Sørlig moderat kalkrik fin organisk innsjøbunn
NiN-kode LC02-M020-03 Les mer om naturtypen
Moderat kalkrik innsjøbunn av dy og gytje i boreonemoral og sørboreal sone (Innsjøbunnsystemer)
Endelig kategori og kriterium: VU C1
Naturtypen er vurdert til sårbar VU for Norsk rødliste for naturtyper 2025.
Kategorien kommer av abiotisk forringelse.
-
NEikke vurdert
-
LCuten risiko
-
DDdatamangel
-
NTnær truet
-
VUsårbar
-
ENsterkt truet
-
CRkritisk truet
-
COgått tapt
Utført av ekspertkomité for Ferskvann
sist endret: mandag 10. november 2025 15:10
Beskrivelse av naturtypen
Naturtypen omfatter finkornet moderat kalkrik (KA_efg) bunn med høyt innhold (>10 %) av delvis nedbrutt og sedimentert organisk materiale, såkalt dy og gytje (ST_F). Det organiske materialet kommer fra rester av planter, dyr og torvmoser, og kan ha passert tarmkanalen til virvelløse dyr. Begrepene "dy" og "gytje" betegner ytterpunktene for en gradvis variasjon i egenskaper hos dette materialet. Med «dy» menes oftest ukonsoliderte (løse og vannmettede) sedimenter, hovedsakelig bestående av utfelte humuspartikler og torvmosesrester, for det meste tilført fra omkringliggende myr (produsert alloktont). «Gytje» er ikke så vanlig og består av sedimenter med rester av planter og dyr produsert i innsjøen. Dy er, liksom torvmosene, ofte knyttet til sure miljøer, mens gytje er knyttet til kalkrike, produktive miljøer. Bunnens løse struktur gjør den lite egnet som substrat for fastsittende organismer. Naturtypen inneholder derfor ofte få plantearter, men på lokaliteter med litt fastere bunn kan det forekomme noen vannplanter, både karplanter og kransalger. Spesielt i innsjøer med kalsiuminnhold over 10 mg Ca/L (KA_g) kan det forekomme vannplanter. Moderat kalkrik berggrunn med tilhørende løsmasser av fyllitt, leirskifer, grønnstein eller grønnskifer i nedbørfeltet, kan gi grunnlag for denne naturtypen. De mest kalkrike lokalitetene (15 til 20 mg Ca/L) kan ha kalkrik skifer, dolomitt og marmor i nedbørfeltet. Innsjøer som ligger på marine avsetninger, vil også kunne ha innsjøbunn med denne naturtypen.
Oppsummering
Datagrunnlaget for innsjøer bygger på modellert kalkinnhold < 4 mg, 4–20 mg og > 20 mg Ca/l) i stillestående vann fra N5 større enn 250 m2, fordelt på biogeografiske soner (Bakkestuen m.fl. 2025). For alle innsjøene er det beregnet en arealbruksindeks som oppsummerer fysiske påvirkninger (Erikstad m.fl. 2023). For innsjøbunn er arealbruksindeksen for naturtypene i hver innsjø vektet mot areal og summert til en samlet påvirkning. Arealer med arealbruksindeks mindre enn eller lik 2 er antatt å være upåvirket, mens arealer med arealbruksindeks større enn 2 er påvirket. Påvirkede arealer er grunnlaget for å beregne andel forringet areal. Graden av forringelse beregnes fra den summerte arealbruksindeksen for naturtypene i en innsjø, delt på maksimal skår for arealbruksindeksen (som er 13).
Naturtypen sørlig moderat kalkrik fin organisk innsjøbunn inngår i moderat kalkrike innsjøer i boreonemoral og sørboreal sone. Moderat kalkrike innsjøer utgjør ca. 24 % av totalt innsjøareal i Norge. Typen er særlig påvirket av eutrofiering og vassdragsregulering, samt utbygging og nedbygging (særlig de mindre lokalitetene). Basert på infrastrukturindeksen er andel forringet areal for naturtypen vurdert til 95%, mens grad av biologisk forringelse er anslått til 58%. Dette tilsier i utgangspunktet en vurdering som sterkt truet (EN) i henhold til C-kriteriet. Fordi infrastrukturindeksen blir vektet i forhold til areal, får påvirkningen i de store moderat kalkrike innsjøene, for eksempel Mjøsa og Tyrifjorden, ekstra stor betydning for den samlede vurderingen av naturtypen. Naturtypen vil forekomme i mange mindre innsjøer som i liten grad er påvirket. Vi har derfor foretatt en nedgradering av vurderingen fra sterkt truet (EN) til sårbar (VU) for de moderat kalkrike innsjøene i boreonemoral og sørboreal sone.
