Artsdatabanken-logo Artsdatabanken-logo
  • På artsdatabanken.no
    • Arter på nett

      Info om arter og artsgrupper

      chevron_right
    • Artsorakel

      Artsbestem bilder med kunstig intelligens

      chevron_right
    • Artsprosjektet

      Kartlegger artsmangfoldet i Norge

      chevron_right
    • Fremmede arter

      Fremmedartslista, innsikt og statistikk

      chevron_right
    • Kunnskapsstatus for artsmangfoldet

      Hva vi har og hva vi mangler av kunnskap om arter

      chevron_right
    • Artsnavn

      Info om navnearbeid og verktøy for navnevask

      chevron_right
    • Natur i Norge

      Verktøy for å beskrive natur

      chevron_right
    • Norsk rødliste for naturtyper

      Naturtyper som har risiko for å gå tapt fra Norge

      chevron_right
    • Rødlista for arter 2021

      Arter som har risiko for å dø ut i Norge

      chevron_right
  • Andre tjenester
    • Artskart

      Se hvor arter er funnet

      chevron_right
    • Nortaxa

      Database for forvaltning av navn og taksonomi

      chevron_right
    • Artsobservasjoner

      Registrer arter du har sett

      chevron_right
    • NiN-kart

      Kartdata etter NiN-systemet

      chevron_right
    • Portal for økologiske grunnkart

      Landskap, naturtyper, arter og miljøvariabler

      chevron_right
  1. Rødlista for naturtyper 2025 >
  2. Blåbær-bærlyngskog , dominert av bartrær, i boreonemoral og sørboreal sone og sterkt oseanisk seksjon
  • Rødlista for naturtyper 2025 keyboard_arrow_right

  • Har du utfyllende kunnskap om naturtyper?  keyboard_arrow_right
  • Hvilke naturtyper blir vurdert, og hvorfor?  keyboard_arrow_right
  • Hvem utfører vurderingene?  keyboard_arrow_right
  • Vurderingsområder keyboard_arrow_right
  • Hvordan har vi gjennomført rødlistevurderingene? keyboard_arrow_right
  • Oversettelse mellom NiN-versjoner keyboard_arrow_right
  • Vurdering av naturtyper i ferskvann keyboard_arrow_right
  • Slik gir du innspill på foreløpige vurderinger keyboard_arrow_right

Innhold på siden

  • Beskrivelse av naturtypen
  • Oppsummering
  • Påvirkningsfaktorer
  • Vurderingskriteriene
  • Naturtypens areal
  • Regioner og havområder
  • Sitering

Blåbær-bærlyngskog , dominert av bartrær, i boreonemoral og sørboreal sone og sterkt oseanisk seksjon Fastmarksskogsmark (Fastmarkssystemer)

Gi innspill til vurderingen nederst på siden

Utført av ekspertkomité for Fastmark
sist endret: lørdag 10. mai 2025 10:14

Gjelder for Fastlands-Norge med havområder

Endelig kategori og kriterium: LC
Naturtypen er vurdert til uten risiko LC for Norsk rødliste for naturtyper 2025.

  • NE
    ikke vurdert
  • LC
    uten risiko
  • DD
    datamangel
  • NT
    nær truet
  • VU
    sårbar
  • EN
    sterkt truet
  • CR
    kritisk truet
  • CO
    gått tapt
Forklaring av kategoriene og kriteriene

Beskrivelse av naturtypen

Sørlig frisk og fattig oseanisk barskog opptrer på kalkfattig mark i boreonemoral og sørboreal sone. Vurderingsenheten inkluderer både bærlyngskog, blåbærskog og blåbær-fuktskog. Vanlige treslag er furu og gran (innenfor granas naturlige utbredelsesområde), men boreale lauvtrær som bjørk, rogn og selje og edellauvtrær som hassel, svartor og eik kan inngå. Fattige utforminger av boreonemoral regnskog, inkludert kystfuruskog og grandominert regnskog kan inngå i vurderingsenheten. 

