Turbid innsjø-sedimentbunn i mellom- og høyalpine og -arktiske soner Eufotisk innsjø-sedimentbunn (Innsjøbunnsystemer)

Beskrivelse av naturtypen

Naturtypen omfatter sonen med sedimentbunn fra strandkantbeltet ned til grensa mot afotisk bunn (kompensasjonsdypet). Her er det tilstrekkelig lysinnstråling for planteproduksjon, men det er generelt lite vegetasjon på grunn av turbid og i bresjøene ofte kaldt vann. Partiklene gir vannet en grønn til grågrønn farge og siktedypet er ofte mindre enn 3-4 meter. Mengden partikler varier ofte mye gjennom sesongen i brepåvirkede innsjøer og snøsmelting eller mye nedbør i leirpåvirkede innsjøer.  

Vurderingsenheten Turbid innsjø-sedimentbunn i mellom- og høyalpine og -arktiske soner er påvirket av klimaendringer. Nedsmelting av isbreer vil imidlertid i den neste 50-års perioden føre til at vurderingsenheten oppretholdes i stor grad på dagens nivå. Endringer i nedbør vil påvirke turbide sjøer i lavlandet noe, men ikke så mye at det gir grunnlag for endring av status. Omfanget av endringer i de negative påvirkningene forøvrig er relativt små for begge typene og terskelverdien for NT vil ikke nås. Turbid eufotisk fast innsjøbunn er direkte vurdert til å være uten risiko for å gå tapt, og derfor plassert i kategorien LC.

Mer om karakterisering av påvirkningsfaktorer i metodeveilederen

Totalareal er naturtypens kjente areal per i dag. Utbredelsesarealet er et minimum konvekst polygon som omslutter alle forekomstene av typen. Antall forekomster er antall 10 x 10 km ruter der naturtypen forekommer. Forklaring til areal

Turbid innsjø-sedimentbunn i mellom- og høyalpine og -arktiske soner forekommer i innsjøer i fjellområdene med isbreer i nedbørfeltet og kan også forekomme i innsjøer med leire i nedbørfeltet.

• Bakkestuen, V., Dervo, B.K., Erikstad, L., Velle, G. & Mjelde, M. 2025. Modellering av limniske naturtyper og metode for beregning av påvirkning i ferskvann og brakkvann. NINA Rapport 2595. Norsk institutt for naturforskning. ISBN: 978-82-426-5413-7.