Kalkrik innsjø-sedimentbunn av leire i strandkant og karplantebelte i boreonemoral og sørboreal sone Eufotisk innsjø-sedimentbunn (Innsjøbunnsystemer)

Beskrivelse av naturtypen

Naturtypen omfatter sonen med leire (DK_A) fra strandkanten og så langt ned mot dypet som planter vokser (kompensasjonsdypet, DL_e). Denne kartleggingsenheten tørrlegges periodevis i de øvre deler (strandkanten), men svært sjelden eller aldri i den nederste sonen (plantebelte), fordi denne ligger under normal lavvannstand og inneholder ofte vannplanter. Marine løsmasseavsetninger i nedbørfelt med leire kan gi grunnlag for denne naturtypen.

Vurderingsenheten kan forekommer i kalksjøer, og vil da være en utvalgt naturtype.

Datagrunnlaget for innsjøer bygger på modellert kalkinnhold < 4 mg, 4- 20 mg og > 20 mg Ca/l) i stillestående vann fra N5 større enn 250 m2, fordelt på biogeografiske soner (Bakkestuen m.fl. 2025). For alle innsjøene er det beregnet en arealbruksindeks som oppsummerer fysiske påvirkninger (Erikstad m.fl. 2023). For de limniske vurderingsenheterne for innsjøbunn er arealbruksindeksen for kartleggingsenhetene i hver innsjø vektet mot areal og summert til en samlet påvirkning. Arealer med arealbruksindeks mindre eller lik 2 er antatt å være upåvirket, mens arealer med arealbruksindeks større enn 2 er påvirket. Påvirkede arealer er grunnlaget for å beregne andel forringet areal. Graden av forringelse beregnes fra den summerte arealbruksindeksen for vurderingsenhetene i en innsjø, delt på maksimal skår for arealbruksindeksen (som er 13).

Vurderingsenheten Kalkrik innsjø-sedimentbunn av leire i strandkant og karplantebelte i boreonemoral og sørboreal sone inngår i svært kalkrike innsjøer i boreonemoral og sørboreal sone. Typen er særlig påvirket av eutrofiering, samt utbygging og nedbygging (særlig i små svært kalkrike vannforekomster). Basert på infrastrukturindeksen er andel forringet areal for naturtypen vurdert til 73%, mens grad av biologisk forringelse er anslått til 31%, hvilket tilsier at vurderingsenheten vurderes som nær truet (NT) i henhold til C-kriteriet. Eutrofiering, som er den klart største påvirkningen for kalksjøer, er ikke inkludert i infrastrukturindeksen. Beregning vha. trofiindeksen for vannplanter, som benyttes i vannforskriften, viser at 69 % av innsjøene havner i moderat eller dårligere tilstand. Det er derfor grunnlag for å øke graden av forringelse for C-kriteriet til ≥ 50 %. Vurderingen er basert på arealberegninger med infrastrukturindeksen og ekspertskjønn med bakgrunn i data analysert iht. vannforskriften. Svært kalkrike innsjøer utgjør 1 % av alt innsjøareal i Norge, og lokalitetene særlig i boreonemoral og sørboreal sone ligger i områder hvor det foregår stor jordbruksaktivitet, i tillegg til at flere av områdene er bebygd. Kalkrik innsjø-sedimentbunn av leire i strandkant og karplantebelte i boreonemoral og sørboreal sone er vurdert til kategorien sårbar (VU) i henhold til C-kriteriet.

Mer om karakterisering av påvirkningsfaktorer i metodeveilederen

Totalareal er naturtypens kjente areal per i dag. Utbredelsesarealet er et minimum konvekst polygon som omslutter alle forekomstene av typen. Antall forekomster er antall 10 x 10 km ruter der naturtypen forekommer. Forklaring til areal

Kalkrik innsjø-sedimentbunn av leire i strandkant og karplantebelte i boreonemoral og sørboreal sone forekommer under marin grense i lavereliggende indre strøk på Østlandet, langs kysten fra Østfold og nord til nordre Nordland, men med spredt forekomst på nordre Vestland og i Nordland. Se Bakkestuen m.fl. 2025 for arealberegning og vurdering av tilstand.

• Bakkestuen, V., Dervo, B.K., Erikstad, L., Velle, G. & Mjelde, M. 2025. Modellering av limniske naturtyper og metode for beregning av påvirkning i ferskvann og brakkvann. NINA Rapport 2595. Norsk institutt for naturforskning. ISBN: 978-82-426-5413-7.