- Rødlista for naturtyper 2025 >
- Blåbær-bærlyngskog , dominert av bartrær, i boreonemoral og sørboreal sone og svakt kontinental seksjon
-
Rødlista for naturtyper 2025 keyboard_arrow_right
- Har du utfyllende kunnskap om naturtyper? keyboard_arrow_right
- Hvilke naturtyper blir vurdert, og hvorfor? keyboard_arrow_right
- Hvem utfører vurderingene? keyboard_arrow_right
- Vurderingsområder keyboard_arrow_right
- Hvordan har vi gjennomført rødlistevurderingene? keyboard_arrow_right
- Oversettelse mellom NiN-versjoner keyboard_arrow_right
- Vurdering av naturtyper i ferskvann keyboard_arrow_right
- Slik gir du innspill på foreløpige vurderinger keyboard_arrow_right
Blåbær-bærlyngskog , dominert av bartrær, i boreonemoral og sørboreal sone og svakt kontinental seksjon Fastmarksskogsmark (Fastmarkssystemer)
Gi innspill til vurderingen nederst på siden
Utført av ekspertkomité for Fastmark
sist endret: lørdag 10. mai 2025 09:55
Endelig kategori og kriterium: VU B1 + B2
Naturtypen er vurdert til sårbar VU for Norsk rødliste for naturtyper 2025.
Kategorien kommer av begrenset geografisk utbredelse.
-
NEikke vurdert
-
LCuten risiko
-
DDdatamangel
-
NTnær truet
-
VUsårbar
-
ENsterkt truet
-
CRkritisk truet
-
COgått tapt
Beskrivelse av naturtypen
Sørlig frisk og fattig barskog i kontinentale områder opptrer på fattig mark i boreonemoral og sørboreal sone. Vurderingsenheten inkluderer både blåbærskog, bærlyngskog, blåbærfuktskog, og noe lyngfuktskog. Dominerende treslag er oftere gran enn furu, mens boreale lauvtrær som bjørk, osp, rogn og selje kan inngå, til dels i blanding, men også som relativt kortvarige suksesjonsfaser i forbindelse med hogst. Gjengroings- eller tilplantingsareal på tidligere jordbruks- eller beitemark inngår ikke.
Oppsummering
A-kriteriet
Arealtap i vurderingsenheten etter 1975 er estimert til ca. 3 %, der hele arealtapet er knyttet til utbygging og omdisponering av areal. Estimatet er usikkert på grunn av begrenset datagrunnlag. I framtiden er det vurdert at arealtapet forårsaket av nedbygging og omdisponering vil fortsette på omtrent samme nivå, mens en sannsynligvis også vil få et tap knyttet til tidlig andre gangs flatehogst og klimaendringer. For vurderingsperiode nåtid vurderes arealtapet til å være om lag 5 %, under terskelverdi for NT (>20 %) etter A-kriteriet.
B-kriteriet
Utbredelsesarealet er lite (ca. 24 000 km2) og antall forekomstruter er lavt (48). Sørlig, frisk og fattig kontinental barskog rødlistes som VU, basert på B1- og B2-kriteriene.
C/D-kriteriet
Biotisk forringelse i forbindelse med åpen hogst av sørlig, frisk og fattig kontinental barskog er vurdert å påvirke 15-20 % av arealet i vurderingsperiode nåtid (1986-2035). I tillegg til dette kommer arealtap knyttet til utbygging, omdisponering av areal, for tidlig andregangs flatehogst og andre skogbrukstiltak på ca. 5 %. Forringelse og arealtap får derfor en samlet forringelse på over 50 % på 20-25 % av arealet, hvilket er under terskelverdien for NT etter D-kriteriet.
E-kriteriet
Det er ikke gjort en kvantitativ vurdering av sannsynlighet for at økosystemet skal gå tapt.
Konklusjon
Sørlig, frisk og fattig kontinental barskog er vurdert til å være sårbar (VU) basert på B-kriteriet.
