Lavalpin moderat kalkrik undervannseng i innsjø

NiN-kode LB02-M020-02 Les mer om naturtypen

Moderat kalkrik undervannseng i innsjø i lavalpin sone (Innsjøbunnsystemer)

Gjelder Fastlands-Norge med havområder

Endelig kategori og kriterium: LC
Naturtypen er vurdert til uten risiko LC for Norsk rødliste for naturtyper 2025.

Kategorier og kriterier for vurderingen
  • NE
    ikke vurdert
  • LC
    uten risiko
  • DD
    datamangel
  • NT
    nær truet
  • VU
    sårbar
  • EN
    sterkt truet
  • CR
    kritisk truet
  • CO
    gått tapt

Utført av ekspertkomité for Ferskvann
sist endret: tirsdag 29. april 2025 15:56

Beskrivelse av naturtypen

Naturtypen Moderat kalkrik undervannseng i innsjø i boreonemoral og sørboreal sone omfatter artsrik til svært artsrik neddykket langskuddsvegetasjon i moderat kalkrike (KA_efg) innsjøer (såkalte «Potamogeton-sjøer»). Arter som foretrekker høyere kalsiuminnhold forekommer kun spredt og er vanligere i LB02-020-03 Svært kalkrik undervannseng i innsjø. Artene danner reinbestander eller blandingsbestander. Kartleggingsenheten forekommer ned til 3–5 m dyp avhengig av lysforholdene. Det er en viss variasjon i artssammensetning langs kalsiumgradienten. Noen arter finnes bare, eller fortrinnsvis, ved høyere kalsiuminnhold (KA_g), for eksempel høstvasshår Callitriche hermaphroditica, kamtusenblad Myriophyllum sibiricum og nøkketjernaks Potamogeton praelongus. Andre arter er vanligst i nedre del av kalsiumgradienten for denne naturtypen (KA_ef), for eksempel mjukt havfruegras Najas flexilis, småtjernaks P. berchtoldii, hjertetjernaks P. perfoliatus og buttjernaks P. obtusifolius. Kransalgevegetasjon med noen av de små Chara-artene, for eksempel vanlig kransalge C. globularis, samt mattglattkrans Nitella opaca og kanadaglattkrans Tolypella canadensis kan forekomme i denne naturtypen. Nitella opaca kan forekomme langs hele kalsiumgradienten fra 4 til 20 mg Ca/L (KA_efg), mens Tolypella canadensis har optimum ved 15–18 mg Ca/L (KA_g). Flere av artene som dominerer i kalkfattige vannforekomster kan også forekomme i moderat kalkrike undervannsenger. Kalkrik berggrunn og løsmasseavsetninger i nedbørfeltet som fyllitt, leirskifer, grønnstein eller grønnskifer, kan gi grunnlag for denne naturtypen.

I lavalpin sone er naturtypen sparsom og består sannsynligvis bare av 1-2 arter. 

Oppsummering

Datagrunnlaget for innsjøer bygger på modellert kalkinnhold < 4 mg, 4- 20 mg og > 20 mg Ca/l) i stillestående vann fra N5 større enn 250 m2, fordelt på biogeografiske soner (Bakkestuen m.fl. 2025). For alle innsjøene er det beregnet en arealbruksindeks som oppsummerer fysiske påvirkninger (Erikstad m.fl. 2023). For de limniske vurderingsenheterne for innsjøbunn er arealbruksindeksen for kartleggingsenhetene i hver innsjø vektet mot areal og summert til en samlet påvirkning. Arealer med arealbruksindeks mindre eller lik 2 er antatt å være upåvirket, mens arealer med arealbruksindeks større enn 2 er påvirket. Påvirkede arealer er grunnlaget for å beregne andel forringet areal. Graden av forringelse beregnes fra den summerte arealbruksindeksen for vurderingsenhetene i en innsjø, delt på maksimal skår for arealbruksindeksen (som er 13).

