- Rødlista for naturtyper 2025 >
- Blåbær-bærlyngskog , dominert av bartrær, i boreonemoral og sørboreal sone og sterkt oseanisk seksjon
-
Rødlista for naturtyper 2025 keyboard_arrow_right
- Har du utfyllende kunnskap om naturtyper? keyboard_arrow_right
- Hvilke naturtyper blir vurdert, og hvorfor? keyboard_arrow_right
- Hvem utfører vurderingene? keyboard_arrow_right
- Vurderingsområder keyboard_arrow_right
- Hvordan har vi gjennomført rødlistevurderingene? keyboard_arrow_right
- Oversettelse mellom NiN-versjoner keyboard_arrow_right
- Vurdering av naturtyper i ferskvann keyboard_arrow_right
- Slik gir du innspill på foreløpige vurderinger keyboard_arrow_right
Blåbær-bærlyngskog , dominert av bartrær, i boreonemoral og sørboreal sone og sterkt oseanisk seksjon Fastmarksskogsmark (Fastmarkssystemer)
Gi innspill til vurderingen nederst på siden
Utført av ekspertkomité for Fastmark
sist endret: lørdag 10. mai 2025 10:14
Endelig kategori og kriterium: LC
Naturtypen er vurdert til uten risiko LC for Norsk rødliste for naturtyper 2025.
-
NEikke vurdert
-
LCuten risiko
-
DDdatamangel
-
NTnær truet
-
VUsårbar
-
ENsterkt truet
-
CRkritisk truet
-
COgått tapt
Beskrivelse av naturtypen
Sørlig frisk og fattig oseanisk barskog opptrer på kalkfattig mark i boreonemoral og sørboreal sone. Vurderingsenheten inkluderer både bærlyngskog, blåbærskog og blåbær-fuktskog. Vanlige treslag er furu og gran (innenfor granas naturlige utbredelsesområde), men boreale lauvtrær som bjørk, rogn og selje og edellauvtrær som hassel, svartor og eik kan inngå. Fattige utforminger av boreonemoral regnskog, inkludert kystfuruskog og grandominert regnskog kan inngå i vurderingsenheten.
Oppsummering
A-kriteriet
Vurderingsenheten vokser både på lav og middels produktiv mark og det er sannsynlig at deler av de mer produktive friske barskogene tidlig er tapt til jordbruksproduksjon. Mye av dette er vurdert å ligge utenfor vurderingsperioden (før 1975), men det har også vært noe arealtap knyttet til nydyrking og etablering av beiteareal i vurderingsperioden (data fra Landsskogtakseringen). Arealtapet er samlet vurdert til om lag 15% i vurderingsperiode nåtid Dette er under grensen for NT etter A-kriteriet.
B-kriteriet
Utbredelsesareal og antall forekomstruter overskrider terskelverdi for NT etter B-kriteriet.
C/D-kriteriet
Det drives lite kommersielt skogbruk i denne vurderingsenheten, og om lag 5 % av arealet er vurdert avvirket i vurderingsperiode nåtid. Arealtapet (100 % forringelse) fra utbygging, omdisponering og skogbrukstiltak som gir arealtap er vurdert til om lag 15 % i vurderingsperiode nåtid (1985-2035). Samlet forringelse og arealtap med over 50 % forringelse vurderes dermed å påvirke om lag 20 % vurderingsenhetens areal. Totalt nedfall av nitrogen er redusert over tid (Austnes ml. 2023), men kan fortsatt ha en negativ påvirkning på epifyttfloraen av lav i de oseaniske skogene. Nitrogenforurensing er vurdert å påvirke en stor arealandel av de oseaniske barskogene, men graden av forringelse på økosystemet på grunn av dette er trolig under 20 %. Vurderingsenheten ligger under kriteriene for NT.
E-kriteriet
Det er ikke gjort en kvantitativ vurdering av sannsynlighet for at økosystemet skal gå tapt.
