Kyrkjeeide m.fl. (2023; vedlegg 0.3) estimerer at 80 % av arealet av slåttemyr vil bli endret til andre naturtyper innen 2068. Med dette som grunnlag anslår vi reduksjonen av arealet av rik slåttemyr til >80 % de neste 50 år, noe som tilsier rødlistekategori CR. 

B. Begrenset geografisk utbredelse

Ingen av kriteriene får betydning for rødlisting av typen, da rik slåttemyr er vidt utbredt og fremdeles har mange forekomster.

C. Abiotisk forringelse

Vi vurderer det slik at omfanget av endringer som skyldes inngrep som drenering, oppdyrking og nedbygging ikke er spesielt store for rik slåttemyr sett under ett, sammenlignet med flere andre våtmarkstyper. En stor andel av forekomstene ligger i områder med relativt lite omdisponering av areal. Vi anslår at 30–50 % av forekomstene har endret seg på grunn av slike inngrep de siste 50 år, og at alvorlighetsgraden ligger i overkant av 50 %. Vi vurderer at endringer som skyldes abiotiske påvirkninger ikke vil øke de neste 50 år. Dette tilsier rødlistekategori NT.

D. Biotisk forringelse

Opphør av hevd fører til gjengroing, og endringer knyttet til dette påvirker de aller fleste forekomstene av slåttemyr. En gjennomgang av registreringene i Naturbase per 2019 (Bär m.fl. 2020) viser at om lag 90 % av slåttemyrlokalitetene er uten hevd og i gjengroing. Kyrkjeeide m.fl. (2023; vedlegg 0.3) estimerer at så å si all slåttemyr (99,5 %) vil være forringet i 2037. Graden av forringelse er vanskelig å angi, men Bär m.fl. (2020) anslår at om lag 1/4 av lokalitetene er i tydelig gjengroing. En stor andel av lokalitetene registrert etter DN-håndbok 13 er dessuten over 20 år gamle, noe som tilsier at andelen i tydelig gjengroing i 2025 er noe høgere. Vi anslår derfor at graden av forringelse for Kalkrik slåtemyr samlet sett ligger mellom 30 % og 50 %. Vi vurderer at endringene vil akslerere de neste 50 år. Våre erfaringer basert på observasjoner i blant annet Sølendet naturreservat og Øvre Forra naturreservat er at endringene nå skyter fart etter at det i de fleste områdene nærmer seg hundre år eller mer siden hevden opphørte. Vi vurderer at endringene vil akselerere kraftig de neste 50 år, og klart overstige 50 % forringelse, men neppe gå over 80 % siden andelen av arealet som skjøttes vil øke i takt med at totalarealet reduseres (kriterium A). Kyrkjeeide m.fl. (2023; vedlegg 0.3) estimerer at forringelsesgraden vil ligge på 67 % i 2037. Dette tilsier rødlistekategori EN.

Påvirkningsfaktorer

Nedenfor listes det opp forskjellige påvirkningsfaktorer som kan gi utslag for rødlisting av naturtypen.
Mer om karakterisering av påvirkningsfaktorer i metodeveilederen

  • Påvirkning på habitat

    • Landbruk

      • Skogreising/treplantasjer

        Omfang
        Minoriteten av arealet påvirkes (<50%)

        Alvorlighetsgrad
        Langsom, men signifikant, reduksjon (< 20% over 10 år)

        Tidsrom
        Opphørt (kan inntreffe igjen)

      • Opphørt/redusert drift

        Omfang
        Hele arealet påvirkes (>90%)

        Alvorlighetsgrad
        Langsom, men signifikant, reduksjon (< 20% over 10 år)

        Tidsrom
        Pågående

      • Jordbruk

        • Oppdyrking

          Omfang
          En ubetydelig del av arealet påvirkes

          Alvorlighetsgrad
          Rask reduksjon i areal (> 20% over 10 år)

          Tidsrom
          Pågående

        • Drenering (grøfting)

          Omfang
          En ubetydelig del av arealet påvirkes

          Alvorlighetsgrad
          Langsom, men signifikant, reduksjon (< 20% over 10 år)

          Tidsrom
          Pågående

    • Habitatpåvirkning på ikke landbruksarealer (terrestrisk)

      • Utbygging/utvinning

        • Infrastruktur (veier, broer, flyplasser mm.)