Oppsummering

A-kriteriet 
Vurderingsenheten vokser både på lav og middels produktiv mark og det er sannsynlig at deler av de mer produktive friske barskogene tidlig er tapt til jordbruksproduksjon. Mye av dette er vurdert å ligge utenfor vurderingsperioden (før 1975), men det har også vært noe arealtap knyttet til nydyrking og etablering av beiteareal i vurderingsperioden (data fra Landsskogtakseringen). Arealtapet er samlet vurdert til om lag 15% i vurderingsperiode nåtid Dette er under grensen for NT etter A-kriteriet. 
B-kriteriet 
Utbredelsesareal og antall forekomstruter overskrider terskelverdi for NT etter B-kriteriet.  
C/D-kriteriet  
Det drives lite kommersielt skogbruk i denne vurderingsenheten, og om lag 5 % av arealet er vurdert avvirket i vurderingsperiode nåtid. Arealtapet (100 % forringelse) fra utbygging, omdisponering og skogbrukstiltak som gir arealtap er vurdert til om lag 15 % i vurderingsperiode nåtid (1985-2035). Samlet forringelse og arealtap med over 50 % forringelse vurderes dermed å påvirke om lag 20 % vurderingsenhetens areal. Totalt nedfall av nitrogen er redusert over tid (Austnes ml. 2023), men kan fortsatt ha en negativ påvirkning på epifyttfloraen av lav i de oseaniske skogene. Nitrogenforurensing er vurdert å påvirke en stor arealandel av de oseaniske barskogene, men graden av forringelse på økosystemet på grunn av dette er trolig under 20 %. Vurderingsenheten ligger under kriteriene for NT. 
E-kriteriet 
Det er ikke gjort en kvantitativ vurdering av sannsynlighet for at økosystemet skal gå tapt. 
Konklusjon 
Sørlig, frisk og fattig oseanisk barskog er vurdert til å være uten risiko for å gå tapt – LC.

Påvirkningsfaktorer

Mer om karakterisering av påvirkningsfaktorer i metodeveilederen

Påvirkningsfaktor Tidspunkt Omfang Alvorlighetsgrad
Påvirkning på habitat > Landbruk > Skogbruk/avvirkning Pågående Minoriteten av arealet påvirkes (<50%) 50-80% forringelse av tilstand
Påvirkning på habitat > Habitatpåvirkning på ikke landbruksarealer (terrestrisk) > Utbygging/utvinning Pågående Minoriteten av arealet påvirkes (<50%) Langsom, men signifikant, reduksjon (< 20% over 10 år)
Forurensing > Atmosfærisk Pågående Majoriteten av arealet påvirkes (50-90%) <20% forringelse av tilstand

Hogst and andre skogbrukstiltak 
Det drives relativt lite kommersielt skogbruk i denne vurderingsenheten, men den kan lokalt være viktig for produksjon av ved. Avvirkning i form av åpen hogst har i det inkluderte datagrunnlaget påvirket ca. 5 % av skogen som var i hogstklasse 5 i 1975 (Landsskogtakseringen). Skogbrukstiltak som gir arealtap (f.eks. grøfting, treslagsskifte og for tidlig andregangs flatehogst,) er beregnet til ca. 8 % i perioden etter 1975. Det har vært økt hogstaktivitet i norsk skog de siste 10-15 årene og det er derfor sannsynlig at både forringelse og arealtap som følge av hogst er noe høyere i vurderingsperioden nåtid (1985-2035) enn det vi har data for i perioden 1975-2021. Avvirkningen i den produktive skogen har økt fra 0,4 % til 0.6 % årlig mellom 2012 og 2021 (Landsskogtakseringen). Det samlede hogstarealet av vurderingsenheten i vurderingsperioden nåtid (1985-2035) er anslått å være om lag 5 %. Landbruksdirektoratet har sammenstilt data på hvor stor andel av skogen som hogges før den når hogstklasse 5 (Bjørken 2024), som viser at dette gjaldt rundt en fjerdedel av den årlige avvirkningen i perioden 2014-2023. Dette kan både være hogstuttak i forbindelse med utbyggingsprosjekter/arealendring og hogstuttak i forbindelse med skogproduksjon, men det finnes ikke statistikk på fordelingen mellom disse. Andregangs åpen hogst før skogen når hogstklasse 5 regnes som endring fra lite endret skogsmark til klart endret skogsmark, dvs. arealtap.  
Utbygging 
Utbygging (vei, bolig, hytter, næring, energi etc. med tilhørende infrastruktur) og annen omdisponering av areal påvirker vurderingsenheten og mellom 5 og 10 % av arealet er vurdert tapt til nedbygging i vurderingsperiode fortid. Det er sannsynlig at utbyggingen vil fortsette også i fremtiden, i omtrent samme hastighet.  
Nitrogenforurensing 
Vurderingsenheten forekommer i vintermilde oseaniske områder, der det også har vært høy nitrogenbelastning fra atmosfærisk nedfall av nitrogen (Lund mfl. 2012). Nitrogennedfallet er redusert i den siste tiårsperioden (Austnes mfl. 2023), men påvirkningen på den epifyttiske lavfloraene av algetilvekst er fortsatt høy. ARKO prosjektet (Blom et al. 2015) og TOV overvåkingen (Framstad 2017) har dokumentert negativ korrelasjon mellom epifyttisk lavflora og algevekst på trær. Algevekst på trær er tydelig korrelert med nitrogenbelastning og er klart sterkest i Rogaland og Vest-Agder der nitrogenbelastningen på 2000-tallet lå mer enn 50% over tålegrensen (Lund et al. 2012). TOV overvåkning påviste en betydelig økning i dekning av alger på bjørk i perioden fra 1991 til 2016, men økningen kan deretter ha stagnert.

