Svært kalkrik helofytt-ferskvannssump i boreonemoral og sørboreal sone Helofytt-ferskvannssump (Innsjøbunnsystemer)

Beskrivelse av naturtypen

Naturtypen Svært kalkrik helofytt-ferskvannssump i boreonemoral og sørboreal sone omfatter helofyttsump på grunt vann (DL_0ab) i svært kalkrike (KA_hi) innsjøer og i rolige partier (bukter) i stilleflytende elver. Makrohelofytter skaper et spesielt livsmiljø for påvekstorganismer, småfisk og andre små dyr som lever i vann. Makrohelofytter må ha en dekningsgrad på 25 % eller mer for å kunne tilordnes denne naturtypen. Vegetasjon er ofte dominert av en eller noen få arter som nordlandsstarr Carex aquatilis, kvasstarr C. acuta, elvesnelle Equisetum fluviatile, takrør Phragmites australis eller sjøsivaks Schoenoplectus lacustris. Brei dunkjevle Typha latifolia, smal dunkjevle T. angustifolia og kjempepiggknopp Sparganium erectum forekommer stort sett bare i næringsrike vannforekomster i Sørøst-Norge og langs kysten til Rogaland. De storvokste rikstarr-artene som stautstarr C. acutiformis, bunkestarr C. elata, dronningstarr C. pseudocyperus, har enda snevrere utbredelse, og finnes med få unntak bare i lavlandet i kalkrike innsjøer i  Sørøst-Norge. Det er relativt vanlig med utforminger av svært kalkrik helofytt ferskvannssump uten storvokste og kalkrevende arter. Svært kalkrik berggrunn og løsmasseavsetninger i nedbørfelt med dolomitt, marmor, kalkstein eller kalkrik skifer, kan gi grunnlag for denne naturtypen.

Naturtypen forekommer i kalksjøer som er en utvalgt naturtype.

Datagrunnlaget for innsjøer bygger på modellert kalkinnhold < 4 mg, 4- 20 mg og > 20 mg Ca/l) i stillestående vann fra N5 større enn 250 m2, fordelt på biogeografiske soner (Bakkestuen m.fl. 2025). For alle innsjøene er det beregnet en arealbruksindeks som oppsummerer fysiske påvirkninger (Erikstad m.fl. 2023). For de limniske vurderingsenheterne for innsjøbunn er arealbruksindeksen for kartleggingsenhetene i hver innsjø vektet mot areal og summert til en samlet påvirkning. Arealer med arealbruksindeks mindre eller lik 2 er antatt å være upåvirket, mens arealer med arealbruksindeks større enn 2 er påvirket. Påvirkede arealer er grunnlaget for å beregne andel forringet areal. Graden av forringelse beregnes fra den summerte arealbruksindeksen for vurderingsenhetene i en innsjø, delt på maksimal skår for arealbruksindeksen (som er 13).

Vurderingsenheten Svært kalkrik helofytt-ferskvannssump i boreonemoral og sørboreal sone inngår i svært kalkrike innsjøer i boreonemoral og sørboreal sone. Typen er særlig påvirket av eutrofiering, samt utbygging og nedbygging (særlig i små svært kalkrike vannforekomster). Basert på infrastrukturindeksen er andel forringet areal for naturtypen vurdert til 73%, mens grad av biologisk forringelse er anslått til 31%, hvilket tilsier at vurderingsenheten vurderes som nær truet (NT) i henhold til C-kriteriet. Eutrofiering, som er den klart største påvirkningen for kalksjøer, er ikke inkludert i infrastrukturindeksen, men påvirker ikke helofyttsona i samme grad som de øvrige vurderingsenhetene i svært kalkrike innsjøer. Vurderingene iht. infrastrukturindeksen opprettholdes og Svært kalkrik helofytt-ferskvannssump i boreonemoral og sørboreal sone vurderes som nær truet (NT) i henhold til C-kriteriet.

Mer om karakterisering av påvirkningsfaktorer i metodeveilederen

Totalareal er naturtypens kjente areal per i dag. Utbredelsesarealet er et minimum konvekst polygon som omslutter alle forekomstene av typen. Antall forekomster er antall 10 x 10 km ruter der naturtypen forekommer. Forklaring til areal

Svært kalkrik helofytt-ferskvannssump i boreonemoral og sørboreal sone inngår i svært kalkrike innsjøer, som finnes i områder med svært kalkrik berggrunn som dolomitt, marmor, kalkstein eller kalkrik skifer tilhørende løsmasser i nedbørfeltet. Disse kan forekomme  i lavereliggende indre strøk på Østlandet, langs kysten fra Østfold og nord til nordre Nordland, men med spredt forekomst på nordre Vestland og i Nordland. Det samlede arealet for svært kalkrike innsjøer større enn 0,0025 kvkm, som ikke er sterkt endret, er beregnet til 24 kvkm.

Se Bakkestuen m.fl. 2025 for arealberegning og vurdering av tilstand.

• Erikstad, L., Simensen, T., Bakkestuen, V., & Halvorsen, R. (2023). Index Measuring Land Use Intensity—A Gradient-Based Approach. Geomatics, 3(1), 188-204.
• Bakkestuen, V., Dervo, B.K., Erikstad, L., Velle, G. & Mjelde, M. 2025. Modellering av limniske naturtyper og metode for beregning av påvirkning i ferskvann og brakkvann. NINA Rapport 2595. Norsk institutt for naturforskning. ISBN: 978-82-426-5413-7.