Nordlig kontinental blåbær-bærlyngskog med bartrær

NiN-kode TB01-M020-01 Les mer om naturtypen

Blåbær-bærlyngskog, dominert av bartrær, i mellom- og nordboreal sone og svakt kontinental seksjon (Fastmarkssystemer)

Gjelder Fastlands-Norge med havområder

Endelig kategori og kriterium: LC
Naturtypen er vurdert til uten risiko LC for Norsk rødliste for naturtyper 2025.

Kategorier og kriterier for vurderingen
  • NE
    ikke vurdert
  • LC
    uten risiko
  • DD
    datamangel
  • NT
    nær truet
  • VU
    sårbar
  • EN
    sterkt truet
  • CR
    kritisk truet
  • CO
    gått tapt

Utført av ekspertkomité for Fastmark
sist endret: fredag 5. desember 2025 10:00

Beskrivelse av naturtypen

Nordlig kontinental blåbær-bærlyngskog med bartrær opptrer på fattig mark i mellomboreal og nordboreal sone. Vurderingsenheten inkluderer både blåbærskog, bærlyngskog, blåbærfuktskog, og noe lyngfuktskog. Dominerende treslag er gran og furu, mens boreale lauvtrær som bjørk, osp, rogn og selje kan inngå, til dels i blanding, men også som relativt kortvarige suksesjonsfaser i forbindelse med hogst. Gjengroings- eller tilplantingsareal på tidligere jordbruks- eller beitemark inngår ikke, ei heller barskog på gjennomgripende grøftet myr eller torvmark.

Oppsummering

A-kriteriet

Arealtap i vurderingsenheten i Sør-Norge etter 1975 er beregnet til mindre enn 5 %, der en noe større del av arealtapet er knyttet til utbygging og omdisponering av areal enn til hogst og andre skogbrukstiltak som fører til tap av lite endret skogsmark. I framtiden er det vurdert at arealtapet forårsaket av nedbygging og omdisponering vil fortsette på omtrent samme nivå, mens tap knyttet til for tidlig andre gangs flatehogst vil øke noe. Samlet for hele vurderingsenheten i nåtid (1985-2035) vurderes arealtapet til å være ca. 5 %, under terskelverdi for NT (>20 %) etter A-kriteriet. 

B-kriteriet

Utbredelsesarealet (ca. 240 000 km2) og antall forekomstruter (>150) overskrider ikke terskelverdi for NT basert på B-kriteriet. 

C/D-kriteriet

Biotisk forringelse i forbindelse med åpen hogst den viktigste forringelsesfaktoren for nordlig, frisk og fattig kontinental barskog, og er vurdert å ligge mellom 15 og 20 % av arealet i vurderingsperiode nåtid (1985-2035). I tillegg til dette kommer arealtap knyttet til utbygging, omdisponering av areal, for tidlig andregangs flatehogst og andre skogbrukstiltak på ca. 5 %.  Samlet vurderes noe mindre enn 25 % av arealet til å være over 50 % forringet, og vurderingsenheten når derfor ikke terskelverdien for NT etter D-kriteriet. 

E-kriteriet

Det er ikke gjort en kvantitativ vurdering av sannsynlighet for at økosystemet skal gå tapt.

Konklusjon

Nordlig, frisk og fattig kontinental barskog er vurdert til å være uten risiko for å gå tapt – LC.

Påvirkningsfaktorer

Nedenfor listes det opp forskjellige påvirkningsfaktorer som kan gi utslag for rødlisting av naturtypen.
Mer om karakterisering av påvirkningsfaktorer i metodeveilederen

  • Påvirkning på habitat

    • Landbruk

      • Skogbruk/avvirkning

        Omfang
        Minoriteten av arealet påvirkes (<50%)

        Alvorlighetsgrad
        50-80% forringelse av tilstand

        Tidsrom
        Pågående

    • Habitatpåvirkning på ikke landbruksarealer (terrestrisk)

      • Utbygging/utvinning

        Omfang
        Minoriteten av arealet påvirkes (<50%)

        Alvorlighetsgrad
        Langsom, men signifikant, reduksjon (< 20% over 10 år)

