Anoksisk innsjøbunn betinget av jernholdig vann Innsjøbunn preget av oksygenmangel (Innsjøbunnsystemer)

Beskrivelse av naturtypen

Naturtypen omfatter innsjøbunn som har et permanenet oksygeninnhold under 2 mg O₂/L, som skyldes at høye nivåer av jern og/eller mangan bidrar til stagnasjon i bunnvannet (Hongve 1980).

Det finnes minst 23 innsjøer spredt over hele landet som er naturlig meromiktiske. I tillegg har Statens vegvesen registrert 43 innsjøer med et saltholdig bunnsjikt som kan være dannet som følge av veisalting (Saunes 2024). Det er sannsynlig at et ukjent antall av innsjøene som er registrert som påvirket av veisalting, også er naturlig meromiktiske. Her har vi angitt arealet for innsjøer som naturlig har et anoksisk lag i bunnen. Det totale arealet av anoksisk innsjøbunn er imidlertid ukjent, ettersom det kun er den dypeste delen av innsjøene som er anoksisk.

Vi har ikke vurdert A-kriteriet, da vi mangler data for antall og andel vannforekomster som har gått tapt i løpet av de siste 50 årene. Arealdefinisjonene i B-kriteriet dekker store deler av landet, noe som medfører at Anoksisk innsjøbunn vurderes som LC (livskraftig) etter dette kriteriet. Siden arealet av bunnlaget med anoksisk vann er ukjent, har vi for C-kriteriet vurdert antall påvirkede innsjøer i forhold til antall upåvirkede innsjøer. Påvirkning er vurdert ut fra en beregnet arealbruksindeks som oppsummerer fysiske påvirkninger (Erikstad mfl. 2023). For de limniske vurderingsenhetene for innsjøbunn er arealbruksindeksen for kartleggingsenhetene i hver innsjø vektet etter areal og summert til en samlet påvirkningsgrad. Arealer med arealbruksindeks mindre enn eller lik 2 er antatt å være upåvirket, mens arealer med arealbruksindeks over 2 regnes som påvirket. Ved vurdering etter C-kriteriet er 65 % av lokalitetene vurdert som påvirket. Naturtypen er påvirket av en rekke faktorer, inkludert vannkraftregulering, landbruk og andre fysiske inngrep. Den gjennomsnittlige arealbruksindeksen er 5, noe som tilsvarer en grad av biotisk forringelse på 38 %.

Innsjøtypen kan påvirkes av utslipp med høyere massetetthet enn innsjøvannet, noe som gjør at utslippene synker til bunnen og endrer sammensetningen av bunnvannet. I tillegg kan vassdragsutbygging og regulering endre vannets strømninger og sirkulasjonsmønstre, og føre til at det stillestående bunnsjiktet blandes bort.

Totalt vurderes naturtypen Anoksisk innsjøbunn med gammelt havvann som NT på rødlista.

Mer om karakterisering av påvirkningsfaktorer i metodeveilederen

Totalareal er naturtypens kjente areal per i dag. Utbredelsesarealet er et minimum konvekst polygon som omslutter alle forekomstene av typen. Antall forekomster er antall 10 x 10 km ruter der naturtypen forekommer. Forklaring til areal

Datagrunnlaget er basert på modellert areal og kjent antall for følgende typer: Anoksisk innsjøbunn med gammelt havvann, Anoksisk innsjøbunn betinget av saltholdig kildevann, Anoksisk innsjøbunn betinget av jernholdig vann, Anoksisk innsjøbunn betinget av kalkrikt vann, Anoksisk innsjøbunn betinget svovelrikt vann og Anoksisk innsjøbunn betinget av humusrikt vann (Bakkestuen mfl. 2025). Det foreligger ikke tilstrekkelige data til å skille mellom disse typene. Det finnes sannsynligvis flere innsjøer enn det som er oppgitt her, men mørketallet er ukjent.

• Bakkestuen, V., Dervo, B.K., Erikstad, L., Velle, G. & Mjelde, M. 2025. Modellering av limniske naturtyper og metode for beregning av påvirkning i ferskvann og brakkvann. NINA Rapport 2595. Norsk institutt for naturforskning. ISBN: 978-82-426-5413-7.
• Erikstad, L., Simensen, T., Bakkestuen, V., Halvorsen, R. 2023. Index Measuring Land Use Intensity—A Gradient-Based Approach. Geomatics, 3, 188-204. https://doi.org/10.3390/geomatics3010010
• Saunes, H. 2024. Undersøkelse av veinære innsjøer. Innsjøundersøkelsen 2023. Statens Vegvesen rapporter Nr 974. 126 sider.
• Hongve, D. Chemical stratification and stability of meromictic lakes in the Upper Romerike district. Schweiz. Z. Hydrologie 42, 171–195 1980. https://doi.org/10.1007/BF02502433