Innsjøbunn på breoverflate

NiN-kode LC05-M020-01 Les mer om naturtypen

Breoverflate-innsjøbunn (Innsjøbunnsystemer)

Gjelder Fastlands-Norge med havområder

Endelig kategori og kriterium: DD B2 + C1 + C2a + C2b
Naturtypen er vurdert til datamangel DD for Norsk rødliste for naturtyper 2025.
Kategorien kommer av begrenset geografisk utbredelse og abiotisk forringelse.

Kategorier og kriterier for vurderingen
  • NE
    ikke vurdert
  • LC
    uten risiko
  • DD
    datamangel
  • NT
    nær truet
  • VU
    sårbar
  • EN
    sterkt truet
  • CR
    kritisk truet
  • CO
    gått tapt

Utført av ekspertkomité for Ferskvann
sist endret: onsdag 15. oktober 2025 13:18

Beskrivelse av naturtypen

Naturtypen omfatter bunn i dammer og små innsjøer på isflater. Slik bunn inneholder et spesielt økosystem dominert av bakterier, alger og små virvelløse dyr som hjuldyr Rotifera, bjørnedyr Tardigrada og midd Acari (Zawierucha m.fl. 2015). Denne typen bunn forekommer på breoverflater. Én type "bredammer" blir beskrevet som kryokonitt-hull. Kryokonitt, eller isstøv, er finpartikler sammensatt av små bergpartikler, sot og bakterier. Kryokonitt-hull har typisk en diameter som varierer fra noen få cm til om lag 1 m, og en dybde på opptil 0,5 m (Cameron m.fl. 2012, Fountain m.fl. 2017), men i Arktis er det observert noen som er langt større med en diameter på 30 m og en dybde på 5 m (Fountain m.fl. 2017). De fleste kryokonitt-hull har kort levetid, fra dager til måneder, men fra Antarktis er det vist at enkelte kryokonitt-hull kan eksistere i flere år (Fountain m.fl. 2017).

Oppsummering

I vurderingen legger vi til grunn et scenario noe mellom RCP8.5 og RCP4.5 (jamfør rapportene "Klima Svalbard/Norge 2100" fra Norsk klimaservicesenter). Norske breer er generelt minkende både i volum og areal. Tall fra Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) forteller at samlet breareal i fastlands-Norge minket med 15% fra observasjonsperioden 1999–2006 til perioden 2018–2019. Selv om dette er en dramatisk endring, vil imidlertid kun enkelte bretyper ha risiko for å forsvinne helt innen et 50-årsperspektiv.

Selv om klimaendringene vil føre til at denne naturtypen blir sterkt redusert i et 50-årsperspektiv, mangler vi helt arealdata for å vurdere omfanget og graden av forringelse. Naturtypen er derfor direkte plassert i kategorien DD.

Påvirkningsfaktorer

Nedenfor listes det opp forskjellige påvirkningsfaktorer som kan gi utslag for rødlisting av naturtypen.
Mer om karakterisering av påvirkningsfaktorer i metodeveilederen

  • Klimatiske endringer

    Omfang
    Hele arealet påvirkes (>90%)

    Alvorlighetsgrad
    >80% forringelse av tilstand

    Tidsrom
    Pågående

Klimaendringer er den viktigste påvirkningsfaktoren for denne naturtypen.

Vurderingskriteriene

  • Utslagsgivende kriterier

    Kriteriet som gir høyeste risikokategori blir utslagsgivende for naturtypen

    Alle kriterier
  • arrow_drop_down arrow_right A - Reduksjon i totalarealet

    Reduksjon av naturtypens totalareal i løpet av en 50-årsperiode

    • arrow_drop_down arrow_right A1 Reduksjon siste 50 år

      • NE
        ikke vurdert
    • arrow_drop_down arrow_right A2a Reduksjon kommende 50 år

      • NE
        ikke vurdert
    • arrow_drop_down arrow_right A2b Reduksjon i en 50-årsperiode (fortid, nåtid, fremtid)

      • NE
        ikke vurdert
    • arrow_drop_down arrow_right Konklusjon for A-kriteriet

      NE ikke vurdert

  • arrow_drop_down arrow_right B - Begrenset geografisk utbredelse

    Utbredelsesareal i dag (B1) eller antall 10 × 10 km ruter hvor naturtypen finnes i dag (B2). Minst ett av underkriteriene a-c må være angitt for at kategorien B1 og/eller B2 skal gjelde.