Vurderingskriteriene

  • Utslagsgivende kriterier Alle kriterier
  • A - Reduksjon i totalarealet

    Reduksjon av naturtypens totalareal i løpet av en 50-årsperiode

    A1 Reduksjon siste 50 år LC
    A2a Reduksjon kommende 50 år LC
    A2b Reduksjon i en 50-årsperiode (fortid, nåtid, fremtid) LC
    Konklusjon LC
  • B - Begrenset geografisk utbredelse

    Utbredelsesareal i dag (B1) eller antall 10 × 10 km ruter hvor naturtypen finnes i dag (B2). Minst ett av underkriteriene a-c må være angitt for at kategorien B1 og/eller B2 skal gjelde.

    B1 Utbredelsesareal LC
    B1a Pågående nedgang i areal eller kvalitet
    B1b Påvirkningsfaktor som medfører nedgang i areal eller kvalitet
    B1c Antall lokaliteter/trusler
    Konklusjon LC
    B2 Antall 10 x 10 km forekomstruter LC
    B2a Pågående nedgang i areal eller kvalitet
    B2b Påvirkningsfaktor som medfører nedgang i areal eller kvalitet
    B2c Antall lokaliteter/trusler
    Konklusjon LC
    B3 Trusseldefinerte lokaliteter
    Konklusjon NE
  • C - Abiotisk forringelse

    Andel av totalarealet som er forringet, og graden av forringelse, basert på endring i en abiotisk variabel, i løpet av en vurderingsperiode på 50 år.

    C1 Andel av totalareal forringet siste 50 år NE
    C1 Grad av abiotisk forringelse siste 50 år NE
    Konklusjon NE
    C2a Andel av totalareal forringet kommende 50 år NE
    C2a Grad av abiotisk forringelse kommende 50 år NE
    Konklusjon NE
    C2b Andel av totalareal forringet i en 50-årsperiode (fortid, nåtid og fremtid) NE
    C2b Grad av abiotisk forringelse i en 50-årsperiode (fortid, nåtid og fremtid) NE
    Konklusjon NE
  • D - Biotisk forringelse

    Andel av totalarealet som er forringet, og graden av forringelse, basert på endring i en biotisk variabel, i løpet av en vurderingsperiode på 50 år.

    D1 Andel av totalareal forringet siste 50 år NE
    D1 Grad av biotisk forringelse siste 50 år NE
    Konklusjon NE
    D2a Andel av totalareal forringet kommende 50 år NE
    D2a Grad av biotisk forringelse kommende 50 år NE
    Konklusjon NE
    D2b Andel av totalareal forringet i en 50-årsperiode (fortid, nåtid og fremtid) NE
    D2b Grad av biotisk forringelse i en 50-årsperiode (fortid, nåtid og fremtid) NE
    Konklusjon NE
  • E - Kvantitativ risikoanalyse

    Angir den estimerte sannsynligheten for at økosystemet går tapt

    E Kvantitativ risikoanalyse NE

Naturtypens areal

Totalareal er naturtypens kjente areal per i dag. Utbredelsesarealet er et minimum konvekst polygon som omslutter alle forekomstene av typen. Antall forekomster er antall 10 x 10 km ruter der naturtypen forekommer. Forklaring til areal

Kjent areal km² Mørketall Beregnet areal km² (kjent * mørketall)
Totalareal 1000 1,2 1200
Utbredelsesareal 120000 1,1 132000
Antall forekomster 140 1,1 154

