Rik semi-naturlig våteng

NiN-kode VK02-M020-02 Les mer om naturtypen

Klart kalkrik semi-naturlig våteng (Våtmarkssystemer)

Gjelder Fastlands-Norge med havområder

Endelig kategori og kriterium: EN D2a + D2b
Naturtypen er vurdert til sterkt truet EN for Norsk rødliste for naturtyper 2025.
Kategorien kommer av biotisk forringelse.

Kategorier og kriterier for vurderingen
  • NE
    ikke vurdert
  • LC
    uten risiko
  • DD
    datamangel
  • NT
    nær truet
  • VU
    sårbar
  • EN
    sterkt truet
  • CR
    kritisk truet
  • CO
    gått tapt

Utført av ekspertkomité for Våtmark
sist endret: mandag 10. november 2025 13:11

Beskrivelse av naturtypen

Rik semi-naturlig våteng er semi-naturlig mark med konstant høgt grunnvannspeil, og på trinn fra g til i på kalkinnholdsgradienten (KA). Regelmessig tilførsel av elve- eller innsjøvatn (med mineralmateriale) gir høg jordfuktighet og relativt næringsrike forhold. Naturtypen skilles fra Kalkfattig og litt kalkrik semi-naturlig våteng ved forekomst av kalkkrevende arter. Våteng skiller seg fra myr ved at torv ikke dannes, og ved at bunnsjiktet er lite utviklet. Den skilles fra annen semi-naturlig eng ved konstant høgt grunnvannspeil og forekomst av arter som er tilpasset jevnt våte forhold, for eksepel kvitbladtistel Cirsium heterophyllum, sumphaukeskjegg Crepis paludosa og sennegras Carex vesicaria. Semi-naturlig våteng har antakelig primært vært beita, men slått har nok også forekommet. Beita våteng og gjengroende slåttevåteng kjennetegnes av sterk tuedannelse og bløt jord. Semi-naturlig våteng med slåttepreg kan inngå i den Utvalgte naturtypen Slåttemark.

Oppsummering

A. Reduksjon i totalarealet

Det finnes få opplysninger som kan gi informasjon om tilstand hos, eller utvikling av semi-naturlig våteng fra før kartlegging av naturtyper etter Miljødirektoratets instruks startet. Det er sannsynlig at mye areal er tapt, og da helst gjengrodd til en skogtype eller sumpskogtype, men en god del er nok drenert og dyrket opp eller nedbygd av flomvern og infrastruktur. Det kan tenkes at storparten av arealendringen fant sted før midten av 1970-tallet, slik at tapet de siste 50 år ikke har vært så stort, men vi kan ikke utelukke det. Moen m.fl. (2001) konkluderte med at Soleihoveng, som inngår i våteng, var noe truet, tilsvarende sårbar (VU), og at mye av forekomstene i låglandet var borte allerede den gang. Under tvil anslår vi tapet av areal til å være  20–30 % de siste 50 år, men at dette trolig vil øke til 30–50 % de neste 50 år, basert på at en stor andel forekomster er i dårlig tilstand (jamfør kriterium C og D). Vi antar også at utviklingen er den samme for begge de to våtengtypene, og rødlistevurdering VU er relevant.

B. Begrenset geografisk utbredelse

Ingen av B-kriteriene får betydning for rødlistinga av rik semi-naturlig våteng, da typen er vidt utbredt og har mange forekomster.

C. Abiotisk forringelse

Den viktigste abiotiske kilden til forringelse av rik semi-naturlig våteng er drenering og gjødsling for oppdyrking. Om lag 60 % av forekomstene av våteng kartlagt etter Miljødirektoratets instruks (2018–2024) var i dårlig eller svært redusert tilstand. Ikke alt dette skyldes abiotisk påvirkning. Den biotiske påvirkningen (D-kriteriet) er viktigere, men forringelsen som skyldes abiotiske fohold er nok 30–50 %, og alvorlighetsgraden er høg, sannsynligvis 50–80 %. Vi vurderer at endringene som skyldes abiotiske forhold ikke vil øke framover,men omfatte 30–50 % av forekomstene, og med en grad av forringelse på 50–80 % også i de neste 50 år. Dette tilsier rødlistevurdering NT.

