Blåbær-bærlyngskog , dominert av bartrær, i mellom- og nordboreal sone og sterkt oseanisk seksjon Fastmarksskogsmark (Fastmarkssystemer)

Beskrivelse av naturtypen

Nordlig, frisk og fattig oseanisk barskog opptrer på kalkfattig mark i mellomboreal og nordboreal sone. Vurderingsenheten inkluderer både bærlyngskog, blåbærskog, blåbær-fuktskog og noe lyngskog. Dominerende treslag en først og fremst furu, men gran kan lokalt være dominerende der den går helt ut til kysten. Boreale lauvtrær som bjørk, rogn og selje og edellauvtrær som hassel, svartor og eik kan inngå, til dels i blanding, men også som relativt kortvarige suksesjonsfaser i forbindelse med hogst eller andre naturlige forstyrrelser. Gjengroings- eller tilplantingsareal på tidligere jordbruks- eller beitemark inngår ikke, ei heller barskog på gjennomgripende grøftet myr eller torvmark. Fattige utforminger av boreonemoral og boreal regnskog, inkludert kystfuruskog og grandominert regnskog, samt olivinskog, kan inngå i vurderingsenheten.  

A-kriteriet 
Arealtap i vurderingsenheten i vurderingsperioden nåtid (1985-2035) er anslått til 10-15 %, der en større del er knyttet til utbygging og omdisponering av areal enn til skogbrukstiltak. Estimatet er usikkert på grunn av begrenset datagrunnlag. I framtiden er det vurdert at arealtapet forårsaket av nedbygging og omdisponering vil fortsette på omtrent samme nivå, mens en sannsynligvis vil få noe økt tap knyttet til tidlig andre gangs flatehogst. Arealtapet er under terskelverdi for NT (>20 %) etter A-kriteriet.  
B-kriteriet 
Utbredelsesarealet (ca. 160 000 km2) og antall forekomstruter (ca. 220) er høyere enn terskelverdi for NT etter B-kriteriet.  
 C-kriteriet 
Hvis C er viktigst, skriver vi alt her, hvis like viktig/uviktig så slår vi sammen til C/D-kriteriet. 
D-kriteriet 
Hvis D er viktigst, skriver vi alt her, hvis like viktig/uviktig så slår vi sammen til C/D-kriteriet. 
C/D-kriteriet (flytte hele til D-kriteriet) 
Biotisk forringelse i forbindelse med åpen hogst er en viktig forringelsesfaktor for nordlig, frisk og fattig oseanisk barskog, og er vurdert å ligge mellom 10 og 15 % av arealet i vurderingsperiode nåtid (1985-2035). I tillegg til dette kommer arealtap knyttet til utbygging, omdisponering av areal, for tidlig andregangs flatehogst og andre skogbrukstiltak på ca. 10-15 %. Totalt nedfall av nitrogen er redusert over tid, men kan fortsatt ha en negativ påvirkning på epifyttfloraen av lav i de oseaniske skogene. Nitrogenforurensing er vurdert å påvirke en stor arealandel av de oseaniske barskogene, men graden av forringelse på økosystemet er trolig under 20 %. Samlet vurderes 25-30 % av arealet av vurderingsenheten til å være over 50 % forringet, helt på grensa for terskelverdi for NT etter D2b-kriteriet.  
E-kriteriet 
Det er ikke gjort en kvantitativ vurdering av sannsynlighet for at økosystemet skal gå tapt. 
Konklusjon 
Nordlig, frisk og fattig oseanisk barskog ligger under terskelverdi for NT etter A-kriteriet, og på grensa for NT etter D2b-kriteriet. Siden også datagrunnlaget for vurderingene er usikkert, tilsier føre var hensyn at vi vurderer at vurderingsenheten er nær truet – NT. 

Mer om karakterisering av påvirkningsfaktorer i metodeveilederen

Totalareal er naturtypens kjente areal per i dag. Utbredelsesarealet er et minimum konvekst polygon som omslutter alle forekomstene av typen. Antall forekomster er antall 10 x 10 km ruter der naturtypen forekommer. Forklaring til areal

Nordlig, frisk og fattig oseanisk barskog opptrer på kalkfattig berggrunn i mellomboreal og nordboreal sone i oseanisk seksjon. Vurderingsenheten finnes i en stripe langs kysten fra Rogaland i sør til Lofoten i Nordland i nord.  
Fordi mange friske skoger tidlig ble ryddet til jordbruksformål, inkludert beite og slått, og en del av dette i seinere tid har grodd igjen, er det en del usikkerhet i datagrunnlaget med hensyn på å skille vurderingsenheten mot kulturmark i sein gjenvekstsuksesjon.  
Grunnlaget for beregning av naturtypens totalareal består av arealberegninger fra Landskogtakseringen, komplettert med informasjon fra Arealrepresentativ naturovervåkning (ANO) og kartlagte naturtypelokaliteter etter både Miljødirektoratets instruks og Direktoratet for Naturforvaltnings håndbok 13. Utbredelsesområde og antall forekomstruter er beregnet ved å bruke treslagskart fra Skogressurskart (SR16) og Kalkinnholdskart fra NGU som utgangspunkt, med justering av treslagssammensetning og kalktrinn på kartlagte naturtypelokaliteter etter både Miljødirektoratets instruks og Direktoratet for Naturforvaltnings håndbok 13.  
I datagrunnlaget fra Landsskogtakseringen som er inkludert i beregningene for å estimere arealtap og forringelse i perioden siden 1975 er det visse systematisk skjevheter. I hovedsak handler dette om arealer i fjellskog og i Finnmark, fordi prøveflater fra disse arealene ikke ble inkludert i takstarealet før i perioden 2005-2010. I tillegg er det en del prøveflater i uproduktiv skog som av ulike grunner mangler data for de avgjørende variablene som ligger til grunn for beregningene. Dette slår forskjellig ut for de ulike vurderingsenhetene. I den samlede vurderingen i forbindelse med kriteriene har vi lagt til grunn at det ikke inkluderte arealet i vurderingsenheten har en lavere grad av påvirkning (arealtap og forringelse) enn de beregnede estimatene.   
En betydelig del av totalarealet av denne vurderingsenheten er ikke inkludert i datagrunnlaget fra Landsskogtakseringen for å beregne arealtap og forringelse i perioden siden 1975, og i tillegg er arealgrunnlaget bestående av få prøveflater (ca. 20). Dette innebærer at arealestimatene er usikre. 
Estimert totalareal med nordlig, frisk og fattig oseanisk barskog er estimert til ca. 300 km2 (basert på Landsskogtakseringen og ANO). Vurderingsenheten er estimert å forekomme i ca. 220 forekomstruter og utbredelsesarealet er beregnet til ca. 160 000 km2.