          Omfang
          Minoriteten av arealet påvirkes (<50%)

          Alvorlighetsgrad
          Rask reduksjon i areal (> 20% over 10 år)

          Tidsrom
          Pågående

        • Boligbebyggelse/boligutbygging

          Omfang
          Minoriteten av arealet påvirkes (<50%)

          Alvorlighetsgrad
          Rask reduksjon i areal (> 20% over 10 år)

          Tidsrom
          Pågående

      • Annen påvirkning på habitat

        • Motorferdsel

          Omfang
          En ubetydelig del av arealet påvirkes

          Alvorlighetsgrad
          Langsom, men signifikant, reduksjon (< 20% over 10 år)

          Tidsrom
          Pågående

Den viktigste påvirkningsfaktoren for rik slåttemyr er opphør av slått. Hevd gjennom slått har opphørt på de aller fleste av forekomstene, myrkantene gror til med kratt og skog, og myras overflate og struktur endrer seg og blir mer ujevn og tuete. Jevnt høg vannstand vil hindre etablering av kratt og skog på store deler av myrflatene (Moen 1990), men felt- og bunnsjikt vil påvirkes av gjengroingen. Nedbygging til veger, boliger (hyttebygging) og annen infrastruktur er også viktige påvirkningsfaktorer. Grøfting til oppdyrking er betydelig redusert, men eksisterende inngrep vil fortsette å påvirke forekomstene på grunn av endringsgjeld.

Vurderingskriteriene

  • Utslagsgivende kriterier

    Kriteriet som gir høyeste risikokategori blir utslagsgivende for naturtypen

    Alle kriterier
  • arrow_drop_down arrow_right A - Reduksjon i totalarealet

    Reduksjon av naturtypens totalareal i løpet av en 50-årsperiode

    • arrow_drop_down arrow_right A1 Reduksjon siste 50 år

      • NT
        nær truet ≥ 20%
      • VU
        sårbar ≥ 30%
      • EN
        sterkt truet ≥ 50%
      • CR
        kritisk truet ≥ 80%
    • arrow_drop_down arrow_right A2a Reduksjon kommende 50 år

      • NT
        nær truet ≥ 20%
      • VU
        sårbar ≥ 30%
      • EN
        sterkt truet ≥ 50%
      • CR
        kritisk truet ≥ 80%
    • arrow_drop_down arrow_right A2b Reduksjon i en 50-årsperiode (fortid, nåtid, fremtid)

      • NT
        nær truet ≥ 20%
      • VU
        sårbar ≥ 30%
      • EN
        sterkt truet ≥ 50%
      • CR
        kritisk truet ≥ 80%
    • arrow_drop_down arrow_right Konklusjon for A-kriteriet

      CR kritisk truet

  • arrow_drop_down arrow_right B - Begrenset geografisk utbredelse

    Utbredelsesareal i dag (B1) eller antall 10 × 10 km ruter hvor naturtypen finnes i dag (B2). Minst ett av underkriteriene a-c må være angitt for at kategorien B1 og/eller B2 skal gjelde.

    • arrow_drop_down arrow_right B1 Utbredelsesareal

      • LC
        uten risiko
    • arrow_drop_down arrow_right B1a Pågående nedgang i areal eller kvalitet
      • circle i. areal
      • circle ii. kvalitet
      • circle iii. interaksjoner
      • circle iv. trolig pågående nedgang i kvalitet eller areal
    • arrow_drop_down arrow_right B1b Påvirkningsfaktor som medfører nedgang i areal eller kvalitet
      • circle antatt eller kjent
    • arrow_drop_down arrow_right B1c Antall lokaliteter/trusler

      • NT
        nær truet
      • VU
        sårbar ant lok ≤ 10
      • EN
        sterkt truet ant lok ≤ 5
      • CR
        kritisk truet ant lok 1
      • arrow_drop_down arrow_right Konklusjon for B1-kriteriet

        LC uten risiko

    • arrow_drop_down arrow_right B2 Antall 10 x 10 km forekomstruter

      • LC
        uten risiko
    • arrow_drop_down arrow_right B2a Pågående nedgang i areal eller kvalitet
      • circle i. areal
      • circle ii. kvalitet
      • circle iii. interaksjoner
      • circle iv. trolig pågående nedgang i kvalitet eller areal
    • arrow_drop_down arrow_right B2b Påvirkningsfaktor som medfører nedgang i areal eller kvalitet
      • circle antatt eller kjent
    • arrow_drop_down arrow_right B2c Antall lokaliteter/trusler