D. Biotisk forringelse

Forringelse som skyldes biotiske forhold er i hovedsak knyttet til gjengroing som følge av opphør av drift. Vi vurderer at denne påvirkningen omfatter minst like stor andel av forekomstene som den abiotiske påvirkningen, og er sammenlignbar med situasjonen for slåttemyr. Vi anslår derfor at 50–80 % av forekomstene er forringet, men sannsynligvis ikke >80 %. Graden av forringelse anslår vi til 50–80 %. Vi vurderer at endringene som skyldes biotiske forhold vil øke framover, men at de ikke vil omfatte mer enn 80 % av forekomstene. Graden av forringelse tror vi vil øke til >80 % i de neste 50 år. Dette tilsier rødlistevurdering EN.

Påvirkningsfaktorer

Nedenfor listes det opp forskjellige påvirkningsfaktorer som kan gi utslag for rødlisting av naturtypen.
Mer om karakterisering av påvirkningsfaktorer i metodeveilederen

  • Påvirkning på habitat

    • Landbruk

      • Opphørt/redusert drift

        Omfang
        Majoriteten av arealet påvirkes (50-90%)

        Alvorlighetsgrad
        Langsom, men signifikant, reduksjon (< 20% over 10 år)

        Tidsrom
        Pågående

      • Jordbruk

        • Oppdyrking

          Omfang
          Minoriteten av arealet påvirkes (<50%)

          Alvorlighetsgrad
          Rask reduksjon i areal (> 20% over 10 år)

          Tidsrom
          Pågående

        • Drenering (grøfting)

          Omfang
          Minoriteten av arealet påvirkes (<50%)

          Alvorlighetsgrad
          Langsom, men signifikant, reduksjon (< 20% over 10 år)

          Tidsrom
          Pågående

    • Habitatpåvirkning på ikke landbruksarealer (terrestrisk)

      • Utbygging/utvinning

        Omfang
        Minoriteten av arealet påvirkes (<50%)

        Alvorlighetsgrad
        Rask reduksjon i areal (> 20% over 10 år)

        Tidsrom
        Pågående

    • Habitatpåvirkning i limnisk miljø

      • Vannløpsendring (flomhindring, kanalisering, utretting, moloer, terskler mm.)

        Omfang
        En ubetydelig del av arealet påvirkes

        Alvorlighetsgrad
        Rask reduksjon i areal (> 20% over 10 år)

        Tidsrom
        Pågående

Gjengroing etter opphør av beite eller slått er den viktigste påvirkningsfaktoren i våteng. Dette har ført til, og fører til, gjengroing og tap av areal etter som våtenga går over til sumpskog eller en annen fuktig skogtype. Drenering og gjødsling for oppdyrking har også vært en viktig påvirkning, og har ført til tap av areal. Noe areal har også gått tapt i forbindelse med bygging av flomvern og infrastruktur.

Vurderingskriteriene

  • Utslagsgivende kriterier

    Kriteriet som gir høyeste risikokategori blir utslagsgivende for naturtypen

    Alle kriterier
  • arrow_drop_down arrow_right A - Reduksjon i totalarealet

    Reduksjon av naturtypens totalareal i løpet av en 50-årsperiode

    • arrow_drop_down arrow_right A1 Reduksjon siste 50 år

      • NT
        nær truet ≥ 20%
      • VU
        sårbar ≥ 30%
      • EN
        sterkt truet ≥ 50%
      • CR
        kritisk truet ≥ 80%
    • arrow_drop_down arrow_right A2a Reduksjon kommende 50 år

      • NT
        nær truet ≥ 20%
      • VU
        sårbar ≥ 30%
      • EN
        sterkt truet ≥ 50%
      • CR
        kritisk truet ≥ 80%
    • arrow_drop_down arrow_right A2b Reduksjon i en 50-årsperiode (fortid, nåtid, fremtid)

      • NT
        nær truet ≥ 20%
      • VU
        sårbar ≥ 30%
      • EN
        sterkt truet ≥ 50%
      • CR
        kritisk truet ≥ 80%
    • arrow_drop_down arrow_right Konklusjon for A-kriteriet

      VU sårbar

  • arrow_drop_down arrow_right B - Begrenset geografisk utbredelse

    Utbredelsesareal i dag (B1) eller antall 10 × 10 km ruter hvor naturtypen finnes i dag (B2). Minst ett av underkriteriene a-c må være angitt for at kategorien B1 og/eller B2 skal gjelde.