Konklusjon
Sørlig, frisk og fattig oseanisk barskog er vurdert til å være uten risiko for å gå tapt – LC.
Påvirkningsfaktorer
Mer om karakterisering av påvirkningsfaktorer i metodeveilederen
Påvirkningsfaktor | Tidspunkt | Omfang | Alvorlighetsgrad |
---|---|---|---|
Påvirkning på habitat > Landbruk > Skogbruk/avvirkning | Pågående | Minoriteten av arealet påvirkes (<50%) | 50-80% forringelse av tilstand |
Påvirkning på habitat > Habitatpåvirkning på ikke landbruksarealer (terrestrisk) > Utbygging/utvinning | Pågående | Minoriteten av arealet påvirkes (<50%) | Langsom, men signifikant, reduksjon (< 20% over 10 år) |
Forurensing > Atmosfærisk | Pågående | Majoriteten av arealet påvirkes (50-90%) | <20% forringelse av tilstand |
Hogst and andre skogbrukstiltak
Det drives relativt lite kommersielt skogbruk i denne vurderingsenheten, men den kan lokalt være viktig for produksjon av ved. Avvirkning i form av åpen hogst har i det inkluderte datagrunnlaget påvirket ca. 5 % av skogen som var i hogstklasse 5 i 1975 (Landsskogtakseringen). Skogbrukstiltak som gir arealtap (f.eks. grøfting, treslagsskifte og for tidlig andregangs flatehogst,) er beregnet til ca. 8 % i perioden etter 1975. Det har vært økt hogstaktivitet i norsk skog de siste 10-15 årene og det er derfor sannsynlig at både forringelse og arealtap som følge av hogst er noe høyere i vurderingsperioden nåtid (1985-2035) enn det vi har data for i perioden 1975-2021. Avvirkningen i den produktive skogen har økt fra 0,4 % til 0.6 % årlig mellom 2012 og 2021 (Landsskogtakseringen). Det samlede hogstarealet av vurderingsenheten i vurderingsperioden nåtid (1985-2035) er anslått å være om lag 5 %. Landbruksdirektoratet har sammenstilt data på hvor stor andel av skogen som hogges før den når hogstklasse 5 (Bjørken 2024), som viser at dette gjaldt rundt en fjerdedel av den årlige avvirkningen i perioden 2014-2023. Dette kan både være hogstuttak i forbindelse med utbyggingsprosjekter/arealendring og hogstuttak i forbindelse med skogproduksjon, men det finnes ikke statistikk på fordelingen mellom disse. Andregangs åpen hogst før skogen når hogstklasse 5 regnes som endring fra lite endret skogsmark til klart endret skogsmark, dvs. arealtap.
Utbygging
Utbygging (vei, bolig, hytter, næring, energi etc. med tilhørende infrastruktur) og annen omdisponering av areal påvirker vurderingsenheten og mellom 5 og 10 % av arealet er vurdert tapt til nedbygging i vurderingsperiode fortid. Det er sannsynlig at utbyggingen vil fortsette også i fremtiden, i omtrent samme hastighet.
Nitrogenforurensing
Vurderingsenheten forekommer i vintermilde oseaniske områder, der det også har vært høy nitrogenbelastning fra atmosfærisk nedfall av nitrogen (Lund mfl. 2012). Nitrogennedfallet er redusert i den siste tiårsperioden (Austnes mfl. 2023), men påvirkningen på den epifyttiske lavfloraene av algetilvekst er fortsatt høy. ARKO prosjektet (Blom et al. 2015) og TOV overvåkingen (Framstad 2017) har dokumentert negativ korrelasjon mellom epifyttisk lavflora og algevekst på trær. Algevekst på trær er tydelig korrelert med nitrogenbelastning og er klart sterkest i Rogaland og Vest-Agder der nitrogenbelastningen på 2000-tallet lå mer enn 50% over tålegrensen (Lund et al. 2012). TOV overvåkning påviste en betydelig økning i dekning av alger på bjørk i perioden fra 1991 til 2016, men økningen kan deretter ha stagnert.
