Kalkfattig til litt kalkrik semi-naturlig våteng Semi-naturlig våteng (Våtmarkssystemer)

Beskrivelse av naturtypen

Kalkfattig til litt kalkrik semi-naturlig våteng er semi-naturlig mark med konstant høgt grunnvannspeil, og på trinn fra b til f på kalkinnholdsgradienten (LM-KA). Regelmessig tilførsel av elve- eller innsjøvatn (med mineralmateriale) gir høg jordfuktighet og relativt næringsrike forhold. Til forskjell fra kalkrik semi-naturlig våteng mangler det klart kalkkrevende arter. Våteng skiller seg fra myr ved at torv ikke dannes, og ved at bunnsjiktet er lite utviklet. Den skilles fra annen semi-naturlig eng ved konstant høgt grunnvannspeil og forekomst av arter som er tilpasset jevnt våte forhold, f.eks. mjødurt Filipendula ulmaria, myrhatt Comarum palustre og trådsiv Juncus filiformis. Semi-naturlig våteng har antakelig primært vært beita, men slått har nok også forekommet. Beita våteng og gjengroende slåttevåteng kjennetegnes av sterk tuedannelse og bløt jord.

A-kriteriet

Det finnes få opplysninger som kan gi informasjon om tilstand hos, eller utvikling av semi-naturlig våteng fra før kartlegging av naturtyper etter Miljødirektoratets instruks startet. Det er sannsynlig at mye areal er tapt, og da helst gjengrodd til en skogtype eller sumpskogtype, men en god del er nok drenert og dyrket opp eller nedbygd av flomvern og infrastruktur. Det kan tenkes at storparten av arealendringen fant sted før midten av 1970-tallet, slik at tapet de siste 50 år ikke har vært så stort, men vi kan ikke utelukke det. Moen m.fl. (2001) konkluderte med at Soleihoveng, som inngår i våteng, var noe truet, tilsvarende sårbar (VU), og at mye av forekomstene i låglandet var borte allerede den gang. Under tvil anslår vi tapet av areal til å være 20-30 % de siste 50 år, men at dette trolig vil øke til 30-50 % de neste 50 år, basert på at en stor andel forekomster er i dårlig tilstand (jf. kriterium C og D). Vi antar også at utviklingen er den samme for begge de to våtengtypene, og rødlistevurdering VU er relevant.

B-kriteriet

Ingen av B-kriteriene får betydning for rødlistinga av kalkfattig til litt kalkrik semi-naturlig våteng, da typen er vidt utbredt og har mange forekomster.

C-kriteriet

Den viktigste abiotiske kilden til forringelse av kalkfattig til litt kalkrik semi-naturlig våteng er drenering og gjødsling for oppdyrking. Om lag 60 % av forekomstene av våteng kartlagt etter Miljødirektoratets instruks (2018-2024) var i dårlig eller svært redusert tilstand. Ikke alt dette skyldes abiotisk påvirkning. Den biotiske påvirkningen (D-kriteriet) er viktigere, men forringelsen som skyldes abiotiske fohold er nok 30-50 %, og alvorlighetsgraden er høg, sannsynligvis 50-80 %. Vi vurderer at endringene som skyldes abiotiske forhold ikke vil øke framover, men omfatte 30-50 % av forekomstene, og med en grad av forringelse på 50-80 % også i de neste 50 år. Dette tilsier rødlistevurdering NT.

D-kriteriet

Forringelse som skyldes biotiske forhold er i hovedsak knyttet til gjengroing som følge av opphør av drift. Vi vurderer at denne påvirkningen omfatter minst like stor andel av forekomstene som den abiotiske påvirkningen, og er sammenlignbar med situasjonen for slåttemyr. Vi anslår derfor at 50-80 % av forekomstene er forringet, men sannsynligvis ikke >80 %. Graden av forringelse anslår vi til 50-80 %. Vi vurderer at endringene som skyldes biotiske forhold vil øke framover, men at de ikke vil omfatte mer enn 80 % av forekomstene. Graden av forringelse tror vi vil øke til >80 % i de neste 50 år. Dette tilsier rødlistevurdering EN.

Mer om karakterisering av påvirkningsfaktorer i metodeveilederen

Totalareal er naturtypens kjente areal per i dag. Utbredelsesarealet er et minimum konvekst polygon som omslutter alle forekomstene av typen. Antall forekomster er antall 10 x 10 km ruter der naturtypen forekommer. Forklaring til areal

Kalkfattig til litt kalkrik semi-naturlig våteng (fattig og intermediær våteng) forekommer over hele landet, i alle fall opp til skoggrensa, og har derfor hele landet som utbredelesareal. I Naturbase er det registrert 146 forekomster av ulike fuktengtyper ved kartlegging etter DN-håndbok 13. En god del av disse vil falle inn under definisjonen av fattig og intermediær våteng. Ved kartlegging etter Miljødirektoratets instruks er det fram til oktober 2024 registrert 1437 forekomster av Semi-naturlig våteng. Her er det ikke skilt mellom fattig, intermediær eller kalkrik våteng, men vi antar at et flertall av disse er fattig og intermediær våteng. Forekomstene er små, og dekker i gjennomsnitt et areal på 5 daa. I tillegg til Naturbase er det registrert sju forekomster av fattig og intermediær våteng i forbindelse med overvåkingsprogrammet "Arealrepresentativ naturovervåking" (2020-2024). Basert på disse opplysningene estimerer vi antallet kjente 10 x 10 km-forekomstruter til 300 med et lite mørketall på 1,25, totalt 375 ruter. Kjent totalareal beregner vi til 10 km² ut fra 5 km² kjent areal med et mørketall på 2.

• Moen, A., Alm, T., Austad, I., Kielland-Lund, J., Losvik, M. og Norderhaug, A. 2001. Kulturbetinget vegetasjon. - S. 68-105 i: Fremstad, E. og Moen, A. (red.) Truete vegetasjonstyper i Norge. NTNU Vitensk.mus. rapp. bot. Ser. 2001-4.