Påvirkningsfaktorer
Mer om karakterisering av påvirkningsfaktorer i metodeveilederen
Påvirkningsfaktor | Tidspunkt | Omfang | Alvorlighetsgrad |
---|---|---|---|
Påvirkning på habitat > Landbruk > Skogbruk/avvirkning | Pågående | Minoriteten av arealet påvirkes (<50%) | 50-80% forringelse av tilstand |
Påvirkning på habitat > Habitatpåvirkning på ikke landbruksarealer (terrestrisk) > Utbygging/utvinning | Pågående | Minoriteten av arealet påvirkes (<50%) | Langsom, men signifikant, reduksjon (< 20% over 10 år) |
Klimatiske endringer | Kun i fremtiden | Minoriteten av arealet påvirkes (<50%) | Langsom, men signifikant, reduksjon (< 20% over 10 år) |
Hogst and andre skogbrukstiltak
Avvirkning i form av åpen hogst er en viktig påvirkningsfaktor i den sørlige, friske og fattige kontinentale barskogen, og har påvirket 15-20 % av skogen som var i hogstklasse 5 i 1975 (Landsskogtakseringen). Skogbrukstiltak som gir arealtap (for tidlig andregangs flatehogst, grøfting og treslagsskifte) er ikke registrert i flatene fra Landsskogtakseringen som er klassifisert til denne vurderingsenheten, men datagrunnlaget er usikkert. Det har vært økt hogstaktivitet i norsk skog de siste 10-15 årene og det er derfor sannsynlig at både forringelse og arealtap som følge av hogst er noe høyere i vurderingsperioden nåtid (1985-2035) enn det vi har data for i perioden 1975-2021. Det samlede hogstarealet av vurderingsenheten i vurderingsperioden nåtid (1985-2035) vurderes å være noe høyere enn angitt ovenfor. Landbruksdirektoratet har sammenstilt data på hvor stor andel av skogen som hogges før den når hogstklasse 5 (Bjørken 2024), som viser at dette gjaldt rundt en fjerdedel av den årlige avvirkningen i perioden 2014-2023. Dette kan både være avvirkning i forbindelse med utbygging/arealendring og i forbindelse med skogproduksjon, men fordelingen mellom disse er ikke kjent. Andregangs åpen hogst før skogen når hogstklasse 5 regnes som endring fra lite endret skogsmark til klart endret skogsmark, dvs. arealtap. Arealtap på grunn av dette forventes å få en viss betydning i vurderingsperioden nåtid sammenlignet med fortid, men trolig mindre enn 2-3 %.
Utbygging
Utbygging (vei, bolig, hytter, næring, energi etc. med tilhørende infrastruktur) og annen arealendring (blant annet til jordbruksmark) påvirker vurderingsenheten, og ca. 3 % av arealet er estimert tapt i vurderingsperiode fortid (Landsskogtakseringen). Vurderingsenheten ligger i et område der det har vært gjennomført større infrastrukturprosjekter i seinere år, og det vurderes som sannsynlig med noe kommende arealtap knyttet til tilsvarende også i fremtiden.
Klima
Klimaendringene kan føre til økt frekvens av tørkesomrer, men også til ekstremvær med mye nedbør eller sterke vindkast. Klimaendringer vil særlig kunne påvirke grandominert skog i Sørøst-Norge negativt (GreenPlan). I fremtiden vil for eksempel tørre somre med tørkestresset og døende granskog også kunne resultere i høyintensive og storskala skogbranner (VKM 2022). Tørkestresset gran kan også bli rammet av insektangrep, noe som kan føre til skogdød. Furu er generelt mer tålig mot tørkestress, vind og brann enn gran. Tørke, brann, vindfelling og insektangrep er en del av det naturlige forstyrrelsesregimet i boreal skog, og frembringer både habitat og substrat for naturmangfoldet. Klimaendringene forsterker imidlertid disse forstyrrelsene og dette kan føre til tap av bardominert skog i visse områder frem mot 2100, i betraktelig større grad for grandominerte enn for furudominerte utforminger av vurderingsenheten (GreenPlan). Arealtap som følge av klima vil kunne skje ved at grandød fører til at skogbestand ikke lenger er dominert av gran. Vi vurderer den samlede arealmessige effekten av dette for vurderingsperiode nåtid til å være begrenset, og maksimalt utgjøre noen få prosent.