    • arrow_drop_down arrow_right B1 Utbredelsesareal

      • NE
        ikke vurdert
    • arrow_drop_down arrow_right B1a Pågående nedgang i areal eller kvalitet
      • Ikke valgt
    • arrow_drop_down arrow_right B1b Påvirkningsfaktor som medfører nedgang i areal eller kvalitet
      • Ikke valgt
    • arrow_drop_down arrow_right B1c Antall lokaliteter/trusler

      • NT
        nær truet
      • VU
        sårbar ant lok ≤ 10
      • EN
        sterkt truet ant lok ≤ 5
      • CR
        kritisk truet ant lok 1
      • arrow_drop_down arrow_right Konklusjon for B1-kriteriet

        NE ikke vurdert

    • arrow_drop_down arrow_right B2 Antall 10 x 10 km forekomstruter

      • DD
        datamangel
    • arrow_drop_down arrow_right B2a Pågående nedgang i areal eller kvalitet
      • Ikke valgt
    • arrow_drop_down arrow_right B2b Påvirkningsfaktor som medfører nedgang i areal eller kvalitet
      • Ikke valgt
    • arrow_drop_down arrow_right B2c Antall lokaliteter/trusler

      • NT
        nær truet
      • VU
        sårbar ant lok ≤ 10
      • EN
        sterkt truet ant lok ≤ 5
      • CR
        kritisk truet ant lok 1
      • arrow_drop_down arrow_right Konklusjon for B2-kriteriet

        DD datamangel

    • arrow_drop_down arrow_right B3 Trusseldefinerte lokaliteter
      • VU
        sårbar < 5 lokaliteter
      • NT
        nær truet < 10 lokaliteter
      • arrow_drop_down arrow_right Konklusjon for B3-kriteriet

        NE ikke vurdert

  • arrow_drop_down arrow_right C - Abiotisk forringelse

    Andel av totalarealet som er forringet, og graden av forringelse, basert på endring i en abiotisk variabel, i løpet av en vurderingsperiode på 50 år.

    • arrow_drop_down arrow_right C1 Abiotisk forringelse siste 50 år
        • DD
          datamangel
    • arrow_drop_down arrow_right C2a Abiotisk forringelse kommende 50 år
        • DD
          datamangel
    • arrow_drop_down arrow_right C2b Abiotisk forringelse i en 50-årsperiode
        • DD
          datamangel
  • arrow_drop_down arrow_right D - Biotisk forringelse
    • arrow_drop_down arrow_right D1 Biotisk forringelse siste 50 år
        • NE
          ikke vurdert
    • arrow_drop_down arrow_right D2a Biotisk forringelse kommende 50 år
        • NE
          ikke vurdert
    • arrow_drop_down arrow_right D2b Biotisk forringelse i en 50-årsperiode
        • NE
          ikke vurdert

Naturtypens areal

Totalareal er naturtypens kjente areal per i dag. Utbredelsesarealet er et minimum konvekst polygon som omslutter alle forekomstene av typen. Antall forekomster er antall 10 x 10 km ruter der naturtypen forekommer, og forekomstareal er 100 x antall forekomstruter. Mørketallet brukes for å justere opp anslag for arealet til et beregnet areal. Mer om areal og metode

Kjent areal (km²)/kjente forekomster Mørketall Beregnet areal km² (kjent * mørketall)
Totalareal
Utbredelsesareal
Antall forekomstruter

Arealdata for denne naturtypen er ikke tilgjengelig. 

Regioner og havområder

Naturtypen har kjent forekomst i Oppland, Buskerud, Hordaland, Sogn og Fjordane, Møre og Romsdal, Nordland, Troms og Svalbard landområder.

Referanser

  • Zawierucha, K., Kolicka, M., Takeuchi, N., & Kaczmarek, Ł. (2015). What animals can live in cryoconite holes? A faunal review. Journal of Zoology, 295(3), 159-169.
  • Fountain, A. G., Tranter, M., Nylen, T. H., Lewis, K. J. & Mueller, D. R. (2017). Evolution of cryoconite holes and their contribution to meltwater runoff from glaciers in the McMurdo Drey Valleys, Antarctica. Journal of Glaciology, 50(168), 35-45. doi: 10.3189/172756504781830312.
  • Cameron, K. A., Hodson, A. J., & Osborn, A. M. (2012). Structure and diversity of bacterial, eukaryotic and archaeal communities in glacial cryoconite holes from the Arctic and the Antarctic. FEMS microbiology ecology, 82(2), 254-267.

Sitering

Dervo, B., Mjelde, M. og Velle, G. (26.11.2025). Ferskvann: Vurdering av Breoverflate-innsjøbunn. Norsk rødliste for naturtyper 2025. Artsdatabanken. https://lister.artsdatabanken.no/naturtyper/2025/363. Nedlastet 20.12.2025

Utvikling

Denne naturtypen har ikke vært vurdert tidligere.