Sørlig moderat kalkrik undervannseng i innsjø

Beskrivelse av naturtypen

Naturtypen sørlig moderat kalkrik undervannseng i innsjø omfatter artsrik til svært artsrik neddykket langskuddsvegetasjon i moderat kalkrike (KA_efg) innsjøer (såkalte «Potamogeton-sjøer»). Arter som foretrekker høyere kalsiuminnhold forekommer kun spredt og er vanligere i LB02-020-03 Svært kalkrik undervannseng i innsjø. Artene danner reinbestander eller blandingsbestander. Naturtypen forekommer ned til 3–5 m dyp avhengig av lysforholdene. Det er en viss variasjon i artssammensetning langs kalsiumgradienten. Noen arter finnes bare, eller fortrinnsvis, ved høyere kalsiuminnhold (KA_g), for eksempel høstvasshår Callitriche hermaphroditica, kamtusenblad Myriophyllum sibiricum og nøkketjernaks Potamogeton praelongus. Andre arter er vanligst i nedre del av kalsiumgradienten for denne naturtypen (KA_ef), for eksempel mjukt havfruegras Najas flexilis, småtjernaks P. berchtoldii, hjertetjernaks P. perfoliatus og buttjernaks P. obtusifolius. Kransalgevegetasjon med noen av de små Chara-artene, for eksempel vanlig kransalge C. globularis, samt mattglattkrans Nitella opaca og kanadaglattkrans Tolypella canadensis kan forekomme i denne naturtypen. Nitella opaca kan forekomme langs hele kalsiumgradienten fra 4 til 20 mg Ca/L (KA_efg), mens Tolypella canadensis har optimum ved 15–18 mg Ca/L (KA_g). Flere av artene som dominerer i kalkfattige vannforekomster kan også forekomme i moderat kalkrike undervannsenger. Kalkrik berggrunn og løsmasseavsetninger i nedbørfeltet som fyllitt, leirskifer, grønnstein eller grønnskifer kan gi grunnlag for denne naturtypen.

Datagrunnlaget for innsjøer bygger på modellert kalkinnhold < 4 mg, 4–20 mg og > 20 mg Ca/l) i stillestående vann fra N5 større enn 250 m², fordelt på biogeografiske soner (Bakkestuen m.fl. 2025). For alle innsjøene er det beregnet en arealbruksindeks som oppsummerer fysiske påvirkninger (Erikstad m.fl. 2023). For innsjøbunn er arealbruksindeksen for naturtypene i hver innsjø vektet mot areal og summert til en samlet påvirkning. Arealer med arealbruksindeks mindre enn eller lik 2 er antatt å være upåvirket, mens arealer med arealbruksindeks større enn 2 er påvirket. Påvirkede arealer er grunnlaget for å beregne andel forringet areal. Graden av forringelse beregnes fra den summerte arealbruksindeksen for naturtypene i en innsjø, delt på maksimal skår for arealbruksindeksen (som er 13).

Naturtypen sørlig moderat kalkrik undervannseng i innsjø inngår i moderat kalkrike innsjøer i boreonemoral og sørboreal sone. Moderat kalkrike innsjøer utgjør ca. 24 % av totalt innsjøareal i Norge. Typen er særlig påvirket av eutrofiering og vassdragsregulering, samt utbygging og nedbygging (særlig de mindre lokalitetene). Basert på infrastrukturindeksen er andel forringet areal for naturtypen vurdert til 95%, mens grad av biologisk forringelse er anslått til 58%. Dette tilsier i utgangspunktet en vurdering som sterkt truet (EN) i henhold til C-kriteriet. Fordi infrastrukturindeksen blir vektet i forhold til areal, får påvirkningen i de store moderat kalkrike innsjøene, for eksempel Mjøsa og Tyrifjorden, ekstra stor betydning for den samlede vurderingen av naturtypen. Naturtypen vil forekomme i mange mindre innsjøer som i liten grad er påvirket. Vi har derfor foretatt en nedgradering av vurderingen fra sterkt truet (EN) til sårbar (VU) for de moderat kalkrike innsjøene i boreonemoral og sørboreal sone.

Eutrofiering er ikke inkludert i infrastrukturindeksen, men dette slår sannsynligvis ikke like skjevt ut som for svært kalkrike innsjøer. Vi foretar derfor ingen vurderingsendringer i forhold til eutrofiering. Moderat kalkrik undervannseng  i boreonemoral og sørboreal sone er vurdert til kategorien sårbar (VU) i henhold til C-kriteriet.

Nedenfor listes det opp forskjellige påvirkningsfaktorer som kan gi utslag for rødlisting av naturtypen.
Mer om karakterisering av påvirkningsfaktorer i metodeveilederen

• Påvirkning på habitat

  Omfang

  Majoriteten av arealet påvirkes (50-90%)

  Alvorlighetsgrad

  30-50% forringelse av tilstand

  Tidsrom

  Pågående

• Forurensing

  Omfang

  Majoriteten av arealet påvirkes (50-90%)

  Alvorlighetsgrad

  30-50% forringelse av tilstand

  Tidsrom

  Pågående

Totalareal er naturtypens kjente areal per i dag. Utbredelsesarealet er et minimum konvekst polygon som omslutter alle forekomstene av typen. Antall forekomster er antall 10 x 10 km ruter der naturtypen forekommer, og forekomstareal er 100 x antall forekomstruter. Mørketallet brukes for å justere opp anslag for arealet til et beregnet areal. Mer om areal og metode

Sørlig moderat kalkrik undervannseng i innsjø inngår i moderat kalkrike innsjøer, og forekommer i lavereliggende indre strøk på Østlandet, langs kysten fra Østfold og nord til nordre Nordland, men med spredt forekomst på nordre Vestland og i Nordland. Naturtypen finnes i innsjøer med nedbørfelt i områder med moderat kalkrik berggrunn som fyllitt, gabbro, amfibolitt, leirskifer, grønnstein eller grønnskifer tilhørende løsmasser i nedbørfeltet. Det samlede arealet for moderat kalkrike innsjøer større enn 0,0025 km², som ikke er sterkt endret, er beregnet til 1090 km².

Se Bakkestuen m.fl. (2025) for arealberegning og vurdering av tilstand.

Naturtypen har kjent forekomst i Østfold, Oslo og Akershus, Hedmark, Oppland, Buskerud, Vestfold, Telemark, Aust-Agder, Vest-Agder, Rogaland, Hordaland, Sogn og Fjordane, Møre og Romsdal, Sør-Trøndelag, Nordland og Nord-Trøndelag.

• Bakkestuen, V., Dervo, B.K., Erikstad, L., Gregersen, F., Mjelde, M., Pettersen, R., Schartau, A.K. & Velle, G. 2025. Modellering av limniske naturtyper og metode for beregning av påvirkning i ferskvann og brakkvann. NINA Rapport 2595. Norsk institutt for naturforskning. ISBN: 978-82-426-5413-7.
• Erikstad, L., Simensen, T., Bakkestuen, V., & Halvorsen, R. (2023). Index Measuring Land Use Intensity—A Gradient-Based Approach. Geomatics, 3(1), 188-204.