Eutrofiering er ikke inkludert i infrastrukturindeksen, men dette slår sannsynligvis ikke like skjevt ut som for svært kalkrike innsjøer. Vi foretar derfor ingen vurderingsendringer i forhold til eutrofiering. Sørlig moderat kalkrik fin organisk innsjøbunn er vurdert til kategorien sårbar (VU) i henhold til C-kriteriet.
Påvirkningsfaktorer
Nedenfor listes det opp forskjellige påvirkningsfaktorer som kan gi utslag for rødlisting av naturtypen.
Mer om karakterisering av påvirkningsfaktorer i metodeveilederen
-
Påvirkning på habitat
Omfang
Majoriteten av arealet påvirkes (50-90%)Alvorlighetsgrad
30-50% forringelse av tilstandTidsrom
Pågående -
Forurensing
Omfang
Majoriteten av arealet påvirkes (50-90%)Alvorlighetsgrad
30-50% forringelse av tilstandTidsrom
Pågående
De to viktigste påvirkningsfaktorene for moderat kalkrike innsjøer er vassdragsregulering, som omfatter 64 % av innsjøarealet i Norge (sterkt endrede typer ikke inkludert) og eutrofiering. Infrastrukturindeksen som er brukt i våre beregninger tar i begrenset grad hensyn til eutrofiering. Andel forringet areal for eutrofiering er derfor ekspertvurdert.
Vurderingskriteriene
-
Utslagsgivende kriterier
Kriteriet som gir høyeste risikokategori blir utslagsgivende for naturtypen
Alle kriterier -
arrow_drop_down
arrow_right
A - Reduksjon i totalarealet
Reduksjon av naturtypens totalareal i løpet av en 50-årsperiode
-
arrow_drop_down arrow_right A1 Reduksjon siste 50 år
-
NEikke vurdert
-
-
arrow_drop_down arrow_right A2a Reduksjon kommende 50 år
-
NEikke vurdert
-
-
arrow_drop_down arrow_right A2b Reduksjon i en 50-årsperiode (fortid, nåtid, fremtid)
-
NEikke vurdert
-
-
arrow_drop_down arrow_right Konklusjon for A-kriteriet
NE ikke vurdert
-
-
arrow_drop_down
arrow_right
B - Begrenset geografisk utbredelse
Utbredelsesareal i dag (B1) eller antall 10 × 10 km ruter hvor naturtypen finnes i dag (B2). Minst ett av underkriteriene a-c må være angitt for at kategorien B1 og/eller B2 skal gjelde.
-
arrow_drop_down arrow_right B1 Utbredelsesareal
-
LCuten risiko
-
-
arrow_drop_down arrow_right B1a Pågående nedgang i areal eller kvalitet
- Ikke valgt
-
arrow_drop_down arrow_right B1b Påvirkningsfaktor som medfører nedgang i areal eller kvalitet
- Ikke valgt
-
arrow_drop_down arrow_right B1c Antall lokaliteter/trusler
-
NTnær truet
-
VUsårbar ant lok ≤ 10
-
ENsterkt truet ant lok ≤ 5
-
CRkritisk truet ant lok 1
-
-
arrow_drop_down arrow_right Konklusjon for B1-kriteriet
LC uten risiko
-
arrow_drop_down arrow_right B2 Antall 10 x 10 km forekomstruter
-
LCuten risiko
-
-
arrow_drop_down arrow_right B2a Pågående nedgang i areal eller kvalitet
- Ikke valgt
-
arrow_drop_down arrow_right B2b Påvirkningsfaktor som medfører nedgang i areal eller kvalitet
- Ikke valgt
-
arrow_drop_down arrow_right B2c Antall lokaliteter/trusler
-
NTnær truet
-
VUsårbar ant lok ≤ 10
-
ENsterkt truet ant lok ≤ 5
-
CRkritisk truet ant lok 1
-
-
arrow_drop_down arrow_right Konklusjon for B2-kriteriet
LC uten risiko
-
arrow_drop_down arrow_right B3 Trusseldefinerte lokaliteter
-
VUsårbar < 5 lokaliteter
-
NTnær truet < 10 lokaliteter
-
-
arrow_drop_down arrow_right Konklusjon for B3-kriteriet
NE ikke vurdert
-
-
arrow_drop_down
arrow_right
C - Abiotisk forringelse
Andel av totalarealet som er forringet, og graden av forringelse, basert på endring i en abiotisk variabel, i løpet av en vurderingsperiode på 50 år.