        Tidsrom
        Pågående

Hogst and andre skogbrukstiltak
Avvirkning i form av åpen hogst er en viktig påvirkningsfaktor i den nordlige, friske og fattige kontinentale barskogen, og i det inkluderte datagrunnlaget (se Arealinformasjon) er dette estimert til ca. 15 % av skogen som var i hogstklasse 5 i 1975 (Landsskogtakseringen). Samlet for hele vurderingsenheten vurderes arealandelen til å være 10-15 %. Skogbrukstiltak som gir arealtap siden 1975 (tidlig andregangs flatehogst, grøfting og treslagsskifte) er beregnet til ca. 3 % av datagrunnlaget. Det har vært økt hogstaktivitet i norsk skog de siste 10-15 årene og det er derfor sannsynlig at både forringelse og arealtap som følge av hogst er noe høyere i vurderingsperioden nåtid (1985-2035) enn det vi har data for i perioden 1975-2021. Avvirkningen i den produktive skogen har generelt økt fra 0.4 % til 0.6 % årlig mellom 2012 og 2021 (Landsskogtakseringen), og vi vurderer denne økningen til å være noe lavere i vurderingsenheten. Det samlede hogstarealet i vurderingsperioden nåtid (1985-2035) vurderes til å være 15- 20 %. Landbruksdirektoratet har sammenstilt data på hvor stor andel av skogen som hogges før den når hogstklasse 5 (Bjørken 2024), som viser at dette gjaldt rundt en fjerdedel av den årlige avvirkningen i perioden 2014-2023. Dette kan både være avvirkning i forbindelse med utbyggingsprosjekter og i forbindelse med skogproduksjon, men fordelingen mellom disse er ikke kjent. Andregangs åpen hogst før skogen når hogstklasse 5 regnes som endring fra lite endret skogsmark til klart endret skogsmark, dvs. arealtap. Arealtap på grunn av dette forventes å få en viss betydning i Sør-Norge i vurderingsperiode nåtid sammenlignet med fortid, og vurderes til ca. 5 %. Hogst og/eller uttak av gadd (deriblant kelo) kan lokalt forringe vurderingsenheten.  

Utbygging
Utbygging (vei, bolig, hytter, næring, energi etc. med tilhørende infrastruktur) og annen omdisponering av areal (blant annet til jordbruksmark) påvirker vurderingsenheten, og noe mindre enn 2 % av arealet er beregnet tapt i vurderingsperiode fortid (Landsskogtakseringen). Det er sannsynlig at utbyggingen vil fortsette i fremtiden, i omtrent samme hastighet. 

Klima
Klimaendringene kan føre til økt frekvens av tørkesomrer, men også til ekstremvær med mye nedbør eller sterke vindkast. Furu er generelt mer tålig mot tørkestress, vind og brann enn gran. Tørke, brann, vindfelling og insektangrep er en del av det naturlige forstyrrelsesregimet i boreal skog, og frembringer både habitat og substrat for naturmangfoldet. Klimaendringene forsterker disse forstyrrelsene, og deler av Sør-Norge kan bli direkte uegnet for gran i fremtiden (GreenPlan). Granskog i mellom- og nordboreal sone er i langt mindre grad rammet av klimaendringene enn i sørligere områder, og det er ikke vurdert at klima påvirker bardominert nordlig, frisk og fattig kontinental barskog i betydelig grad i nær fremtid.

Vurderingskriteriene

  • Utslagsgivende kriterier

    Kriteriet som gir høyeste risikokategori blir utslagsgivende for naturtypen

    Alle kriterier
  • arrow_drop_down arrow_right A - Reduksjon i totalarealet

    Reduksjon av naturtypens totalareal i løpet av en 50-årsperiode

    • arrow_drop_down arrow_right A1 Reduksjon siste 50 år

      • LC
        uten risiko
    • arrow_drop_down arrow_right A2a Reduksjon kommende 50 år

      • LC
        uten risiko
    • arrow_drop_down arrow_right A2b Reduksjon i en 50-årsperiode (fortid, nåtid, fremtid)

      • LC
        uten risiko
    • arrow_drop_down arrow_right Konklusjon for A-kriteriet

      LC uten risiko

  • arrow_drop_down arrow_right B - Begrenset geografisk utbredelse

    Utbredelsesareal i dag (B1) eller antall 10 × 10 km ruter hvor naturtypen finnes i dag (B2). Minst ett av underkriteriene a-c må være angitt for at kategorien B1 og/eller B2 skal gjelde.

