Sørlig svært kalkrik undervannseng i innsjø

Beskrivelse av naturtypen

Naturtypen omfatter neddykket langskuddsvegetasjon i svært kalkrike innsjøer, og inkluderer både såkalte «Charasjøer» og «Potamogeton-sjøer», i boreonemoral og sørboreal sone. Artene danner reinbestander eller blandingsbestander ned til 3–5 m dyp (avhengig av lysforholdene). Det er forholdsvis stor variasjon i artssammensetning langs kalsiumgradienten; noen arter finnes først og fremst ved 20–30 mg Ca/L (KA_h), for eksempel akstusenblad Myriophyllum spicatum, broddtjernaks Potamogeton friesii, stivtjernaks P. rutilus, trådtjernaks Stuckenia filiformis, busttjernaks S. pectinata og sliretjernaks S. vaginatus, mens andre, for eksempel blanktjernaks P. lucens, smaltaggkrans Chara subspinosa, piggkrans C. aculeolata og rødkrans C. tomentosa først og fremst finnes ved 30–40 mg Ca/L eller mer (KA_hi). Enkelte små og svært kalkrike innsjøer, særlig i Sørøst-Norge, kan være fullstendig dominert av Chara-arter og inneholde få karplanter, slik at artsantallet blir lavt. Undervannsengene i de svært kalkrike innsjøene inneholder imidlertid som regel en blanding av kransalger og karplanter, i en mosaikk av én-arts såter som avløser hverandre eller i blandingsbestander. Noen av artene som dominerer i kalkfattige og moderat kalkrike vannforekomster kan også forekomme i denne naturtypen. Svært kalkrik berggrunn og løsmasseavsetninger i nedbørfelt med dolomitt, marmor, kalkstein eller kalkrik skifer, kan gi grunnlag for denne naturtypen.

Naturtypen forekommer i kalksjøer, som er en utvalgt naturtype.

Datagrunnlaget for innsjøer bygger på modellert kalkinnhold < 4 mg, 4–20 mg og > 20 mg Ca/l) i stillestående vann fra N5 større enn 250 m², fordelt på biogeografiske soner (Bakkestuen m.fl. 2025). Typen kan være en utvalgt naturtype. For alle innsjøene er det beregnet en arealbruksindeks som oppsummerer fysiske påvirkninger (Erikstad m.fl. 2023). For innsjøbunn er arealbruksindeksen for naturtypene i hver innsjø vektet mot areal og summert til en samlet påvirkning. Arealer med arealbruksindeks mindre enn eller lik 2 er antatt å være upåvirket, mens arealer med arealbruksindeks større enn 2 er påvirket. Påvirkede arealer er grunnlaget for å beregne andel forringet areal. Graden av forringelse beregnes fra den summerte arealbruksindeksen for naturtypene i en innsjø, delt på maksimal skår for arealbruksindeksen (som er 13).

Naturtypen sørlig svært kalkrik undervannseng i innsjø inngår i svært kalkrike innsjøer i boreonemoral og sørboreal sone. Typen er særlig påvirket av eutrofiering, samt utbygging og nedbygging (særlig i små svært kalkrike vannforekomster). Basert på infrastrukturindeksen er andel forringet areal for naturtypen vurdert til 73%, mens grad av biologisk forringelse er anslått til 31%. Dette tilsier i utgangspunktet en vurdering som nær truet (NT) i henhold til C-kriteriet, før det blir korrigert for hensynet til eutrofiering. Eutrofiering, som er den klart største påvirkningen for kalksjøer, er i begrenset grad inkludert i infrastrukturindeksen. Beregning ved hjelp av trofiindeksen for vannplanter, som benyttes i vannforskriften, viser at 69 % av innsjøene havner i moderat eller dårligere tilstand. Det er derfor grunnlag for å øke graden av forringelse for C-kriteriet til ≥ 50 %. Vurderingen er basert på arealberegninger med infrastrukturindeksen og ekspertskjønn med bakgrunn i data analysert i henhold til vannforskriften. Svært kalkrike innsjøer utgjør 1 % av alt innsjøareal i Norge, og lokalitetene særlig i boreonemoral og sørboreal sone ligger i områder hvor det foregår stor jordbruksaktivitet, i tillegg til at flere av områdene er bebygd. 

Sørlig svært kalkrik undervannseng i innsjø er vurdert til kategorien sårbar (VU) i henhold til C-kriteriet.

Nedenfor listes det opp forskjellige påvirkningsfaktorer som kan gi utslag for rødlisting av naturtypen.
Mer om karakterisering av påvirkningsfaktorer i metodeveilederen

• Påvirkning på habitat

  Omfang

  Majoriteten av arealet påvirkes (50-90%)

  Alvorlighetsgrad

  Ukjent

  Tidsrom

  Pågående

• Forurensing

  Omfang

  Majoriteten av arealet påvirkes (50-90%)

  Alvorlighetsgrad

  30-50% forringelse av tilstand

  Tidsrom

  Pågående

Totalareal er naturtypens kjente areal per i dag. Utbredelsesarealet er et minimum konvekst polygon som omslutter alle forekomstene av typen. Antall forekomster er antall 10 x 10 km ruter der naturtypen forekommer, og forekomstareal er 100 x antall forekomstruter. Mørketallet brukes for å justere opp anslag for arealet til et beregnet areal. Mer om areal og metode

Sørlig svært kalkrik undervannseng i innsjø inngår i svært kalkrike innsjøer, som finnes i områder med svært kalkrik berggrunn som dolomitt, marmor, kalkstein eller kalkrik skifer tilhørende løsmasser i nedbørfeltet. Naturtypen forekommer i lavereliggende indre strøk på Østlandet, langs kysten fra Østfold og nord til nordre Nordland, men med spredt forekomst på nordre Vestland og i Nordland. Det samlede arealet for svært kalkrike innsjøer større enn 0,0025 km² i boreonemoral og sørboreal sone, som ikke er sterkt endret, er beregnet til 24 km².

Naturtypen forekommer i kalksjøer, som er en utvalgt naturtype (UN).

Se Bakkestuen m.fl. (2025) for arealberegning og vurdering av tilstand.

Naturtypen har kjent forekomst i Østfold, Oslo og Akershus, Hedmark, Oppland, Buskerud, Vestfold, Telemark, Aust-Agder, Vest-Agder, Rogaland, Hordaland, Sogn og Fjordane, Møre og Romsdal, Sør-Trøndelag, Nordland og Nord-Trøndelag.

• Mjelde, M. 2016. Oppsummering av kunnskap om kalksjølokaliteter som er «utvalgt naturtype». NIVA-rapport lnr. 6998-2016.
• Bakkestuen, V., Dervo, B.K., Erikstad, L., Gregersen, F., Mjelde, M., Pettersen, R., Schartau, A.K. & Velle, G. 2025. Modellering av limniske naturtyper og metode for beregning av påvirkning i ferskvann og brakkvann. NINA Rapport 2595. Norsk institutt for naturforskning. ISBN: 978-82-426-5413-7.
• Erikstad, L., Simensen, T., Bakkestuen, V., & Halvorsen, R. (2023). Index Measuring Land Use Intensity—A Gradient-Based Approach. Geomatics, 3(1), 188-204.