Grunnlaget for beregning av naturtypens totalareal består av arealberegninger fra Landskogtakseringen, komplettert med informasjon fra Arealrepresentativ naturovervåkning (ANO) og kartlagte naturtypelokaliteter etter både Miljødirektoratets instruks og Direktoratet for Naturforvaltnings håndbok 13. Beregningen av utbredelsesområde og antall forekomstruter er gjort ved å bruke treslagskart fra Skogressurskart (SR16) og Kalkinnholdskart fra NGU som utgangspunkt, med justering av treslagssammensetning og kalktrinn på kartlagte naturtypelokaliteter etter både Miljødirektoratets instruks og Direktoratet for Naturforvaltnings håndbok 13.  
Sørlig, frisk og fattig oseanisk barskog opptrer på kalkfattig berggrunn i boreonemoral til sørboreal sone i oseanisk seksjon. Vurderingsenheten finnes i en stripe ytterst langs kysten fra Vest-Agder i sør til søndre del av Nordland. De delene av denne vurderingsenheten som også oppfyller kravene til fattig boreonemoral regnskog er begrenset til et område fra sørlige Rogaland til grensa mellom Møre og Romsdal og Sør-Trøndelag (Steinsvåg m.fl. 2018). 
I datagrunnlaget fra Landsskogtakseringen som er inkludert i beregningene for å estimere arealtap og forringelse i perioden siden 1975 er det visse systematisk skjevheter. I hovedsak handler dette om arealer i fjellskog og i Finnmark, fordi prøveflater fra disse arealene ikke ble inkludert i takstarealet før i perioden 2005-2010. I tillegg er det en del prøveflater i uproduktiv skog som av ulike grunner mangler data for de avgjørende variablene som ligger til grunn for beregningene. Dette slår forskjellig ut for de ulike vurderingsenhetene. I den samlede vurderingen i forbindelse med kriteriene har vi lagt til grunn at det ikke inkluderte arealet i vurderingsenheten har en lavere grad av påvirkning (arealtap og forringelse) enn de beregnede estimatene.   
En betydelig del av totalarealet av vurderingsenheten er ikke inkludert i datagrunnlaget fra Landsskogtakseringen for å beregne arealtap og forringelse i perioden siden 1975. Dette bidrar til at estimatene er usikre. Vi vurderer at det ikke inkluderte arealet generelt har betraktelig lavere arealtap og forringelse.  
Estimert totalareal med sørlig, frisk og fattig oseanisk barskog er beregnet til ca. 1000 -1200 km2 (basert på Landsskogtakseringen og ANO). Vurderingsenheten er antatt å forekomme i over 140 forekomstruter og utbredelsesarealet er beregnet til 120 000 km2. 

Regioner og havområder

Region Forekomst
Østfold
Oslo og Akershus
Hedmark
Oppland
Buskerud
Vestfold
Telemark
Aust-Agder
Vest-Agder
Rogaland x
Hordaland x
Sogn og Fjordane x
Møre og Romsdal x
Sør-Trøndelag x
Nord-Trøndelag x
Nordland x
Troms
Finnmark
Svalbard landområder
Skagerrak
Nordsjøen
Norskehavet
Jan Mayen med kystnære øyer
Barentshavet
Grønlandshavet
Svalbard kystområder
Polhavet

Sitering

Høitomt, T., Grytnes, J., Helle, A. G., Jansson, U., Johansen, L., Larsen, B., Ravolainen, V., Riksheim Tandstad, H., Storaunet, K.O. og Velle, L. (alfabetisk) (2025). Fastmark. Norsk rødliste for naturtyper 2025. Artsdatabanken, Trondheim. (2025). Blåbær-bærlyngskog , dominert av bartrær, i boreonemoral og sørboreal sone og sterkt oseanisk seksjon https://lister.artsdatabanken.no/naturtyper/2025/31. Nedlastet 10.05.2025

Tilbakemelding på vurderingen

Registrer navn og e-postadresse for å få tilsendt en gyldig lenke for å sende tilbakemelding.



Se vilkårene her
NiN-kode:
TB01-M020-01

Anvendte variabler:

  • Naturgitt dominerende treslagsgruppe SA-AA
    • Bartredominans
  • Bioklimatiske soner RM-SO
    • Boreonemoral sone
    • Sørboreal sone
  • Bioklimatiske seksjoner RM-SE
    • Sterkt oseanisk seksjon

Om Artsdatabanken

Besøksadresse Havnegata 9, 7010 Trondheim
Postadresse Artsdatabanken, Postboks 1285 Torgarden, 7462 Trondheim
E-post postmottak@artsdatabanken.no
Org.nummer 919 666 102
   
  • Facebook
  • Twitter
  • Instagram
  • Personvernerklæring
  • Tilgjengelighetserklæring
  • Hent data fra Artsdatabanken
  • Levere datasett
  • Publikasjoner