Moderat kalkrik fast strandkant-innsjøbunn Eufotisk fast innsjøbunn (Innsjøbunnsystemer)

Beskrivelse av naturtypen

Naturtypen omfatter beltet med fast bunn fra vannstrandsbeltet (DL_0) og ned til og med mosebelte (DL_de) i moderat kalkrike innsjøer, dvs. innsjøbunn med vann som har kalkinnhold mellom 4 - og 20 mg Ca/L. Naturtypen omfatter innsjøbunn som består av både eksponert og beskyttet strandkant, og bunnen ned til kompensasjonsdypet.  Strandkanten, som også kalles hydrolittoralbelte, kan tørrlegges i perioder, mens plantebeltet vil ha permanent vann. Strandkanten er ofte helt uten vegetasjon. Bunnen består av fast fjell eller blokker som vind eller strømninger ikke greier å flytte på. Det betyr ofte stein som er større enn 64 mm i innsjøer med lite bølgepåvirking, blokk og til fast fjell. I den eksponerte strandkanten vil den dominerende kornstørrelsen være større enn 256 mm for å bli regnet som fastbunn. Her vil bølgeeksponeringen ofte vaske ut finsedimentene i vannstrandsbeltet. I innsjøer hvor fastbunnen har sin opprinnelse i fluviale prosesser, er ofte stein og blokker avrundet. Kalkrik berggrunn og løsmasseavsetninger i nedbørfeltet, typisk med fyllitt, leirskifer, grønnstein eller grønnskifer, kan gi grunnlag for denne naturtypen. Kan forekomme sammensatt med kalkrike utforminger av NA-LA02 Eufotisk innsjø-sedimentbunn, spesielt i dypere partier nedenfor strandbelte.

Datagrunnlaget for innsjøer bygger på modellert kalkinnhold < 4 mg, 4- 20 mg og > 20 mg Ca/l) i stillestående vann fra N5 større enn 250 m2, fordelt på biogeografiske soner (Bakkestuen m.fl. 2025). For alle innsjøene er det beregnet en arealbruksindeks som oppsummerer fysiske påvirkninger (Erikstad m.fl. 2023). For de limniske vurderingsenheterne for innsjøbunn er arealbruksindeksen for kartleggingsenhetene i hver innsjø vektet mot areal og summert til en samlet påvirkning. Arealer med arealbruksindeks mindre eller lik 2 er antatt å være upåvirket, mens arealer med arealbruksindeks større enn 2 er påvirket. Påvirkede arealer er grunnlaget for å beregne andel forringet areal. Graden av forringelse beregnes fra den summerte arealbruksindeksen for vurderingsenhetene i en innsjø, delt på maksimal skår for arealbruksindeksen (som er 13).

Vurderingsenheten Moderat kalkrik fast strandkant-innsjøbunn inngår i moderat kalkrike innsjøer, som utgjør ca. 24 % av totalt innsjøareal i Norge. Vurderingsenheten er særlig påvirket av eutrofiering og vassdragsregulering, samt utbygging og nedbygging (særlig de mindre lokalitetene). Basert på infrastrukturindeksen er andel forringet areal for naturtypen vurdert til 54%, mens grad av biologisk forringelse er anslått til 53%, hvilket tilsier at vurderingsenheten vurderes som sårbar (VU) i henhold til C-kriteriet. De store innsjøene, særlig på Østlandet (eks. Mjøsa, Randsfjorden), som alle er moderat kalkrike, gir mange punkter på infrastrukindeksen og trekker påvirket areal uforholdsmessig opp. Dessuten viser infrastrukturindeksen avmoderat kalkrike innsjøer allesoner unntatt boreonemoral og sørboreal sone er livskraftig. Vi har derfor foretatt en nedgradering av forringet areal til >20. Eutrofiering er ikke inkludert i infrastrukturindeksen, men dette slår sannsynligvis ikke like skjevt ut som for svært kalkrike innsjøer. Vi foretar derfor ingen vurderingsendringer i forhold til eutrofiering. Moderat kalkrik fast strandkant-innsjøbunn er vurdert til kategorien livskraftig (LC) i henhold til C-kriteriet.

Mer om karakterisering av påvirkningsfaktorer i metodeveilederen

Totalareal er naturtypens kjente areal per i dag. Utbredelsesarealet er et minimum konvekst polygon som omslutter alle forekomstene av typen. Antall forekomster er antall 10 x 10 km ruter der naturtypen forekommer. Forklaring til areal

Moderat kalkrik fast strandkant-innsjøbunn inngår i moderat kalkrike innsjøer, som finnes over hele landet innsjøer i områder med moderat kalkrik berggrunn som fyllitt, gabbro, amfibolitt, leirskifer, grønnstein eller grønnskifer tilhørende løsmasser i nedbørfeltet. Det samlede arealet for moderat kalkrike innsjøer større enn 0,0025 kvkm, som ikke er sterkt endret, er beregnet til 2 802 kvkm.

Se Bakkestuen m.fl. 2025 for arealberegning og vurdering av tilstand.

• Bakkestuen, V., Dervo, B.K., Erikstad, L., Velle, G. & Mjelde, M. 2025. Modellering av limniske naturtyper og metode for beregning av påvirkning i ferskvann og brakkvann. NINA Rapport 2595. Norsk institutt for naturforskning. ISBN: 978-82-426-5413-7.