Blåbær-bærlyngskog , dominert av bartrær, i boreonemoral og sørboreal sone og klart oseanisk seksjon til overgangsseksjonen Fastmarksskogsmark (Fastmarkssystemer)

Beskrivelse av naturtypen

Sørlig, frisk og fattig barskog i midtseksjonene opptrer på fattig mark i boreonemoral og sørboreal sone. Vurderingsenheten inkluderer både bærlyngskog, blåbærskog og blåbær-fuktskog. Vanlige dominerende treslag er gran og furu, mens boreale lauvtrær som bjørk, osp, rogn og selje og edellauvtrær som hassel og eik kan inngå, til dels i blanding, men også som relativt kortvarige suksesjonsfaser i forbindelse med hogst. Gjengroings- eller tilplantingsarealer på tidligere beitemark eller jordbruksmark inngår ikke, ei heller barskog på gjennomgripende grøftet myr eller torvmark. 

A-kriteriet 
Arealtap i vurderingsenheten etter 1975 er vurdert til ca. 8 %, med en noe større andel knyttet til utbygging og omdisponering av areal enn til hogst og andre skogbrukstiltak som fører til tap av lite endret skogsmark. I framtiden er det sannsynlig at arealtapet forårsaket av nedbygging og omdisponering av areal vil fortsette på omtrent samme nivå, mens tap knyttet til for tidlig andre gangs flatehogst og klimaendringer vil øke. For vurderingsperiode nåtid vurderes arealtapet til å være om lag 10 %, under terskelverdi for NT (>20 %) etter A-kriteriet.  
B-kriteriet 
Utbredelsesarealet er stort (ca. 300 000 km2) og antall forekomstruter er høyt (over 1200). Sørlig, frisk og fattig barskog i midtseksjonene oppfyller ikke terskelverdi for NT etter B-kriteriet.   
C/D-kriteriet 
Biotisk forringelse i forbindelse med åpen hogst av sørlig, frisk og fattig barskog i midtseksjonene er vurdert å påvirke 15-20 % av arealet i vurderingsperiode nåtid (1986-2035). I tillegg til dette kommer arealtap knyttet til utbygging, omdisponering av areal, for tidlig andregangs flatehogst og andre skogbrukstiltak på ca. 10 %. Forringelse og arealtap får dermed en samlet forringelse på over 50 % for 25-30 % av arealet, noe som er like under terskelverdi for NT etter D2b-kriteriet.  
E-kriteriet 
Det er ikke gjort en kvantitativ vurdering av sannsynlighet for at økosystemet skal gå tapt. 
Konklusjon 
Sørlig, frisk og fattig barskog i midtseksjonene ligger under terskelverdi for NT etter A-kriteriet, og opp til grensa for NT etter D2b-kriteriet. Føre var hensyn tilsier at vurderingsenheten vurderes som nær truet – NT, basert på D-kriteriet.  

Mer om karakterisering av påvirkningsfaktorer i metodeveilederen

Totalareal er naturtypens kjente areal per i dag. Utbredelsesarealet er et minimum konvekst polygon som omslutter alle forekomstene av typen. Antall forekomster er antall 10 x 10 km ruter der naturtypen forekommer. Forklaring til areal

Sørlig, frisk og fattig barskog i midtseksjonene finnes vidt utbredt både på Østlandet, Sørlandet, i kyststrøkene på Vestlandet og nord til midtre Nordland. Vurderingsenheten opptrer på kalkfattig berggrunn i boreonemoral og sørboreal sone i midtseksjonene. Tyngdepunktet for grandominerte utforminger er Østlandet, Sørlandet og deler av Trøndelag og Nordland, mens furudominerte utforminger finnes i hele boreonemoral og sørboreal sone i midtseksjonene og er dominerende på Vestlandet. Fattige utforminger av boreonemoral og boreal regnskog, inkludert kystfuruskog og grandominert regnskog, kan inngå i vurderingsenheten. 
Grunnlaget for beregning av naturtypens totalareal består av arealberegninger fra Landskogtakseringen. Beregningen av utbredelsesområde og antall forekomstruter er gjort ved å benytte treslagskart fra Skogressurskart (SR16) kombinert med  Kalkinnholdskart fra NGU.  
I datagrunnlaget fra Landsskogtakseringen som er inkludert i beregningene for å estimere arealtap og forringelse i perioden siden 1975 er det visse systematisk skjevheter. I hovedsak handler dette om arealer i fjellskog og i Finnmark, fordi prøveflater fra disse arealene ikke ble inkludert i takstarealet før i perioden 2005-2010. I tillegg er det en del prøveflater i uproduktiv skog som av ulike grunner mangler data for de avgjørende variablene som ligger til grunn for beregningene. Dette slår forskjellig ut for de ulike vurderingsenhetene. I den samlede vurderingen i forbindelse med kriteriene har vi lagt til grunn at det ikke inkluderte arealet i vurderingsenheten har en lavere grad av påvirkning (arealtap og forringelse) enn de beregnede estimatene.   
En mindre del av totalarealet av vurderingsenheten er ikke inkludert i datagrunnlaget fra Landsskogtakseringen for å beregne arealtap og forringelse i perioden siden 1975. Dette bidrar til at arealestimatene er noe usikre. Vi vurderer at det ikke inkluderte arealet generelt har betraktelig lavere arealtap og forringelse.  
Estimert totalareal med for vurderingsenheten er beregnet til 15 000 – 17 000 km2 (basert på Landsskogtakseringen). Sørlig, frisk og fattig barskog i midtseksjonene er antatt å forekomme i over 1200 forekomstruter og utbredelsesarealet er beregnet til 300 000 km2.