- Rødlista for naturtyper 2025 >
- Moderat kalkrik innsjø-sedimentbunn av silt til stein i strandkant og plantebeltet i mellom- og høyalpine og -arktiske soner
-
Rødlista for naturtyper 2025 keyboard_arrow_right
- Har du utfyllende kunnskap om naturtyper? keyboard_arrow_right
- Hvilke naturtyper blir vurdert, og hvorfor? keyboard_arrow_right
- Hvem utfører vurderingene? keyboard_arrow_right
- Vurderingsområder keyboard_arrow_right
- Hvordan har vi gjennomført rødlistevurderingene? keyboard_arrow_right
- Oversettelse mellom NiN-versjoner keyboard_arrow_right
- Vurdering av naturtyper i ferskvann keyboard_arrow_right
- Slik gir du innspill på foreløpige vurderinger keyboard_arrow_right
Moderat kalkrik innsjø-sedimentbunn av silt til stein i strandkant og plantebeltet i mellom- og høyalpine og -arktiske soner Eufotisk innsjø-sedimentbunn (Innsjøbunnsystemer)
Gi innspill til vurderingen nederst på siden
Utført av ekspertkomité for Ferskvann
sist endret: onsdag 23. april 2025 15:10
Endelig kategori og kriterium: LC
Naturtypen er vurdert til uten risiko LC for Norsk rødliste for naturtyper 2025.
-
NEikke vurdert
-
LCuten risiko
-
DDdatamangel
-
NTnær truet
-
VUsårbar
-
ENsterkt truet
-
CRkritisk truet
-
COgått tapt
Beskrivelse av naturtypen
Naturtypen omfatter beltet med sedimentbunn (DK_BCD) fra vannstrandsbeltet (DL_0) og ned til og med mosebelte (DL_de) i moderat kalkrike innsjøer, dvs. innsjøbunn med vann som har kalkinnhold mellom 4 - 20 mg Ca/L. Strandkanten, som også kalles hydrolittoralbelte (DL_0a), kan tørrlegges i perioder, mens plante- og mosebeltet (DL_bcde) vil ha permanent vann. Stranda ligger i tilknytning til grunne partier i en innsjø, og er ofte vegetasjonsfri der den er bølgeeksponert. Karplantebeltet (DL_bc) utgjør den største delen av plantebeltet og inneholder ofte kortskudds- (isoetider) og langskuddsplanter (elodeider). Kalkrik berggrunn og løsmasseavsetninger i nedbørfeltet, typisk med fyllitt, leirskifer, grønnstein eller grønnskifer, kan gi grunnlag for denne naturtypen.
Oppsummering
Datagrunnlaget for innsjøer bygger på modellert kalkinnhold < 4 mg, 4- 20 mg og > 20 mg Ca/l) i stillestående vann fra N5 større enn 250 m2, fordelt på biogeografiske soner (Bakkestuen m.fl. 2025). For alle innsjøene er det beregnet en arealbruksindeks som oppsummerer fysiske påvirkninger (Erikstad m.fl. 2023). For de limniske vurderingsenheterne for innsjøbunn er arealbruksindeksen for kartleggingsenhetene i hver innsjø vektet mot areal og summert til en samlet påvirkning. Arealer med arealbruksindeks mindre eller lik 2 er antatt å være upåvirket, mens arealer med arealbruksindeks større enn 2 er påvirket. Påvirkede arealer er grunnlaget for å beregne andel forringet areal. Graden av forringelse beregnes fra den summerte arealbruksindeksen for vurderingsenhetene i en innsjø, delt på maksimal skår for arealbruksindeksen (som er 13).
Vurderingsenheten Moderat kalkrik innsjø-sedimentbunn av silt til stein i strandkant og plantebeltet i mellom- og høyalpine og -arktiske soner inngår i moderat kalkrike innsjøer i mellom- og høyalpine og -arktiske soner. Typen er noe påvirket av vassdragsregulering. Basert på infrastrukturindeksen (som også inkluderer lavalpin sone) er andel forringet areal for naturtypen vurdert til 8%, mens grad av biologisk forringelse er anslått til 53%, hvilket tilsier at vurderingsenheten Moderat kalkrik innsjø-sedimentbunn av silt til stein i strandkant og plantebeltet i mellom- og høyalpine og -arktiske soner vurderes som uten risiko (LC) i henhold til C-kriteriet.
Påvirkningsfaktorer
Mer om karakterisering av påvirkningsfaktorer i metodeveilederen
Påvirkningsfaktor | Tidspunkt | Omfang | Alvorlighetsgrad |
---|---|---|---|
Påvirkning på habitat | Pågående | En ubetydelig del av arealet påvirkes | Ubetydelig/ingen nedgang |
Moderat kalkrik innsjø-sedimentbunn av silt til stein i strandkant og plantebeltet i mellom- og høyalpine og -arktiske soner er noe påvirkning av habitatendringer.
Vurderingskriteriene
- Utslagsgivende kriterier Alle kriterier
-
A - Reduksjon i totalarealet
Reduksjon av naturtypens totalareal i løpet av en 50-årsperiode
A1 Reduksjon siste 50 år LC A2a Reduksjon kommende 50 år NE A2b Reduksjon i en 50-årsperiode (fortid, nåtid, fremtid) NE Konklusjon LC -
B - Begrenset geografisk utbredelse
Utbredelsesareal i dag (B1) eller antall 10 × 10 km ruter hvor naturtypen finnes i dag (B2). Minst ett av underkriteriene a-c må være angitt for at kategorien B1 og/eller B2 skal gjelde.
