Sørlig kontinental blåbær-bærlyngskog med bartrær

Beskrivelse av naturtypen

Sørlig kontinental blåbær-bærlyngskog med bartrær opptrer på fattig mark i boreonemoral og sørboreal sone. Naturtypen inkluderer både blåbærskog, bærlyngskog, blåbærfuktskog, og noe lyngfuktskog. Dominerende treslag er oftere gran enn furu, mens boreale lauvtrær som bjørk, osp, rogn og selje kan inngå, til dels i blanding, men også som relativt kortvarige suksesjonsfaser i forbindelse med hogst. Gjengroings- eller tilplantingsareal på tidligere jordbruks- eller beitemark inngår ikke.  

A. Reduksjon i totalarealet

Arealtap i naturtypen etter 1975 er estimert til ca. 3 %, der hele arealtapet er knyttet til utbygging og omdisponering av areal. Estimatet er usikkert på grunn av begrenset datagrunnlag. I framtiden er det vurdert at arealtapet forårsaket av nedbygging og omdisponering vil fortsette på omtrent samme nivå, mens en sannsynligvis også vil få et tap knyttet til tidlig andregangs flatehogst og klimaendringer. For vurderingsperiode nåtid vurderes arealtapet til å være om lag 5 %, under terskelverdi for NT (>20 %) etter A-kriteriet.

B. Begrenset geografisk utbredelse

Utbredelsesarealet er lite (ca. 24 000 km²), og antall forekomstruter er lavt (48). Sørlig kontinental blåbær-bærlyngskog med bartrær rødlistes som VU, basert på B1- og B2-kriteriene.  

C. Abiotisk forringelse og D. Biotisk forringelse

Biotisk forringelse i forbindelse med åpen hogst av sørlig kontinental blåbær-bærlyngskog med bartrær er vurdert å påvirke 15–20 % av arealet i vurderingsperiode nåtid (1986–2035). I tillegg til dette kommer arealtap knyttet til utbygging, omdisponering av areal, for tidlig andregangs flatehogst og andre skogbrukstiltak på ca. 5 %. Forringelse og arealtap får derfor en samlet forringelse på over 50 % på 20–25 % av arealet, hvilket er under terskelverdien for NT etter D-kriteriet.  

E. Kvantitativ risikoanalyse 

Det er ikke gjort en kvantitativ vurdering av sannsynlighet for at økosystemet skal gå tapt.

Konklusjon

Sørlig kontinental blåbær-bærlyngskog med bartrær er vurdert til å være sårbar (VU) basert på B-kriteriet.  

Nedenfor listes det opp forskjellige påvirkningsfaktorer som kan gi utslag for rødlisting av naturtypen.
Mer om karakterisering av påvirkningsfaktorer i metodeveilederen

• Klimatiske endringer

  Omfang

  Minoriteten av arealet påvirkes (<50%)

  Alvorlighetsgrad

  Langsom, men signifikant, reduksjon (< 20% over 10 år)

  Tidsrom

  Kun i fremtiden

• Påvirkning på habitat

  • Landbruk

    • Skogbruk/avvirkning

      Omfang

      Minoriteten av arealet påvirkes (<50%)

      Alvorlighetsgrad

      50-80% forringelse av tilstand

      Tidsrom

      Pågående

  • Habitatpåvirkning på ikke landbruksarealer (terrestrisk)

    • Utbygging/utvinning

      Omfang

      Minoriteten av arealet påvirkes (<50%)

      Alvorlighetsgrad

      Langsom, men signifikant, reduksjon (< 20% over 10 år)

      Tidsrom

      Pågående

Totalareal er naturtypens kjente areal per i dag. Utbredelsesarealet er et minimum konvekst polygon som omslutter alle forekomstene av typen. Antall forekomster er antall 10 x 10 km ruter der naturtypen forekommer, og forekomstareal er 100 x antall forekomstruter. Mørketallet brukes for å justere opp anslag for arealet til et beregnet areal. Mer om areal og metode

Sørlig kontinental blåbær-bærlyngskog med bartrær har liten utbredelse. Naturtypen forekommer i første rekke i Gudbrandsdalen, Østerdalen og langs Trysilelva sør for Innbygda, men kan også forekomme i mindre områder i Valdres og Lærdal. Fordi mange friske skoger tidlig ble ryddet til jordbruksformål, inkludert til og beite og slått, og en del i seinere tid har grodd igjen eller blitt tilplantet, kan det være noe usikkerhet i datagrunnlaget for skillet mellom kulturmark i sein gjenvekstsuksesjon og bardominert skog på lite endret skogsmark. Forekomstruter og utbredelsesareal er basert på forekomst av bartre-dominert frisk og fattig mark i regionen (kombinasjonen av sone og seksjon).