Vurderingsenheten Moderat kalkrik undervannseng i innsjø i lavalpin sone inngår i moderat kalkrike innsjøer i lavalpin sone. Typen er sparsom og består sannsynligvis bare av 1-2 arter. Den er påvirket av vassdragsregulering, ellers vurderes den som lite påvirket. Basert på infrastrukturindeksen er andel forringet areal for naturtypen vurdert til 8%, mens grad av biologisk forringelse er anslått til 53%, hvilket tilsier at Moderat kalkrik undervannseng i innsjø i lavalpin sone vurderes som uten risiko (LC) i henhold til C-kriteriet.  

Påvirkningsfaktorer

Nedenfor listes det opp forskjellige påvirkningsfaktorer som kan gi utslag for rødlisting av naturtypen.
Mer om karakterisering av påvirkningsfaktorer i metodeveilederen

  • Påvirkning på habitat

    Omfang
    Minoriteten av arealet påvirkes (<50%)

    Alvorlighetsgrad
    30-50% forringelse av tilstand

    Tidsrom
    Pågående

  • Forurensing

    Omfang
    Ukjent

    Alvorlighetsgrad
    Ubetydelig/ingen nedgang

    Tidsrom
    Ukjent

De to viktigste påvirkningsfaktorene for moderat kalkrike innsjøer er vassdragsregulering, som omfatter 64 % av arealet for moderat kalkrike innsjøer i Norge (sterkt endrede vurderingsenheter ikke inkludert), og eutrofiering. Infrastrukturindeksen som er brukt i våre beregninger tar i begrenset grad hensyn til eutrofiering. Andel forringet areal for eutrofiering er derfor ekspertvurdert.

Vurderingskriteriene

  • Utslagsgivende kriterier

    Kriteriet som gir høyeste risikokategori blir utslagsgivende for naturtypen

    Alle kriterier
  • arrow_drop_down arrow_right A - Reduksjon i totalarealet

    Reduksjon av naturtypens totalareal i løpet av en 50-årsperiode

    • arrow_drop_down arrow_right A1 Reduksjon siste 50 år

      • LC
        uten risiko
    • arrow_drop_down arrow_right A2a Reduksjon kommende 50 år

      • NE
        ikke vurdert
    • arrow_drop_down arrow_right A2b Reduksjon i en 50-årsperiode (fortid, nåtid, fremtid)

      • NE
        ikke vurdert
    • arrow_drop_down arrow_right Konklusjon for A-kriteriet

      LC uten risiko

  • arrow_drop_down arrow_right B - Begrenset geografisk utbredelse

    Utbredelsesareal i dag (B1) eller antall 10 × 10 km ruter hvor naturtypen finnes i dag (B2). Minst ett av underkriteriene a-c må være angitt for at kategorien B1 og/eller B2 skal gjelde.

    • arrow_drop_down arrow_right B1 Utbredelsesareal

      • LC
        uten risiko
    • arrow_drop_down arrow_right B1a Pågående nedgang i areal eller kvalitet
      • Ikke valgt
    • arrow_drop_down arrow_right B1b Påvirkningsfaktor som medfører nedgang i areal eller kvalitet
      • Ikke valgt
    • arrow_drop_down arrow_right B1c Antall lokaliteter/trusler

      • NT
        nær truet
      • VU
        sårbar ant lok ≤ 10
      • EN
        sterkt truet ant lok ≤ 5
      • CR
        kritisk truet ant lok 1
      • arrow_drop_down arrow_right Konklusjon for B1-kriteriet

        LC uten risiko

    • arrow_drop_down arrow_right B2 Antall 10 x 10 km forekomstruter

      • LC
        uten risiko
    • arrow_drop_down arrow_right B2a Pågående nedgang i areal eller kvalitet
      • Ikke valgt
    • arrow_drop_down arrow_right B2b Påvirkningsfaktor som medfører nedgang i areal eller kvalitet
      • Ikke valgt
    • arrow_drop_down arrow_right B2c Antall lokaliteter/trusler

      • NT
        nær truet
      • VU
        sårbar ant lok ≤ 10
      • EN
        sterkt truet ant lok ≤ 5
      • CR
        kritisk truet ant lok 1
      • arrow_drop_down arrow_right Konklusjon for B2-kriteriet

        LC uten risiko

    • arrow_drop_down arrow_right B3 Trusseldefinerte lokaliteter
      • VU
        sårbar < 5 lokaliteter
      • NT
        nær truet < 10 lokaliteter
      • arrow_drop_down arrow_right Konklusjon for B3-kriteriet

        NE ikke vurdert

  • arrow_drop_down arrow_right C - Abiotisk forringelse

    Andel av totalarealet som er forringet, og graden av forringelse, basert på endring i en abiotisk variabel, i løpet av en vurderingsperiode på 50 år.