    • arrow_drop_down arrow_right B1 Utbredelsesareal

      • LC
        uten risiko
    • arrow_drop_down arrow_right B1a Pågående nedgang i areal eller kvalitet
      • Ikke valgt
    • arrow_drop_down arrow_right B1b Påvirkningsfaktor som medfører nedgang i areal eller kvalitet
      • Ikke valgt
    • arrow_drop_down arrow_right B1c Antall lokaliteter/trusler

      • NT
        nær truet
      • VU
        sårbar ant lok ≤ 10
      • EN
        sterkt truet ant lok ≤ 5
      • CR
        kritisk truet ant lok 1
      • arrow_drop_down arrow_right Konklusjon for B1-kriteriet

        LC uten risiko

    • arrow_drop_down arrow_right B2 Antall 10 x 10 km forekomstruter

      • LC
        uten risiko
    • arrow_drop_down arrow_right B2a Pågående nedgang i areal eller kvalitet
      • Ikke valgt
    • arrow_drop_down arrow_right B2b Påvirkningsfaktor som medfører nedgang i areal eller kvalitet
      • Ikke valgt
    • arrow_drop_down arrow_right B2c Antall lokaliteter/trusler

      • NT
        nær truet
      • VU
        sårbar ant lok ≤ 10
      • EN
        sterkt truet ant lok ≤ 5
      • CR
        kritisk truet ant lok 1
      • arrow_drop_down arrow_right Konklusjon for B2-kriteriet

        LC uten risiko

    • arrow_drop_down arrow_right B3 Trusseldefinerte lokaliteter
      • VU
        sårbar < 5 lokaliteter
      • NT
        nær truet < 10 lokaliteter
      • arrow_drop_down arrow_right Konklusjon for B3-kriteriet

        NE ikke vurdert

  • arrow_drop_down arrow_right C - Abiotisk forringelse

    Andel av totalarealet som er forringet, og graden av forringelse, basert på endring i en abiotisk variabel, i løpet av en vurderingsperiode på 50 år.

    • arrow_drop_down arrow_right C1 Abiotisk forringelse siste 50 år
        • NE
          ikke vurdert
    • arrow_drop_down arrow_right C2a Abiotisk forringelse kommende 50 år
        • NE
          ikke vurdert
    • arrow_drop_down arrow_right C2b Abiotisk forringelse i en 50-årsperiode
        • NE
          ikke vurdert
  • arrow_drop_down arrow_right D - Biotisk forringelse
    • arrow_drop_down arrow_right D1 Biotisk forringelse siste 50 år
        • LC
          uten risiko
    • arrow_drop_down arrow_right D2a Biotisk forringelse kommende 50 år
        • LC
          uten risiko
    • arrow_drop_down arrow_right D2b Biotisk forringelse i en 50-årsperiode
        • LC
          uten risiko

Naturtypens areal

Totalareal er naturtypens kjente areal per i dag. Utbredelsesarealet er et minimum konvekst polygon som omslutter alle forekomstene av typen. Antall forekomster er antall 10 x 10 km ruter der naturtypen forekommer, og forekomstareal er 100 x antall forekomstruter. Mørketallet brukes for å justere opp anslag for arealet til et beregnet areal. Mer om areal og metode

Kjent areal (km²)/kjente forekomster Mørketall Beregnet areal km² (kjent * mørketall)
Totalareal 2 800 1,1 3 080
Utbredelsesareal 300 000 1,1 330 000
Antall forekomstruter 150 1,1 16 500

Nordlig, frisk og fattig kontinental barskog har en todelt utbredelse, og forekommer i høyereliggende kontinentale deler av Innlandet, og i indre deler av Troms og Finnmark. Mindre arealer kan også finnes i Valdres og Lærdal. Fordi mange friske skoger tidlig ble ryddet til jordbruksformål, inkludert til beite og slått, og en del i seinere tid har grodd igjen eller blitt tilplantet, kan det være noe usikkerhet i datagrunnlaget for skillet mellom kulturmark i sein gjenvekstsuksesjon og bardominert skog på lite endret skogsmark. 

