Kalkrik innsjø-sedimentbunn av blokker i strandkant og karplantebeltet i lavalpin sone Eufotisk innsjø-sedimentbunn (Innsjøbunnsystemer)

Beskrivelse av naturtypen

Naturtypen omfatter sonen med sedimentbunn av stein og blokk (DK_ EF) fra strandkanten og så langt ned mot dypet som planter vokser (kompensasjonsdypet, DL_e). Kartleggingsenheten omfatter kalktrinnene KA_efghi, dvs. kalsiuminnhold større enn 4 mg Ca/L. Denne kartleggingsenheten tørrlegges periodevis i de øvre deler (strandkanten), men svært sjelden eller aldri i den nederste sonen (plantebelte), fordi denne ligger under normal lavvannstand.  Kartleggingsenheten inneholder vannplanter der det ligger finere sediment mellom stein og blokk. Relativt kalkrik til svært kalkrik berggrunn og løsmasser som fyllitt, leirskifer, grønnstein, grønnskifer, dolomitt, marmor eller kalkstein, kan gi grunnlag for denne kartleggingsenheten. 

Vurderingsenheten forekommer i kalksjøer som er en utvalgt naturtype.

Datagrunnlaget for innsjøer bygger på modellert kalkinnhold < 4 mg, 4- 20 mg og > 20 mg Ca/l) i stillestående vann fra N5 større enn 250 m2, fordelt på biogeografiske soner (Bakkestuen m.fl. 2025). For alle innsjøene er det beregnet en arealbruksindeks som oppsummerer fysiske påvirkninger (Erikstad m.fl. 2023). For de limniske vurderingsenheterne for innsjøbunn er arealbruksindeksen for kartleggingsenhetene i hver innsjø vektet mot areal og summert til en samlet påvirkning. Arealer med arealbruksindeks mindre eller lik 2 er antatt å være upåvirket, mens arealer med arealbruksindeks større enn 2 er påvirket. Påvirkede arealer er grunnlaget for å beregne andel forringet areal. Graden av forringelse beregnes fra den summerte arealbruksindeksen for vurderingsenhetene i en innsjø, delt på maksimal skår for arealbruksindeksen (som er 13).

Vurderingsenheten Kalkrik innsjø-sedimentbunn av blokker i strandkant og karplantebeltet i lavalpin sone inngår i svært kalkrike innsjøer i i lavalpin sone. Typen er muligens noe påvirket av vassdragsregulering (?), ellers vurderes den som lite påvirket. Basert på infrastrukturindeksen er andel forringet areal for naturtypen vurdert til 7%, mens grad av biologisk forringelse er anslått til 21%, hvilket tilsier at vurderingsenheten Kalkrik innsjø-sedimentbunn av blokker i strandkant og karplantebeltet vurderes som uten risiko (LC) i henhold til C-kriteriet.  

Mer om karakterisering av påvirkningsfaktorer i metodeveilederen

Totalareal er naturtypens kjente areal per i dag. Utbredelsesarealet er et minimum konvekst polygon som omslutter alle forekomstene av typen. Antall forekomster er antall 10 x 10 km ruter der naturtypen forekommer. Forklaring til areal

Kalkrik innsjø-sedimentbunn av blokker i strandkant og karplantebeltet i lavalpin sone inngår i kalkrike innsjøer. Disse forekommer i sentrale fjellområder i Sør-Norge og indre og høyereliggende strøk av Nordland, Troms og Finnmark. Berggrunnen i nedbørfeltet til disse innsjøene kan bestå av fyllitt, gabbro, amfibolitt, leirskifer, grønnstein eller grønnskiferdolomitt, marmor, kalkstein eller kalkrik skifer tilhørende løsmasser i nedbørfeltet. Det samlede arealet for svært kalkrike innsjøer større enn 0,0025 kvkm i alpin sone, som ikke er sterkt endret, er beregnet til 649 kvkm.

Se Bakkestuen m.fl. 2025 for arealberegning og vurdering av tilstand.

• Bakkestuen, V., Dervo, B.K., Erikstad, L., Velle, G. & Mjelde, M. 2025. Modellering av limniske naturtyper og metode for beregning av påvirkning i ferskvann og brakkvann. NINA Rapport 2595. Norsk institutt for naturforskning. ISBN: 978-82-426-5413-7.