    • arrow_drop_down arrow_right C1 Abiotisk forringelse siste 50 år
        • LC
          uten risiko
    • arrow_drop_down arrow_right C2a Abiotisk forringelse kommende 50 år
        • NE
          ikke vurdert
    • arrow_drop_down arrow_right C2b Abiotisk forringelse i en 50-årsperiode
        • NE
          ikke vurdert
  • arrow_drop_down arrow_right D - Biotisk forringelse
    • arrow_drop_down arrow_right D1 Biotisk forringelse siste 50 år
        • NE
          ikke vurdert
    • arrow_drop_down arrow_right D2a Biotisk forringelse kommende 50 år
        • NE
          ikke vurdert
    • arrow_drop_down arrow_right D2b Biotisk forringelse i en 50-årsperiode
        • NE
          ikke vurdert

Naturtypens areal

Totalareal er naturtypens kjente areal per i dag. Utbredelsesarealet er et minimum konvekst polygon som omslutter alle forekomstene av typen. Antall forekomster er antall 10 x 10 km ruter der naturtypen forekommer, og forekomstareal er 100 x antall forekomstruter. Mørketallet brukes for å justere opp anslag for arealet til et beregnet areal. Mer om areal og metode

Kjent areal (km²)/kjente forekomster Mørketall Beregnet areal km² (kjent * mørketall)
Totalareal
Utbredelsesareal
Antall forekomstruter

Moderat kalkrik undervannseng i innsjø i lavalpin sone inngår i moderat kalkrike innsjøer, og forekommer i sentrale fjellområder i Sør-Norge og indre og høyereliggende strøk av Nordland, Troms og Finnmark. Innsjøene finnes i nedbørfelt i områder med moderat kalkrik berggrunn som fyllitt, gabbro, amfibolitt, leirskifer, grønnstein eller grønnskifer tilhørende løsmasser i nedbørfeltet. Det samlede arealet for moderat kalkrike innsjøer større enn 0,0025 kvkm i alpin sone, som ikke er sterkt endret, er beregnet til 650 kvkm.

Se Bakkestuen m.fl. 2025 for arealberegning og vurdering av tilstand.

Regioner og havområder

Naturtypen har kjent forekomst i Hedmark, Oppland, Buskerud, Vest-Agder, Hordaland, Sogn og Fjordane, Møre og Romsdal, Sør-Trøndelag, Nordland, Troms, Finnmark og Nord-Trøndelag.

Referanser

  • Bakkestuen, V., Dervo, B.K., Erikstad, L., Gregersen, F., Mjelde, M., Pettersen, R., Schartau, A.K. & Velle, G. 2025. Modellering av limniske naturtyper og metode for beregning av påvirkning i ferskvann og brakkvann. NINA Rapport 2595. Norsk institutt for naturforskning. ISBN: 978-82-426-5413-7.
  • Erikstad, L., Simensen, T., Bakkestuen, V., & Halvorsen, R. (2023). Index Measuring Land Use Intensity—A Gradient-Based Approach. Geomatics, 3(1), 188-204.

Sitering

Dervo, B., Mjelde, M. og Velle, G. (26.11.2025). Ferskvann: Vurdering av Moderat kalkrik undervannseng i innsjø i lavalpin sone. Norsk rødliste for naturtyper 2025. Artsdatabanken. https://lister.artsdatabanken.no/naturtyper/2025/335. Nedlastet 20.12.2025

Utvikling

Denne naturtypen har ikke vært vurdert tidligere.

Anvendte variabler