Grunnlaget for beregning av naturtypens totalareal består av arealberegninger fra Landskogtakseringen, komplettert med informasjon fra Arealrepresentativ naturovervåkning (ANO) og kartlagte naturtypelokaliteter etter både Miljødirektoratets instruks og Direktoratet for Naturforvaltnings håndbok 13. Utbredelsesområde og antall forekomstruter er beregnet ved å bruke treslagskart fra Skogressurskart (SR16) og Kalkinnholdskart fra NGU som utgangspunkt, med justering av treslagssammensetning og kalktrinn på kartlagte naturtypelokaliteter etter både Miljødirektoratets instruks og Direktoratet for Naturforvaltnings håndbok 13.

De delene av den nordlige, friske og fattige kontinentale barskogen som ligger i Finnmark er ikke inkludert i datagrunnlaget fra Landsskogtakseringen for beregninger av arealtap og forringelse. Hogst og påvirkning gjennom andre skogbrukstiltak vurderes å være lavere her enn for områdene i Sør-Norge som er inkludert i datagrunnlaget.

Estimert totalareal for vurderingsenheten er beregnet til ca. 2 800 km2 (basert på Landsskogtakseringen og ANO). Nordlig, frisk og fattig kontinental barskog er estimert å forekomme i litt over 150 forekomstruter, mens utbredelsesarealet er beregnet til ca. 300 000 km2. 

Regioner og havområder

Naturtypen har kjent forekomst i Hedmark, Oppland, Sogn og Fjordane, Troms og Finnmark.

Referanser

  • Storaunet KO og Jansson Asplund, U (upublisert). Arealberegninger for Rødlista for naturtyper 2025 basert på Landsskogtakseringens data fra 1990 til 2023.
  • Panzacchi M, van Moorter B, Sydenham MAK, Horntvedt Thorsen N, Niebuhr BB, Stange E, Jansson U, Nordén B, Hofgaard A, Rusch, G, Rolandsen C. og Solberg E (2024). Nasjonal kartlegging av grønn infrastruktur. De første nasjonale kartene for solitære bier, elg, edellauvskog og andre treslag, kapittel 4. NINA Rapport 2371. Norsk institutt for naturforskning. https://hdl.handle.net/11250/3124860
  • Bjørken AM (2024). Kartlegging av foryngelse og miljøhensyn ved hogst og skogkulturtiltak. Rapport nr. 24/3-44. https://www.landbruksdirektoratet.no/nb/nyhetsrom/rapporter/kartlegging-av-foryngelse-og-miljohensyn-ved-hogst-2023/_/attachment/inline/34831a62-0bc2-48f6-a3f4-e5d59612ffac:bd6fc85c09050ad548f5f98fd1d1cb88d8cc32b7/Kartlegging%20av%20foryngelse%20og%20milj%C3%B8hensyn%20ved%20hogst%202023%20Rapport%2044%202024.pdf

Sitering

Høitomt, T., Grytnes, J., Helle, A. G., Jansson, U., Johansen, L., Larsen, B., Ravolainen, V., Riksheim Tandstad, H., Storaunet, K.O. og Velle, L. (26.11.2025). Fastmark: Vurdering av Blåbær-bærlyngskog, dominert av bartrær, i mellom- og nordboreal sone og svakt kontinental seksjon. Norsk rødliste for naturtyper 2025. Artsdatabanken. https://lister.artsdatabanken.no/naturtyper/2025/36. Nedlastet 20.12.2025

Utvikling

Naturtypens utvikling fra forrige revisjon.

Anvendte variabler

Bioklimatiske soner RM-SO
Mellomboreal sone
Nordboreal sone
Bioklimatiske seksjoner RM-SE
Svakt kontinental seksjon