Kalkfattig undervannseng i innsjø i boreonemoral og sørboreal sone Innsjø-undervannseng (Innsjøbunnsystemer)

Beskrivelse av naturtypen

Naturtypen omfatter artsfattig langskuddsvegetasjon som vokser permanent neddykket i kalkfattige innsjøer (KA_abcd). Naturtypen domineres av langskuddsplanter som benytter karbondioksid til fotosyntesen. Mindre bestander eller såter av vanlig tusenblad Myriopyllum alterniflorum og klovasshår Callitriche hamulata er vanligst. Ved det høyeste kalsiuminnholdet for denne naturtypen (KA_d) kan også bikarbonat-brukere finnes, først og fremst småtjernaks Potamogeton berctholdii, rusttjernaks P. alpinus, grastjernaks P. gramineus, hjertetjernaks P. perfoliatus og buttjernaks P. obtusifolius. Flere av disse artene er vanligere i mer kalkrike vannforekomster. I naturlige innsjøer vokser artene normalt ned til 2–3 m dyp, avhengig av lysforholdene. Kransalge-dominert vegetasjon med mattglattkrans Nitella opaca kan også være vanlig i kalkfattige innsjøer.  Svært kalkfattige og forsurete innsjøer på Sørlandet og Sør-Vestlandet har en svært artsfattig vegetasjon og undervannsenga kan være nesten fullstendig dominert av langskuddsvegetasjon med krypsiv Juncus bulbosus. Denne varianten av kalkfattig undervannseng finnes ikke i Midt- og Nord-Norge og er sjelden på Østlandet. Svært kalkfattig berggrunn med kvartsitt, gneis eller granitt med tilhørende løsmasser i nedbørfeltet, kan gi grunnlag for denne naturtypen.

Datagrunnlaget for innsjøer bygger på modellert kalkinnhold < 4 mg, 4- 20 mg og > 20 mg Ca/l) i stillestående vann fra N5 større enn 250 m2, fordelt på biogeografiske soner (Bakkestuen m.fl. 2025). For alle innsjøene er det beregnet en arealbruksindeks som oppsummerer fysiske påvirkninger (Erikstad m.fl. 2023). For de limniske vurderingsenheterne for innsjøbunn er arealbruksindeksen for kartleggingsenhetene i hver innsjø vektet mot areal og summert til en samlet påvirkning. Arealer med arealbruksindeks mindre eller lik 2 er antatt å være upåvirket, mens arealer med arealbruksindeks større enn 2 er påvirket. Påvirkede arealer er grunnlaget for å beregne andel forringet areal. Graden av forringelse beregnes fra den summerte arealbruksindeksen for vurderingsenhetene i en innsjø, delt på maksimal skår for arealbruksindeksen (som er 13).

Vurderingsenheten Kalkfattig undervannseng i innsjø  i boreonemoral og sørboreal sone inngår i kalkfattige innsjøer i boreonemoral og sørboreal sone. Kalkfattige innsjøer utgjør ca. 72 % av totalt innsjøareal i Norge. Vurderingsenheten er særlig påvirket av vassdragsregulering og forurensning, tidligere også stedvis utsatt for forsuring, noe som biologisk mangfold fortsatt bærer preg av. Basert på infrastrukturindeksen er andel forringet areal for naturtypen vurdert til 58%, mens grad av biologisk forringelse er anslått til 34%, hvilket tilsier at vurderingsenheten Kalkfattig undervannseng i innsjø  i boreonemoral og sørboreal sone vurderes som nær truet (NT)  henhold til C-kriteriet.

Mer om karakterisering av påvirkningsfaktorer i metodeveilederen

Totalareal er naturtypens kjente areal per i dag. Utbredelsesarealet er et minimum konvekst polygon som omslutter alle forekomstene av typen. Antall forekomster er antall 10 x 10 km ruter der naturtypen forekommer. Forklaring til areal

Kalkfattig undervannseng i innsjø i boreonemoral og sørboreal sone inngår i kalkfattige innsjøer, som er den vanligste innsjøtypene i Norge. Kalkfattige innsjøer finnes i lavereliggende indre strøk på Østlandet, langs kysten fra Østfold og nord til nordre Nordland, men med spredt forekomst på nordre Vestland og i Nordland. Innsjøene forekommer i områder med kalkfattig berggrunn som kvartsitt, gneis eller granitt med tilhørende løsmasser i nedbørfeltet. Det samlede arealet for kalkfattige innsjøer større enn 0,0025 kvkm, som ikke er sterkt endret, er beregnet til 2 567 Kvkm.

Se Bakkestuen m.fl. 2025 for arealberegning og vurdering av tilstand.

• Bakkestuen, V., Dervo, B.K., Erikstad, L., Velle, G. & Mjelde, M. 2025. Modellering av limniske naturtyper og metode for beregning av påvirkning i ferskvann og brakkvann. NINA Rapport 2595. Norsk institutt for naturforskning. ISBN: 978-82-426-5413-7.
• Erikstad, L., Simensen, T., Bakkestuen, V., & Halvorsen, R. (2023). Index Measuring Land Use Intensity—A Gradient-Based Approach. Geomatics, 3(1), 188-204.