- Rødlista for naturtyper 2025 >
- Kalkfattig helofytt-ferskvannssump
-
Rødlista for naturtyper 2025 keyboard_arrow_right
- Har du utfyllende kunnskap om naturtyper? keyboard_arrow_right
- Hvilke naturtyper blir vurdert, og hvorfor? keyboard_arrow_right
- Hvem utfører vurderingene? keyboard_arrow_right
- Vurderingsområder keyboard_arrow_right
- Hvordan har vi gjennomført rødlistevurderingene? keyboard_arrow_right
- Oversettelse mellom NiN-versjoner keyboard_arrow_right
- Vurdering av naturtyper i ferskvann keyboard_arrow_right
- Slik gir du innspill på foreløpige vurderinger keyboard_arrow_right
Kalkfattig helofytt-ferskvannssump Helofytt-ferskvannssump (Innsjøbunnsystemer)
Gi innspill til vurderingen nederst på siden
Utført av ekspertkomité for Ferskvann
sist endret: tirsdag 29. april 2025 15:55
Endelig kategori og kriterium: LC
Naturtypen er vurdert til uten risiko LC for Norsk rødliste for naturtyper 2025.
-
NEikke vurdert
-
LCuten risiko
-
DDdatamangel
-
NTnær truet
-
VUsårbar
-
ENsterkt truet
-
CRkritisk truet
-
COgått tapt
Beskrivelse av naturtypen
Denne naturtypen omfatter helofyttsump på grunt vann (DL_0ab) i svært kalkfattige og kalkfattige (KA_abcd) innsjøer og i rolige partier (bukter) i stilleflytende elver. Makrohelofytter skaper et spesielt livsmiljø for påvekstorganismer, småfisk og andre små dyr som lever i vann. Makrohelofytter må ha en dekningsgrad på 25 % eller mer for å kunne tilordnes denne kartleggingsenheten. Vegetasjon er ofte dominert av en eller noen få arter som flaskestarr Carex rostrata, sennegras C. vesicaria, elvesnelle Equisetum fluviatile, takrør Phragmites australis eller sjøsivaks Schoenoplectus lacustris. Takrør og særlig sjøsivaks viser en uttynning mot nord og forekommer svært spredt i Troms og Finnmark. De er også mindre vanlige i fjellstrøk. På næringsrike relativt kalkfattige steder kan makrohelofytter som bare finnes på næringsrike steder forekomme sparsomt. Storvokste starr-arter, det vil si arter vanlig i rikstarr-sump, finnes ikke i denne naturtypen. Svært kalkfattig berggrunn med kvartsitt, gneis eller granitt med tilhørende løsmasser i nedbørfeltet, kan gi grunnlag for denne naturtypen.
Oppsummering
Datagrunnlaget for innsjøer bygger på modellert kalkinnhold < 4 mg, 4- 20 mg og > 20 mg Ca/l) i stillestående vann fra N5 større enn 250 m2, fordelt på biogeografiske soner. For alle innsjøene er det beregnet en arealbruksindeks som oppsummerer fysiske påvirkninger (Erikstad m.fl. 2023). For de limniske vurderingsenheterne for innsjøbunn er arealbruksindeksen for kartleggingsenhetene i hver innsjø vektet mot areal og summert til en samlet påvirkningsgrad. Arealer med arealbruksindeks mindre eller lik 2 er antatt å være upåvirket, mens arealer med arealbruksindeks større enn 2 er påvirket. Påvirkede arealer er grunnlaget for å beregne andel Andel forringet areal beregnes som. Graden av forringelse beregnes fra den summerte arealbruksindeksen for vurderingsenhetene i en innsjø, delt på maksimal skår for arealbruksindeksen (som er 13). Se Bekkestuen m.fl. 2025 for arealberegning og vurdering av tilstand.
Vurderingsenheten Kalkfattig helofytt-ferskvannssump inngår i kalkfattige innsjøer, som sammen med svært kalkfattige innsjøer er de vanligste innsjøtypene i Norge og utgjør ca. 70% av totalt innsjøareal. Typen er noe påvirket av vassdragsreguleringer og eutrofiering. Basert på infrastrukturindeksen er andel forringet areal for naturtypen vurdert til 22%, mens grad av biologisk forringelse er anslått til 32%, hvilket tilsier at Kalkfattig helofytt-ferskvannssump vurderes som livskraftig (LC) i henhold til C-kriteriet.
Påvirkningsfaktorer
Mer om karakterisering av påvirkningsfaktorer i metodeveilederen
Påvirkningsfaktor | Tidspunkt | Omfang | Alvorlighetsgrad |
---|---|---|---|
Påvirkning på habitat | Pågående | Minoriteten av arealet påvirkes (<50%) | 20-30% forringelse av tilstand |
Forurensing | Pågående | Minoriteten av arealet påvirkes (<50%) | 20-30% forringelse av tilstand |
De to viktigste påvirkningsfaktorene for kalkfattige innsjøer er vassdragsregulering, som omfatter 26 % av arealet for kalkfattige innsjøer i Norge (sterkt endrede vurderingsenheter ikke inkludert), og eutrofiering. Infrastrukturindeksen som er brukt i våre beregninger tar i begrenset grad hensyn til eutrofiering. Andel forringet areal for eutrofiering er derfor ekspertvurdert.
