Kalkfattig innsjøbunn av grovt organisk materiale Innsjøbunn som består av grovt organisk materiale (Innsjøbunnsystemer)

Beskrivelse av naturtypen

Naturtypen omfatter svært til noe kalkfattig (KA_abcd) innsjøbunn som består av trestammer eller et tykt lag (> 3–5 cm) med grovt og lite nedbrutt plantemateriale (ST_G) som tydelig lar seg identifisere som rester av planter. Bunnens løse struktur gjør den lite egnet som substrat for fastsittende organismer. Naturtypen inneholder få planter, men kan ha et rikt samfunn av bakterier og virvelløse dyr som fåbørstemark og ulike vanninsekter. Naturtypen dekker ofte mindre arealer enn minstearealet for de fleste kartleggingsmålestokkene. Naturtypen vil da kunne inngå i sammensatte figurer eller i mosaikk med sedimentbunn. Kalkfattig berggrunn med kvartsitt, gneis eller granitt med tilhørende løsmasser i nedbørfeltet, kan gi grunnlag for denne naturtypen.

Datagrunnlaget for innsjøer bygger på modellert kalkinnhold < 4 mg, 4- 20 mg og > 20 mg Ca/l) i stillestående vann fra N5 større enn 250 m2, fordelt på biogeografiske soner. For alle innsjøene er det beregnet en arealbruksindeks som oppsummerer fysiske påvirkninger (Erikstad m.fl. 2023). For de limniske vurderingsenheterne for innsjøbunn er arealbruksindeksen for kartleggingsenhetene i hver innsjø vektet mot areal og summert til en samlet påvirkningsgrad. Arealer med arealbruksindeks mindre eller lik 2 er antatt å være upåvirket, mens arealer med arealbruksindeks større enn 2 er påvirket. Påvirkede arealer er grunnlaget for å beregne andel Andel forringet areal beregnes som. Graden av forringelse beregnes fra den summerte arealbruksindeksen for vurderingsenhetene i en innsjø, delt på maksimal skår for arealbruksindeksen (som er 13). Se Bekkestuen m.fl. 2025 for arealberegning og vurdering av tilstand.

Vurderingsenheten Kalkfattig innsjøbunn av grovt organisk materiale inngår i kalkfattige innsjøer, som sammen med svært kalkfattige innsjøer er de vanligste innsjøtypene i Norge og utgjør ca. 70% av totalt innsjøareal. Typen er noe påvirket av vassdragsreguleringer og eutrofiering. Basert på infrastrukturindeksen er andel forringet areal for naturtypen vurdert til 22%, mens grad av biologisk forringelse er anslått til 32%, hvilket tilsier at vurderingsenheten Kalkfattig innsjøbunn av grovt organisk materiale vurderes som livskraftig (LC) i henhold til C-kriteriet. 

Mer om karakterisering av påvirkningsfaktorer i metodeveilederen

Totalareal er naturtypens kjente areal per i dag. Utbredelsesarealet er et minimum konvekst polygon som omslutter alle forekomstene av typen. Antall forekomster er antall 10 x 10 km ruter der naturtypen forekommer. Forklaring til areal

Kalkfattig innsjøbunn av grovt organisk materiale inngår i kalkfattige innsjøer, som er den vanligste innsjøtypene i Norge. Vurderingsenheten forekommer hovedsakelig i mindre kalkfattige innsjøer omgitt av skog. Kalkfattige innsjøer finnes over hele landet i områder med kalkfattig berggrunn som kvartsitt, gneis eller granitt med tilhørende løsmasser i nedbørfeltet. Det samlede arealet for kalkfattige innsjøer større enn 0,0025 kvkm, som ikke er sterkt endret, er beregnet til 11 222 Kvkm. 

Se Bakkestuen m.fl. 2025 for arealberegning og vurdering av tilstand.

• Bakkestuen, V., Dervo, B.K., Erikstad, L., Velle, G. & Mjelde, M. 2025. Modellering av limniske naturtyper og metode for beregning av påvirkning i ferskvann og brakkvann. NINA Rapport 2595. Norsk institutt for naturforskning. ISBN: 978-82-426-5413-7.