Vurderingskriteriene
- Utslagsgivende kriterier Alle kriterier
-
A - Reduksjon i totalarealet
Reduksjon av naturtypens totalareal i løpet av en 50-årsperiode
A1 Reduksjon siste 50 år LC A2a Reduksjon kommende 50 år LC A2b Reduksjon i en 50-årsperiode (fortid, nåtid, fremtid) LC Konklusjon LC -
B - Begrenset geografisk utbredelse
Utbredelsesareal i dag (B1) eller antall 10 × 10 km ruter hvor naturtypen finnes i dag (B2). Minst ett av underkriteriene a-c må være angitt for at kategorien B1 og/eller B2 skal gjelde.
B1 Utbredelsesareal LC B1a Pågående nedgang i areal eller kvalitet B1b Påvirkningsfaktor som medfører nedgang i areal eller kvalitet B1c Antall lokaliteter/trusler Konklusjon LC B2 Antall 10 x 10 km forekomstruter LC B2a Pågående nedgang i areal eller kvalitet B2b Påvirkningsfaktor som medfører nedgang i areal eller kvalitet B2c Antall lokaliteter/trusler Konklusjon LC B3 Trusseldefinerte lokaliteter Konklusjon NE -
C - Abiotisk forringelse
Andel av totalarealet som er forringet, og graden av forringelse, basert på endring i en abiotisk variabel, i løpet av en vurderingsperiode på 50 år.
C1 Andel av totalareal forringet siste 50 år NE C1 Grad av abiotisk forringelse siste 50 år NE Konklusjon NE C2a Andel av totalareal forringet kommende 50 år NE C2a Grad av abiotisk forringelse kommende 50 år NE Konklusjon NE C2b Andel av totalareal forringet i en 50-årsperiode (fortid, nåtid og fremtid) NE C2b Grad av abiotisk forringelse i en 50-årsperiode (fortid, nåtid og fremtid) NE Konklusjon NE -
D - Biotisk forringelse
Andel av totalarealet som er forringet, og graden av forringelse, basert på endring i en biotisk variabel, i løpet av en vurderingsperiode på 50 år.
D1 Andel av totalareal forringet siste 50 år NE D1 Grad av biotisk forringelse siste 50 år NE Konklusjon NE D2a Andel av totalareal forringet kommende 50 år NE D2a Grad av biotisk forringelse kommende 50 år NE Konklusjon NE D2b Andel av totalareal forringet i en 50-årsperiode (fortid, nåtid og fremtid) NE D2b Grad av biotisk forringelse i en 50-årsperiode (fortid, nåtid og fremtid) NE Konklusjon NE -
E - Kvantitativ risikoanalyse
Angir den estimerte sannsynligheten for at økosystemet går tapt
E Kvantitativ risikoanalyse NE
Naturtypens areal
Totalareal er naturtypens kjente areal per i dag. Utbredelsesarealet er et minimum konvekst polygon som omslutter alle forekomstene av typen. Antall forekomster er antall 10 x 10 km ruter der naturtypen forekommer. Forklaring til areal
Kjent areal km² | Mørketall | Beregnet areal km² (kjent * mørketall) | |
---|---|---|---|
Totalareal | 1000 | 1,2 | 1200 |
Utbredelsesareal | 120000 | 1,1 | 132000 |
Antall forekomster | 140 | 1,1 | 154 |
Grunnlaget for beregning av naturtypens totalareal består av arealberegninger fra Landskogtakseringen, komplettert med informasjon fra Arealrepresentativ naturovervåkning (ANO) og kartlagte naturtypelokaliteter etter både Miljødirektoratets instruks og Direktoratet for Naturforvaltnings håndbok 13. Beregningen av utbredelsesområde og antall forekomstruter er gjort ved å bruke treslagskart fra Skogressurskart (SR16) og Kalkinnholdskart fra NGU som utgangspunkt, med justering av treslagssammensetning og kalktrinn på kartlagte naturtypelokaliteter etter både Miljødirektoratets instruks og Direktoratet for Naturforvaltnings håndbok 13.