Vurderingskriteriene
- Utslagsgivende kriterier Alle kriterier
-
A - Reduksjon i totalarealet
Reduksjon av naturtypens totalareal i løpet av en 50-årsperiode
A1 Reduksjon siste 50 år LC A2a Reduksjon kommende 50 år NE A2b Reduksjon i en 50-årsperiode (fortid, nåtid, fremtid) NE Konklusjon LC -
B - Begrenset geografisk utbredelse
Utbredelsesareal i dag (B1) eller antall 10 × 10 km ruter hvor naturtypen finnes i dag (B2). Minst ett av underkriteriene a-c må være angitt for at kategorien B1 og/eller B2 skal gjelde.
B1 Utbredelsesareal LC B1a Pågående nedgang i areal eller kvalitet B1b Påvirkningsfaktor som medfører nedgang i areal eller kvalitet B1c Antall lokaliteter/trusler Konklusjon LC B2 Antall 10 x 10 km forekomstruter LC B2a Pågående nedgang i areal eller kvalitet B2b Påvirkningsfaktor som medfører nedgang i areal eller kvalitet B2c Antall lokaliteter/trusler Konklusjon LC B3 Trusseldefinerte lokaliteter Konklusjon NE -
C - Abiotisk forringelse
Andel av totalarealet som er forringet, og graden av forringelse, basert på endring i en abiotisk variabel, i løpet av en vurderingsperiode på 50 år.
C1 Andel av totalareal forringet siste 50 år ≥ 20 % C1 Grad av abiotisk forringelse siste 50 år ≥ 30 % Konklusjon LC C2a Andel av totalareal forringet kommende 50 år NE C2a Grad av abiotisk forringelse kommende 50 år NE Konklusjon NE C2b Andel av totalareal forringet i en 50-årsperiode (fortid, nåtid og fremtid) NE C2b Grad av abiotisk forringelse i en 50-årsperiode (fortid, nåtid og fremtid) NE Konklusjon NE -
D - Biotisk forringelse
Andel av totalarealet som er forringet, og graden av forringelse, basert på endring i en biotisk variabel, i løpet av en vurderingsperiode på 50 år.
D1 Andel av totalareal forringet siste 50 år NE D1 Grad av biotisk forringelse siste 50 år NE Konklusjon NE D2a Andel av totalareal forringet kommende 50 år NE D2a Grad av biotisk forringelse kommende 50 år NE Konklusjon NE D2b Andel av totalareal forringet i en 50-årsperiode (fortid, nåtid og fremtid) NE D2b Grad av biotisk forringelse i en 50-årsperiode (fortid, nåtid og fremtid) NE Konklusjon NE -
E - Kvantitativ risikoanalyse
Angir den estimerte sannsynligheten for at økosystemet går tapt
E Kvantitativ risikoanalyse NE
Naturtypens areal
Totalareal er naturtypens kjente areal per i dag. Utbredelsesarealet er et minimum konvekst polygon som omslutter alle forekomstene av typen. Antall forekomster er antall 10 x 10 km ruter der naturtypen forekommer. Forklaring til areal
Kjent areal km² | Mørketall | Beregnet areal km² (kjent * mørketall) | |
---|---|---|---|
Totalareal | |||
Utbredelsesareal | |||
Antall forekomster |
Kalkfattig helofytt-ferskvannssump inngår inngår i kalkfattige innsjøer, som er den vanligste innsjøtypene i Norge. Kalkfattige innsjøer finnes over hele landet i områder med kalkfattig berggrunn som kvartsitt, gneis eller granitt med tilhørende løsmasser i nedbørfeltet. Det samlede arealet for kalkfattige innsjøer større enn 0,0025 kvkm, som ikke er sterkt endret, er beregnet til 11 222 Kvkm.
Se Bakkestuen m.fl. 2025 for arealberegning og vurdering av tilstand.
Regioner og havområder
Region | Forekomst |
---|---|
Østfold | x |
Oslo og Akershus | x |
Hedmark | x |
Oppland | x |
Buskerud | x |
Vestfold | x |
Telemark | x |
Aust-Agder | x |
Vest-Agder | x |
Rogaland | x |
Hordaland | x |
Sogn og Fjordane | x |
Møre og Romsdal | x |
Sør-Trøndelag | x |
Nord-Trøndelag | x |
Nordland | x |
Troms | x |
Finnmark | x |
Svalbard landområder | |
Skagerrak | |
Nordsjøen | |
Norskehavet | |
Jan Mayen med kystnære øyer | |
Barentshavet | |
Grønlandshavet | |
Svalbard kystområder | |
Polhavet |
Referanser
- Erikstad, L., Simensen, T., Bakkestuen, V., & Halvorsen, R. (2023). Index Measuring Land Use Intensity—A Gradient-Based Approach. Geomatics, 3(1), 188-204.
- Bakkestuen, V., Dervo, B.K., Erikstad, L., Velle, G. & Mjelde, M. 2025. Modellering av limniske naturtyper og metode for beregning av påvirkning i ferskvann og brakkvann. NINA Rapport 2595. Norsk institutt for naturforskning. ISBN: 978-82-426-5413-7.
Sitering
Dervo, B., Mjelde, M. og Velle, G. (alfabetisk) (2025). Ferskvann. Norsk rødliste for naturtyper 2025. Artsdatabanken, Trondheim. (2025). Kalkfattig helofytt-ferskvannssump https://lister.artsdatabanken.no/naturtyper/2025/320. Nedlastet 10.05.2025
Tilbakemelding på vurderingen
Registrer navn og e-postadresse for å få tilsendt en gyldig lenke for å sende tilbakemelding.
LB01-M020-01