Kalkrik afotisk innsjøbunn Afotisk innsjøbunn (Innsjøbunnsystemer)

Beskrivelse av naturtypen

Naturtypen omfatter beltet under kompensasjonsdypet i kalkrike innsjøer (KA_efghi). Denne sonen er preget av mangel på lys (< 5 % av overflatelyset, DL_y) og fravær av planteproduksjon, men har tilstrekkelig med oksygen til at dyr kan leve der. Nesten alt materiale som blir tilført det afotiske beltet sedimenteres, noe som fører til at bunnen hovedsakelig består av fine sedimenter i lag med varierende tykkelse og innhold av organisk materiale. I innsjøer med høy produksjon kan oksygenkonsentrasjonen i perioder med liten sirkulasjon bli lav, men ikke så lav og over så lang tid at dette preger artssammensetningen. Relativt kalkrik til svært kalkrik berggrunn og løsmasser som fyllitt, leirskifer, grønnstein, grønnskifer, dolomitt, marmor eller kalkstein, kan gi grunnlag for denne naturtypen . 

Datagrunnlaget for innsjøer bygger på modellert kalkinnhold < 4 mg, 4- 20 mg og > 20 mg Ca/l) i stillestående vann fra N5 større enn 250 m2, fordelt på biogeografiske soner (Bakkestuen m.fl. 2025). For alle innsjøene er det beregnet en arealbruksindeks som oppsummerer fysiske påvirkninger (Erikstad m.fl. 2023). For de limniske vurderingsenheterne for innsjøbunn er arealbruksindeksen for kartleggingsenhetene i hver innsjø vektet mot areal og summert til en samlet påvirkning. Arealer med arealbruksindeks mindre eller lik 2 er antatt å være upåvirket, mens arealer med arealbruksindeks større enn 2 er påvirket. Påvirkede arealer er grunnlaget for å beregne andel forringet areal. Graden av forringelse beregnes fra den summerte arealbruksindeksen for vurderingsenhetene i en innsjø, delt på maksimal skår for arealbruksindeksen (som er 13).

Vurderingsenheten Kalkrik afotisk innsjøbunn inngår i moderat kalkrike og svært kalkrike innsjøer over hele landet. Typen er særlig påvirket av eutrofiering, samt utbygging og nedbygging (særlig i små svært kalkrike vannforekomster). Basert på infrastrukturindeksen er andel forringet areal for naturtypen i kalksjøer vurdert til 35%, mens grad av biologisk forringelse er anslått til 27%, hvilket tilsier at vurderingsenheten vurderes som livskraftig (LC) i henhold til C-kriteriet. Eutrofiering, som er den klart største påvirkningen for kalksjøer, er ikke inkludert i infrastrukturindeksen. Beregning vha. trofiindeksen for vannplanter, som benyttes i vannforskriften, viser at 69 % av innsjøene havner i moderat eller dårligere tilstand. Det er derfor grunnlag for å øke grad av forringelse for C-kriteriet til ≥ 50 %. Vurderingen er basert på arealberegninger med infrastrukturindeksen og ekspertskjønn med bakgrunn i data analysert iht. vannforskriften. Kalkrik afotisk innsjøbunn er vurdert til kategorien nær truet (NT) i henhold til C-kriteriet.

Mer om karakterisering av påvirkningsfaktorer i metodeveilederen

Totalareal er naturtypens kjente areal per i dag. Utbredelsesarealet er et minimum konvekst polygon som omslutter alle forekomstene av typen. Antall forekomster er antall 10 x 10 km ruter der naturtypen forekommer. Forklaring til areal

Kalkrik afotisk innsjøbunn inngår i moderat kalkrike og svært kalkrike innsjøer, som finnes over hele landet i områder med kalkrik berggrunn som fyllitt, gabbro, amfibolitt, leirskifer, grønnstein, grønnskifer, dolomitt, marmor, kalkstein eller kalkrik skifer tilhørende løsmasser i nedbørfeltet. Det samlede arealet for svært kalkrike innsjøer større enn 0,0025 kvkm, som ikke er sterkt endret, er beregnet til 2 936 kvkm.

Se Bakkestuen m.fl. 2025 for arealberegning og vurdering av tilstand.

• Bakkestuen, V., Dervo, B.K., Erikstad, L., Velle, G. & Mjelde, M. 2025. Modellering av limniske naturtyper og metode for beregning av påvirkning i ferskvann og brakkvann. NINA Rapport 2595. Norsk institutt for naturforskning. ISBN: 978-82-426-5413-7.