    • arrow_drop_down arrow_right B1 Utbredelsesareal

      • LC
        uten risiko
    • arrow_drop_down arrow_right B1a Pågående nedgang i areal eller kvalitet
      • circle i. areal
      • circle ii. kvalitet
      • circle iii. interaksjoner
      • circle iv. trolig pågående nedgang i kvalitet eller areal
    • arrow_drop_down arrow_right B1b Påvirkningsfaktor som medfører nedgang i areal eller kvalitet
      • circle antatt eller kjent
    • arrow_drop_down arrow_right B1c Antall lokaliteter/trusler

      • NT
        nær truet
      • VU
        sårbar ant lok ≤ 10
      • EN
        sterkt truet ant lok ≤ 5
      • CR
        kritisk truet ant lok 1
      • arrow_drop_down arrow_right Konklusjon for B1-kriteriet

        LC uten risiko

    • arrow_drop_down arrow_right B2 Antall 10 x 10 km forekomstruter

      • LC
        uten risiko
    • arrow_drop_down arrow_right B2a Pågående nedgang i areal eller kvalitet
      • circle i. areal
      • circle ii. kvalitet
      • circle iii. interaksjoner
      • circle iv. trolig pågående nedgang i kvalitet eller areal
    • arrow_drop_down arrow_right B2b Påvirkningsfaktor som medfører nedgang i areal eller kvalitet
      • circle antatt eller kjent
    • arrow_drop_down arrow_right B2c Antall lokaliteter/trusler

      • NT
        nær truet
      • VU
        sårbar ant lok ≤ 10
      • EN
        sterkt truet ant lok ≤ 5
      • CR
        kritisk truet ant lok 1
      • arrow_drop_down arrow_right Konklusjon for B2-kriteriet

        LC uten risiko

    • arrow_drop_down arrow_right B3 Trusseldefinerte lokaliteter
      • VU
        sårbar < 5 lokaliteter
      • NT
        nær truet < 10 lokaliteter
      • arrow_drop_down arrow_right Konklusjon for B3-kriteriet

        NE ikke vurdert

  • arrow_drop_down arrow_right C - Abiotisk forringelse

    Andel av totalarealet som er forringet, og graden av forringelse, basert på endring i en abiotisk variabel, i løpet av en vurderingsperiode på 50 år.

    • arrow_drop_down arrow_right C1 Abiotisk forringelse siste 50 år
      • Grad av abiotisk forringelse (%)
        Forringet areal (%)
        ≥ 80% ≥ 50% ≥ 30% ≥ 20%
        ≥ 80% CR EN VU NT
        ≥ 50% EN VU NT
        ≥ 30% VU NT
        ≥ 20% NT
    • arrow_drop_down arrow_right C2a Abiotisk forringelse kommende 50 år
      • Grad av abiotisk forringelse (%)
        Forringet areal (%)
        ≥ 80% ≥ 50% ≥ 30% ≥ 20%
        ≥ 80% CR EN VU NT
        ≥ 50% EN VU NT
        ≥ 30% VU NT
        ≥ 20% NT
    • arrow_drop_down arrow_right C2b Abiotisk forringelse i en 50-årsperiode
      • Grad av abiotisk forringelse (%)
        Forringet areal (%)
        ≥ 80% ≥ 50% ≥ 30% ≥ 20%
        ≥ 80% CR EN VU NT
        ≥ 50% EN VU NT
        ≥ 30% VU NT
        ≥ 20% NT
  • arrow_drop_down arrow_right D - Biotisk forringelse
    • arrow_drop_down arrow_right D1 Biotisk forringelse siste 50 år
      • Grad av biotisk forringelse(%)
        Forringet areal (%)
        ≥ 80% ≥ 50% ≥ 30% ≥ 20%
        ≥ 80% CR EN VU NT
        ≥ 50% EN VU NT
        ≥ 30% VU NT
        ≥ 20% NT
    • arrow_drop_down arrow_right D2a Biotisk forringelse kommende 50 år
      • Grad av biotisk forringelse(%)
        Forringet areal (%)
        ≥ 80% ≥ 50% ≥ 30% ≥ 20%
        ≥ 80% CR EN VU NT
        ≥ 50% EN VU NT
        ≥ 30% VU NT
        ≥ 20% NT
    • arrow_drop_down arrow_right D2b Biotisk forringelse i en 50-årsperiode
      • Grad av biotisk forringelse(%)
        Forringet areal (%)
        ≥ 80% ≥ 50% ≥ 30% ≥ 20%
        ≥ 80% CR EN VU NT
        ≥ 50% EN VU NT
        ≥ 30% VU NT
        ≥ 20% NT