B1 Utbredelsesareal LC B1a Pågående nedgang i areal eller kvalitet B1b Påvirkningsfaktor som medfører nedgang i areal eller kvalitet B1c Antall lokaliteter/trusler Konklusjon LC B2 Antall 10 x 10 km forekomstruter LC B2a Pågående nedgang i areal eller kvalitet B2b Påvirkningsfaktor som medfører nedgang i areal eller kvalitet B2c Antall lokaliteter/trusler Konklusjon LC B3 Trusseldefinerte lokaliteter Konklusjon NE -
C - Abiotisk forringelse
Andel av totalarealet som er forringet, og graden av forringelse, basert på endring i en abiotisk variabel, i løpet av en vurderingsperiode på 50 år.
C1 Andel av totalareal forringet siste 50 år < 20 % C1 Grad av abiotisk forringelse siste 50 år ≥ 50 % Konklusjon LC C2a Andel av totalareal forringet kommende 50 år NE C2a Grad av abiotisk forringelse kommende 50 år NE Konklusjon NE C2b Andel av totalareal forringet i en 50-årsperiode (fortid, nåtid og fremtid) NE C2b Grad av abiotisk forringelse i en 50-årsperiode (fortid, nåtid og fremtid) NE Konklusjon NE -
D - Biotisk forringelse
Andel av totalarealet som er forringet, og graden av forringelse, basert på endring i en biotisk variabel, i løpet av en vurderingsperiode på 50 år.
D1 Andel av totalareal forringet siste 50 år NE D1 Grad av biotisk forringelse siste 50 år NE Konklusjon NE D2a Andel av totalareal forringet kommende 50 år NE D2a Grad av biotisk forringelse kommende 50 år NE Konklusjon NE D2b Andel av totalareal forringet i en 50-årsperiode (fortid, nåtid og fremtid) NE D2b Grad av biotisk forringelse i en 50-årsperiode (fortid, nåtid og fremtid) NE Konklusjon NE -
E - Kvantitativ risikoanalyse
Angir den estimerte sannsynligheten for at økosystemet går tapt
E Kvantitativ risikoanalyse NE
Naturtypens areal
Totalareal er naturtypens kjente areal per i dag. Utbredelsesarealet er et minimum konvekst polygon som omslutter alle forekomstene av typen. Antall forekomster er antall 10 x 10 km ruter der naturtypen forekommer. Forklaring til areal
Kjent areal km² | Mørketall | Beregnet areal km² (kjent * mørketall) | |
---|---|---|---|
Totalareal | |||
Utbredelsesareal | |||
Antall forekomster |
Moderat kalkrik innsjø-sedimentbunn av silt til stein i strandkant og plantebeltet i mellom- og høyalpine og -arktiske soner er stort sett knyttet til høyfjellet i sentrale fjellområder i Sør-Norge og indre strøk av Trøndelag, Nordland og Troms, samt ytterkysten av nord-Finnmark. Se Bekkestuen m.fl. 2025 for arealberegning og vurdering av tilstand.
Moderat kalkrik innsjø-sedimentbunn av silt til stein i strandkant og plantebeltet i mellom- og høyalpine og -arktiske soner inngår i moderat kalkrike innsjøer. Disse finnes i alpin sone i sentrale fjellområder i Sør-Norge og indre og høyereliggende strøk av Nordland, Troms og Finnmark med moderat kalkrik berggrunn som fyllitt, gabbro, amfibolitt, leirskifer, grønnstein eller grønnskifer tilhørende løsmasser i nedbørfeltet. Det samlede arealet for moderat kalkrike innsjøer større enn 0,0025 kvkm i alpin sone, som ikke er sterkt endret, er beregnet til 650 kvkm.
Se Bakkestuen m.fl. 2025 for arealberegning og vurdering av tilstand.
Regioner og havområder
Region | Forekomst |
---|---|
Østfold | |
Oslo og Akershus | |
Hedmark | x |
Oppland | x |
Buskerud | x |
Vestfold | |
Telemark | x |
Aust-Agder | |
Vest-Agder | x |
Rogaland | |
Hordaland | x |
Sogn og Fjordane | x |
Møre og Romsdal | x |
Sør-Trøndelag | x |
Nord-Trøndelag | x |
Nordland | x |
Troms | x |
Finnmark | x |
Svalbard landområder | |
Skagerrak | |
Nordsjøen | |
Norskehavet | |
Jan Mayen med kystnære øyer | |
Barentshavet | |
Grønlandshavet | |
Svalbard kystområder | |
Polhavet |
Referanser
- Bakkestuen, V., Dervo, B.K., Erikstad, L., Velle, G. & Mjelde, M. 2025. Modellering av limniske naturtyper og metode for beregning av påvirkning i ferskvann og brakkvann. NINA Rapport 2595. Norsk institutt for naturforskning. ISBN: 978-82-426-5413-7.
Sitering
Dervo, B., Mjelde, M. og Velle, G. (alfabetisk) (2025). Ferskvann. Norsk rødliste for naturtyper 2025. Artsdatabanken, Trondheim. (2025). Moderat kalkrik innsjø-sedimentbunn av silt til stein i strandkant og plantebeltet i mellom- og høyalpine og -arktiske soner https://lister.artsdatabanken.no/naturtyper/2025/300. Nedlastet 12.05.2025
Tilbakemelding på vurderingen
Registrer navn og e-postadresse for å få tilsendt en gyldig lenke for å sende tilbakemelding.
LA02-M020-04
Anvendte variabler:
-
Bioklimatiske soner RM-SO
- Mellomalpin/mellomarktisk sone
- Høyalpin/nordarktisk sone