      • NT
        nær truet
      • VU
        sårbar ant lok ≤ 10
      • EN
        sterkt truet ant lok ≤ 5
      • CR
        kritisk truet ant lok 1
      • arrow_drop_down arrow_right Konklusjon for B2-kriteriet

        LC uten risiko

    • arrow_drop_down arrow_right B3 Trusseldefinerte lokaliteter
      • VU
        sårbar < 5 lokaliteter
      • NT
        nær truet < 10 lokaliteter
      • arrow_drop_down arrow_right Konklusjon for B3-kriteriet

        NE ikke vurdert

  • arrow_drop_down arrow_right C - Abiotisk forringelse

    Andel av totalarealet som er forringet, og graden av forringelse, basert på endring i en abiotisk variabel, i løpet av en vurderingsperiode på 50 år.

    • arrow_drop_down arrow_right C1 Abiotisk forringelse siste 50 år
      • Grad av abiotisk forringelse (%)
        Forringet areal (%)
        ≥ 80% ≥ 50% ≥ 30% ≥ 20%
        ≥ 80% CR EN VU NT
        ≥ 50% EN VU NT
        ≥ 30% VU NT
        ≥ 20% NT
    • arrow_drop_down arrow_right C2a Abiotisk forringelse kommende 50 år
      • Grad av abiotisk forringelse (%)
        Forringet areal (%)
        ≥ 80% ≥ 50% ≥ 30% ≥ 20%
        ≥ 80% CR EN VU NT
        ≥ 50% EN VU NT
        ≥ 30% VU NT
        ≥ 20% NT
    • arrow_drop_down arrow_right C2b Abiotisk forringelse i en 50-årsperiode
      • Grad av abiotisk forringelse (%)
        Forringet areal (%)
        ≥ 80% ≥ 50% ≥ 30% ≥ 20%
        ≥ 80% CR EN VU NT
        ≥ 50% EN VU NT
        ≥ 30% VU NT
        ≥ 20% NT
  • arrow_drop_down arrow_right D - Biotisk forringelse
    • arrow_drop_down arrow_right D1 Biotisk forringelse siste 50 år
      • Grad av biotisk forringelse(%)
        Forringet areal (%)
        ≥ 80% ≥ 50% ≥ 30% ≥ 20%
        ≥ 80% CR EN VU NT
        ≥ 50% EN VU NT
        ≥ 30% VU NT
        ≥ 20% NT
    • arrow_drop_down arrow_right D2a Biotisk forringelse kommende 50 år
      • Grad av biotisk forringelse(%)
        Forringet areal (%)
        ≥ 80% ≥ 50% ≥ 30% ≥ 20%
        ≥ 80% CR EN VU NT
        ≥ 50% EN VU NT
        ≥ 30% VU NT
        ≥ 20% NT
    • arrow_drop_down arrow_right D2b Biotisk forringelse i en 50-årsperiode
      • Grad av biotisk forringelse(%)
        Forringet areal (%)
        ≥ 80% ≥ 50% ≥ 30% ≥ 20%
        ≥ 80% CR EN VU NT
        ≥ 50% EN VU NT
        ≥ 30% VU NT
        ≥ 20% NT

Naturtypens areal

Totalareal er naturtypens kjente areal per i dag. Utbredelsesarealet er et minimum konvekst polygon som omslutter alle forekomstene av typen. Antall forekomster er antall 10 x 10 km ruter der naturtypen forekommer, og forekomstareal er 100 x antall forekomstruter. Mørketallet brukes for å justere opp anslag for arealet til et beregnet areal. Mer om areal og metode

Kjent areal (km²)/kjente forekomster Mørketall Beregnet areal km² (kjent * mørketall)
Totalareal 2 000 1 2 000
Utbredelsesareal 300 000 1 300 000
Antall forekomstruter 260 3 78 000

Slåttemyr finnes over hele landet, og med tyngdepunkt i indre og midtre deler, der det er store arealer av jordvassmyr og relativt korte avstander til bygder med garder. Flest slåttemyrer finner vi i mellomboreal og nordboreal bioklimatisk sone (RM-SO_cd), og klart oseanisk og svakt oseanisk seksjon (RM-SE_bc). Slåttemyrer i låglandet i Sør-Norge (boreonemoral og sørboreal bioklimatisk sone; RM-SO_ab) er sjeldne, spesielt på Østlandet.