Vurderingskriteriene
- Utslagsgivende kriterier Alle kriterier
-
A - Reduksjon i totalarealet
Reduksjon av naturtypens totalareal i løpet av en 50-årsperiode
A1 Reduksjon siste 50 år LC A2a Reduksjon kommende 50 år LC A2b Reduksjon i en 50-årsperiode (fortid, nåtid, fremtid) LC Konklusjon LC -
B - Begrenset geografisk utbredelse
Utbredelsesareal i dag (B1) eller antall 10 × 10 km ruter hvor naturtypen finnes i dag (B2). Minst ett av underkriteriene a-c må være angitt for at kategorien B1 og/eller B2 skal gjelde.
B1 Utbredelsesareal ≤ 50 000 km2 VU B1a Pågående nedgang i areal eller kvalitet ii. Kvalitet B1b Påvirkningsfaktor som medfører nedgang i areal eller kvalitet antatt eller kjent B1c Antall lokaliteter/trusler Konklusjon VU B2 Antall 10 x 10 km forekomstruter ≤ 50 VU B2a Pågående nedgang i areal eller kvalitet ii. Kvalitet B2b Påvirkningsfaktor som medfører nedgang i areal eller kvalitet antatt eller kjent B2c Antall lokaliteter/trusler Konklusjon VU B3 Trusseldefinerte lokaliteter Konklusjon NE -
C - Abiotisk forringelse
Andel av totalarealet som er forringet, og graden av forringelse, basert på endring i en abiotisk variabel, i løpet av en vurderingsperiode på 50 år.
C1 Andel av totalareal forringet siste 50 år NE C1 Grad av abiotisk forringelse siste 50 år NE Konklusjon NE C2a Andel av totalareal forringet kommende 50 år NE C2a Grad av abiotisk forringelse kommende 50 år NE Konklusjon NE C2b Andel av totalareal forringet i en 50-årsperiode (fortid, nåtid og fremtid) NE C2b Grad av abiotisk forringelse i en 50-årsperiode (fortid, nåtid og fremtid) NE Konklusjon NE -
D - Biotisk forringelse
Andel av totalarealet som er forringet, og graden av forringelse, basert på endring i en biotisk variabel, i løpet av en vurderingsperiode på 50 år.
D1 Andel av totalareal forringet siste 50 år ≥ 20 % D1 Grad av biotisk forringelse siste 50 år ≥ 50 % Konklusjon LC D2a Andel av totalareal forringet kommende 50 år ≥ 20 % D2a Grad av biotisk forringelse kommende 50 år ≥ 50 % Konklusjon LC D2b Andel av totalareal forringet i en 50-årsperiode (fortid, nåtid og fremtid) ≥ 20 % D2b Grad av biotisk forringelse i en 50-årsperiode (fortid, nåtid og fremtid) ≥ 50 % Konklusjon LC -
E - Kvantitativ risikoanalyse
Angir den estimerte sannsynligheten for at økosystemet går tapt
E Kvantitativ risikoanalyse NE
Naturtypens areal
Totalareal er naturtypens kjente areal per i dag. Utbredelsesarealet er et minimum konvekst polygon som omslutter alle forekomstene av typen. Antall forekomster er antall 10 x 10 km ruter der naturtypen forekommer. Forklaring til areal
Kjent areal km² | Mørketall | Beregnet areal km² (kjent * mørketall) | |
---|---|---|---|
Totalareal | 170 | 1,2 | 204 |
Utbredelsesareal | 24000 | 1,1 | 26400 |
Antall forekomster | 48 | 1,1 | 52,8 |
Sørlig, frisk og fattig barskog i kontinentale områder har liten utbredelse. Vurderingsenheten forekommer i første rekke i Gudbrandsdalen, Østerdalen og langs Trysilelva sør for Innbygda, men kan også forekomme i mindre områder i Valdres og Lærdal. Fordi mange friske skoger tidlig ble ryddet til jordbruksformål, inkludert til og beite og slått, og en del i seinere tid har grodd igjen eller blitt tilplantet, kan det være noe usikkerhet i datagrunnlaget for skillet mellom kulturmark i sein gjenvekstsuksesjon og bardominert skog på lite endret skogsmark. Forekomstruter og utbredelsesareal er basert på forekomst av bartre-dominert frisk og fattig mark i regionen (kombinasjonen av sone og seksjon).