Sørlig, frisk og fattig oseanisk barskog opptrer på kalkfattig berggrunn i boreonemoral til sørboreal sone i oseanisk seksjon. Vurderingsenheten finnes i en stripe ytterst langs kysten fra Vest-Agder i sør til søndre del av Nordland. De delene av denne vurderingsenheten som også oppfyller kravene til fattig boreonemoral regnskog er begrenset til et område fra sørlige Rogaland til grensa mellom Møre og Romsdal og Sør-Trøndelag (Steinsvåg m.fl. 2018).
I datagrunnlaget fra Landsskogtakseringen som er inkludert i beregningene for å estimere arealtap og forringelse i perioden siden 1975 er det visse systematisk skjevheter. I hovedsak handler dette om arealer i fjellskog og i Finnmark, fordi prøveflater fra disse arealene ikke ble inkludert i takstarealet før i perioden 2005-2010. I tillegg er det en del prøveflater i uproduktiv skog som av ulike grunner mangler data for de avgjørende variablene som ligger til grunn for beregningene. Dette slår forskjellig ut for de ulike vurderingsenhetene. I den samlede vurderingen i forbindelse med kriteriene har vi lagt til grunn at det ikke inkluderte arealet i vurderingsenheten har en lavere grad av påvirkning (arealtap og forringelse) enn de beregnede estimatene.
En betydelig del av totalarealet av vurderingsenheten er ikke inkludert i datagrunnlaget fra Landsskogtakseringen for å beregne arealtap og forringelse i perioden siden 1975. Dette bidrar til at estimatene er usikre. Vi vurderer at det ikke inkluderte arealet generelt har betraktelig lavere arealtap og forringelse.
Estimert totalareal med sørlig, frisk og fattig oseanisk barskog er beregnet til ca. 1000 -1200 km2 (basert på Landsskogtakseringen og ANO). Vurderingsenheten er antatt å forekomme i over 140 forekomstruter og utbredelsesarealet er beregnet til 120 000 km2.
Regioner og havområder
Region | Forekomst |
---|---|
Østfold | |
Oslo og Akershus | |
Hedmark | |
Oppland | |
Buskerud | |
Vestfold | |
Telemark | |
Aust-Agder | |
Vest-Agder | |
Rogaland | x |
Hordaland | x |
Sogn og Fjordane | x |
Møre og Romsdal | x |
Sør-Trøndelag | x |
Nord-Trøndelag | x |
Nordland | x |
Troms | |
Finnmark | |
Svalbard landområder | |
Skagerrak | |
Nordsjøen | |
Norskehavet | |
Jan Mayen med kystnære øyer | |
Barentshavet | |
Grønlandshavet | |
Svalbard kystområder | |
Polhavet |
Sitering
Høitomt, T., Grytnes, J., Helle, A. G., Jansson, U., Johansen, L., Larsen, B., Ravolainen, V., Riksheim Tandstad, H., Storaunet, K.O. og Velle, L. (alfabetisk) (2025). Fastmark. Norsk rødliste for naturtyper 2025. Artsdatabanken, Trondheim. (2025). Blåbær-bærlyngskog , dominert av bartrær, i boreonemoral og sørboreal sone og sterkt oseanisk seksjon https://lister.artsdatabanken.no/naturtyper/2025/31. Nedlastet 10.05.2025
Tilbakemelding på vurderingen
Registrer navn og e-postadresse for å få tilsendt en gyldig lenke for å sende tilbakemelding.
TB01-M020-01
Anvendte variabler:
-
Naturgitt dominerende treslagsgruppe SA-AA
- Bartredominans
-
Bioklimatiske soner RM-SO
- Boreonemoral sone
- Sørboreal sone
-
Bioklimatiske seksjoner RM-SE
- Sterkt oseanisk seksjon