I datagrunnlaget fra Landsskogtakseringen som er inkludert i beregningene for å estimere arealtap og forringelse i perioden siden 1975 er det visse systematiske skjevheter. I hovedsak handler dette om arealer i fjellskog og i Finnmark, fordi prøveflater fra disse arealene ikke ble inkludert i takstarealet før i perioden 2005–2010. I tillegg er det en del prøveflater i uproduktiv skog som av ulike grunner mangler data for de avgjørende variablene som ligger til grunn for beregningene. Dette slår forskjellig ut for de ulike naturtypene. I den samlede vurderingen i forbindelse med kriteriene har vi lagt til grunn at det ikke-inkluderte arealet i naturtypen har en lavere grad av påvirkning (arealtap og forringelse) enn de beregnede estimatene.

En ubetydelig del av totalarealet av denne naturtypen er ikke inkludert i datagrunnlaget fra Landsskogtakseringen for å beregne arealtap og forringelse i perioden siden 1975, men arealgrunnlaget består av relativt få prøveflater og bidrar til at arealestimatene er noe usikre. Arealestimatet for totalareal er basert på relativt få flater fra Landsskogtakseringen og Arealrepresentativ naturovervåkning (ANO), hvilket gjør at datagrunnlaget for å vurdere totalareal, tap og forringelse er svakt. Totalarealet for naturtypen er estimert til noe under 200 km². Sørlig kontinental blåbær-bærlyngskog med bartrær er antatt å forekomme i 48 forekomstruter, og utbredelsesarealet er beregnet til om lag 24 000 km². 

Naturtypen har kjent forekomst i Hedmark, Oppland og Sogn og Fjordane.

• VKM, Kausrud, K. Vandvik, V., Flø, D., Geange, S.R., Hegland, S.J., Hermansen, J.S., Hole, L.R., Ims, R.A., Kauserud, H., Kirkendall, L.R., Nordén, J., Nybakken, L., Ohlson, M., Skarpaas, O., Wendell, M., de Boer, H., Eldegard, K., Hindar, K., Krokene, P., Järnegren, J., Måren, I.E., Nielsen, A., Nilsen, E.B., Rueness, E.K., Thorstad, E.B., Velle, G. (2022). Impacts of climate change on the boreal forest ecosystem. Scientific Opinion of the Panel on Alien Organisms and Trade in endangered species (CITES) of the Norwegian Scientific Committee for Food and Environment. VKM Report 2022:15, ISBN: 978-82-8259-390-8, ISSN: 2535-4019. Norwegian Scientific Committee for Food and Environment (VKM), Oslo, Norway chrome-extension://efaidnbmnnnibpcajpcglclefindmkaj/https://vkm.no/download/18.115aad62183b2d9ac9b84254/1665669438800/Impacts%20of%20climate%20change%20on%20the%20boreal%20forest%20ecosystem%20web.pdf
• Storaunet KO og Jansson Asplund, U (upublisert). Arealberegninger for Rødlista for naturtyper 2025 basert på Landsskogtakseringens data fra 1990 til 2023.
• Panzacchi M, van Moorter B, Sydenham MAK, Horntvedt Thorsen N, Niebuhr BB, Stange E, Jansson U, Nordén B, Hofgaard A, Rusch, G, Rolandsen C. og Solberg E (2024). Nasjonal kartlegging av grønn infrastruktur. De første nasjonale kartene for solitære bier, elg, edellauvskog og andre treslag, kapittel 4. NINA Rapport 2371. Norsk institutt for naturforskning. https://hdl.handle.net/11250/3124860
• Kausrud K, Vandvik V, Flø D, Geange SR, Hegland SJ, Hermansen JS, Hole LR, Ims RA, Kauserud H, Kirkendall LR, Nordén J, Nybakken L, Ohlson M, Skarpaas O, Wendell M, de Boer H, Eldegard K, Hindar K, Krokene P, Järnegren J, Måren IE, Nielsen A, Nilsen EB, Rueness EK, Thorstad EB, Velle G (2022). Impacts of climate change on the boreal forest ecosystem. Scientific Opinion of the Panel on Alien Organisms and Trade in endangered species (CITES) of the Norwegian Scientific Committee for Food and Environment. VKM Report 2022:15, ISBN: 978-82-8259-390-8, Norwegian Scientific Committee for Food and Environment (VKM), Oslo, Norway https://hdl.handle.net/11250/3069345
• Bjørken AM (2024). Kartlegging av foryngelse og miljøhensyn ved hogst og skogkulturtiltak. Rapport nr. 24/3-44. https://www.landbruksdirektoratet.no/nb/nyhetsrom/rapporter/kartlegging-av-foryngelse-og-miljohensyn-ved-hogst-2023/_/attachment/inline/34831a62-0bc2-48f6-a3f4-e5d59612ffac:bd6fc85c09050ad548f5f98fd1d1cb88d8cc32b7/Kartlegging%20av%20foryngelse%20og%20milj%C3%B8hensyn%20ved%20hogst%202023%20Rapport%2044%202024.pdf