Naturtypens areal

Totalareal er naturtypens kjente areal per i dag. Utbredelsesarealet er et minimum konvekst polygon som omslutter alle forekomstene av typen. Antall forekomster er antall 10 x 10 km ruter der naturtypen forekommer, og forekomstareal er 100 x antall forekomstruter. Mørketallet brukes for å justere opp anslag for arealet til et beregnet areal. Mer om areal og metode

Kjent areal (km²)/kjente forekomster Mørketall Beregnet areal km² (kjent * mørketall)
Totalareal 2,5 2 5
Utbredelsesareal 300 000 1 300 000
Antall forekomstruter 150 1,3 19 500

Rik semi-naturlig våteng forekommer over hele landet, i alle fall opp til skoggrensa, og har derfor hele landet som utbredelesareal. I Naturbase er det registrert 146 forekomster av ulike fuktengtyper ved kartlegging etter DN-håndbok 13. En god del av disse vil falle inn under definisjonen av rik våteng. Ved kartlegging etter Miljødirektoratets instruks er det fram til oktober 2024 registrert 1437 forekomster av Semi-naturlig våteng. Her er det ikke skilt mellom fattig, intermediær eller rik våteng, men vi antar at et mindretall av disse er rik våteng. Forekomstene er små, og dekker i gjennomsnitt et areal på 5 daa. I tillegg til Naturbase er det registrert seks forekomster av intermediær våteng i forbindelse med overvåkingsprogrammet "Arealrepresentativ naturovervåking" (ANO) (2020–2024). Basert på disse opplysningene estimerer vi antallet kjente 10 x 10 km-forekomstruter til 150 med et lite mørketall på 1,3, totalt 195 ruter. Totalareal beregner vi til 5 km² ut fra et kjent areal på 2,5 km² og med et mørketall på 2.

Regioner og havområder

Naturtypen har kjent forekomst i Østfold, Oslo og Akershus, Hedmark, Oppland, Buskerud, Vestfold, Telemark, Aust-Agder, Vest-Agder, Rogaland, Hordaland, Sogn og Fjordane, Møre og Romsdal, Sør-Trøndelag, Nordland, Troms, Finnmark og Nord-Trøndelag.

Referanser

  • Moen, A., Alm, T., Austad, I., Kielland-Lund, J., Losvik, M. og Norderhaug, A. 2001. Kulturbetinget vegetasjon. - S. 68-105 i: Fremstad, E. og Moen, A. (red.) Truete vegetasjonstyper i Norge. NTNU Vitensk.mus. rapp. bot. Ser. 2001-4.

Sitering

Lyngstad, A., Vassvik, L. og Øien, D.-I. (26.11.2025). Våtmark: Vurdering av Klart kalkrik semi-naturlig våteng. Norsk rødliste for naturtyper 2025. Artsdatabanken. https://lister.artsdatabanken.no/naturtyper/2025/288. Nedlastet 26.11.2025

Utvikling

Naturtypens utvikling fra forrige revisjon.