-
arrow_drop_down arrow_right C1 Abiotisk forringelse siste 50 år
-
Grad av abiotisk forringelse (%) Forringet areal (%) ≥ 80% ≥ 50% ≥ 30% ≥ 20% ≥ 80% CR EN VU NT ≥ 50% EN VU NT ≥ 30% VU NT ≥ 20% NT
-
-
arrow_drop_down arrow_right C2a Abiotisk forringelse kommende 50 år
-
-
NEikke vurdert
-
-
-
arrow_drop_down arrow_right C2b Abiotisk forringelse i en 50-årsperiode
-
-
NEikke vurdert
-
-
-
-
arrow_drop_down
arrow_right
D - Biotisk forringelse
-
arrow_drop_down arrow_right D1 Biotisk forringelse siste 50 år
-
-
NEikke vurdert
-
-
-
arrow_drop_down arrow_right D2a Biotisk forringelse kommende 50 år
-
-
NEikke vurdert
-
-
-
arrow_drop_down arrow_right D2b Biotisk forringelse i en 50-årsperiode
-
-
NEikke vurdert
-
-
-
Naturtypens areal
Totalareal er naturtypens kjente areal per i dag. Utbredelsesarealet er et minimum konvekst polygon som omslutter alle forekomstene av typen. Antall forekomster er antall 10 x 10 km ruter der naturtypen forekommer, og forekomstareal er 100 x antall forekomstruter. Mørketallet brukes for å justere opp anslag for arealet til et beregnet areal. Mer om areal og metode
| Kjent areal (km²)/kjente forekomster | Mørketall | Beregnet areal km² (kjent * mørketall) | |
|---|---|---|---|
| Totalareal | |||
| Utbredelsesareal | |||
| Antall forekomstruter | 799 | 1 | 79 900 |
Sørlig moderat kalkrik fin organisk innsjøbunn inngår i moderat kalkrike innsjøer, og forekommer i lavereliggende indre strøk på Østlandet, langs kysten fra Østfold og nord til nordre Nordland, men med spredt forekomst på nordre Vestland og i Nordland. Naturtypen er vanligst i innsjøer omgitt av skog og myr i områder med moderat kalkrik berggrunn som fyllitt, gabbro, amfibolitt, leirskifer, grønnstein eller grønnskifer tilhørende løsmasser i nedbørfeltet. Det samlede arealet for moderat kalkrike innsjøer større enn 0,0025 km² i boreonemoral og sørboreal sone, som ikke er sterkt endret, er beregnet til 1090 km².
Se Bakkestuen m.fl. (2025) for arealberegning og vurdering av tilstand.
Regioner og havområder
Naturtypen har kjent forekomst i Østfold, Oslo og Akershus, Hedmark, Oppland, Buskerud, Vestfold, Telemark, Aust-Agder, Vest-Agder, Rogaland, Hordaland, Sogn og Fjordane, Møre og Romsdal, Sør-Trøndelag, Nordland, Troms, Finnmark og Nord-Trøndelag.
Referanser
- Bakkestuen, V., Dervo, B.K., Erikstad, L., Gregersen, F., Mjelde, M., Pettersen, R., Schartau, A.K. & Velle, G. 2025. Modellering av limniske naturtyper og metode for beregning av påvirkning i ferskvann og brakkvann. NINA Rapport 2595. Norsk institutt for naturforskning. ISBN: 978-82-426-5413-7.
Sitering
Dervo, B., Mjelde, M. og Velle, G. (26.11.2025). Ferskvann: Vurdering av Moderat kalkrik innsjøbunn av dy og gytje i boreonemoral og sørboreal sone. Norsk rødliste for naturtyper 2025. Artsdatabanken. https://lister.artsdatabanken.no/naturtyper/2025/346. Nedlastet 20.12.2025