I datagrunnlaget fra Landsskogtakseringen som er inkludert i beregningene for å estimere arealtap og forringelse i perioden siden 1975 er det visse systematisk skjevheter. I hovedsak handler dette om arealer i fjellskog og i Finnmark, fordi prøveflater fra disse arealene ikke ble inkludert i takstarealet før i perioden 2005-2010. I tillegg er det en del prøveflater i uproduktiv skog som av ulike grunner mangler data for de avgjørende variablene som ligger til grunn for beregningene. Dette slår forskjellig ut for de ulike vurderingsenhetene. I den samlede vurderingen i forbindelse med kriteriene har vi lagt til grunn at det ikke inkluderte arealet i vurderingsenheten har en lavere grad av påvirkning (arealtap og forringelse) enn de beregnede estimatene.
En ubetydelig del av totalarealet av denne vurderingsenheten er ikke inkludert i datagrunnlaget fra Landsskogtakseringen for å beregne arealtap og forringelse i perioden siden 1975, men arealgrunnlaget består av relativt få prøveflater og bidrar til at arealestimatene er noe usikre.
Arealestimatet for totalareal er basert på relativt få flater fra Landsskogtakseringen og ANO, hvilket gjør at datagrunnlaget for å vurdere totalareal, tap og forringelse er svakt. Totalarealet for vurderingsenheten er estimert til noe under 200 km2. Sørlig, frisk og fattig barskog i kontinentale områder er antatt å forekomme i 48 forekomstruter og utbredelsesarealet er beregnet til om lag 24 000km2.
Regioner og havområder
Region | Forekomst |
---|---|
Østfold | |
Oslo og Akershus | |
Hedmark | x |
Oppland | x |
Buskerud | |
Vestfold | |
Telemark | |
Aust-Agder | |
Vest-Agder | |
Rogaland | |
Hordaland | |
Sogn og Fjordane | x |
Møre og Romsdal | |
Sør-Trøndelag | |
Nord-Trøndelag | |
Nordland | |
Troms | |
Finnmark | |
Svalbard landområder | |
Skagerrak | |
Nordsjøen | |
Norskehavet | |
Jan Mayen med kystnære øyer | |
Barentshavet | |
Grønlandshavet | |
Svalbard kystområder | |
Polhavet |
Sitering
Høitomt, T., Grytnes, J., Helle, A. G., Jansson, U., Johansen, L., Larsen, B., Ravolainen, V., Riksheim Tandstad, H., Storaunet, K.O. og Velle, L. (alfabetisk) (2025). Fastmark. Norsk rødliste for naturtyper 2025. Artsdatabanken, Trondheim. (2025). Blåbær-bærlyngskog , dominert av bartrær, i boreonemoral og sørboreal sone og svakt kontinental seksjon https://lister.artsdatabanken.no/naturtyper/2025/33. Nedlastet 10.05.2025
Tilbakemelding på vurderingen
Registrer navn og e-postadresse for å få tilsendt en gyldig lenke for å sende tilbakemelding.
TB01-M020-01
Anvendte variabler:
-
Naturgitt dominerende treslagsgruppe SA-AA
- Bartredominans
-
Bioklimatiske soner RM-SO
- Boreonemoral sone
- Sørboreal sone
-
Bioklimatiske seksjoner RM-SE
- Svakt kontinental seksjon