Utbredelsesarealet til rik slåttemyr vil da være det meste av landet. Myrslått har hatt et stort omfang i Norge, og var en svært viktig kilde til vinterfôr for husdyra i det førindustrielle jordbruket. Flere tusen km² myr ble høstet regelmessig da omfanget var på sitt største i siste halvdel av 1800-tallet.  Det var de kalkrike jordvassmyrene som var mest ettertraktet som slåttemyr, men også de mest produktive arealene av kalkfattige og intermediære jordvassmyrer, som dekker store arealer, ble utnyttet. Lyngstad m.fl. (2016) estimerer totalarealet for slåttemyr til ca. 3000 km², og av dette anslår vi at ca. 2/3 er rik slåttemyr. 

I Naturbase er det registrert 572 lokaliteter med slåttemyr kartlagt etter DN-håndbok 13. I de fleste tilfellene er det ikke registrert om slåttemyra er fattig, intermediær eller rik, men en gjennomgang av kartlagte lokaliteter per 2019 (Bär m.fl. 2020) viser at ca. 70 % er rik slåttemyr. I tillegg er det registrert om lag 1000 forekomster av slåttemyr kartlagt etter Miljødirektoratets instruks (MI). Heller ikke her er det spesifisert mellom fattig, intermediær eller rik slåttemyr. I tillegg til registreringer i Naturbase er det registrert 26 forekomster av NiN2-kartleggingsenheten Kalkrik semi-naturlig slåttemyr i forbindelse med overvåkingsprogrammet "Arealrepresentativ naturovervåking" (ANO) (2020–2024). Dette vil i hovedsak være rik slåttemyr. Forekomster av naturtypen utgjør ofte mindre deler av en myrlokalitet, og ofte med flere forekomster per lokalitet. Det gjelder spesielt registreringene som er gjort etter MI, og mange av 10 x 10 km-rutene vil derfor inneholde flere forekomster. Ut fra dette er antallet 10 x 10 km-ruter beregnet til 260 med et mørketall på 3, da slåttemyr er dårlig kartlagt i Nord-Norge (Lyngstad m.fl. 2016, Øien m.fl. 2016). 

Regioner og havområder

Naturtypen har kjent forekomst i Østfold, Oslo og Akershus, Hedmark, Oppland, Buskerud, Vestfold, Telemark, Aust-Agder, Vest-Agder, Rogaland, Hordaland, Sogn og Fjordane, Møre og Romsdal, Sør-Trøndelag, Nordland, Troms, Finnmark og Nord-Trøndelag.

Referanser

  • Lyngstad, A., Øien, D.-I., Fandrem, M. & Moen, A. (2016). Slåttemyr i Norge. Kunnskapsstatus og innspill til handlingsplan. NTNU Vitenskapsmuseet naturhistorisk rapport 2016-3: 1-102.
  • Øien, D.-I., Fandrem, M., Lyngstad, A. & Moen, A. (2016). Myr i Nord-Norge. Kunnskapsstatus og kartleggingsbehov. NTNU Vitenskapsmuseet naturhistorisk rapport 2016-4: 1-63.
  • Moen, A. 1990. The plant cover of the boreal uplands of Central Norway. I. Vegetation ecology of Srlendet nature reserve; haymaking fens and birch woodlands. - Gunneria 63: 1-451.
  • Bär, A., Øien, D.-I. og Johansen, L. 2020. Forslag til nye definisjoner av slåttemark, slåttemyr og kystlynghei som utvlagte naturtyper basert på lokalitetskvalitet. - NIBIO Rapport 6(117): 1-42.
  • Kyrkjeeide, M.O., Evju, M., Magnussen, K., Handberg, Ø.N., Bakkestuen, V., Brandrud, T.E., Bratli, H., Dervo, B., Eide, N.E., Endrestøl, A., Gosselin, M.-P., Hanssen, O., Jacobsen, R.M., Johnsen, S.I., Larsen, B.M., Lyngstad, A., Mjelde, M., Stokke, B.G., Svalheim, E., Velle, L.G., Øien, D.-I., Schöpfer, A. og Haugland, L.M. 2023. Fra Rød til grønn: Kunnskapsgrunnlag for prioriterte arter, arter med handlingsplan og utvalgte naturtyper. - NINA Rapport 2280. Norsk institutt for naturforskning.

Sitering

Lyngstad, A., Vassvik, L. og Øien, D.-I. (26.11.2025). Våtmark: Vurdering av Kalkrik slåttemyr. Norsk rødliste for naturtyper 2025. Artsdatabanken. https://lister.artsdatabanken.no/naturtyper/2025/286. Nedlastet 26.11.2025

Utvikling

Naturtypens utvikling fra forrige revisjon.