1. Rødlista for naturtyper 2025 >
  2. Breoverflate-innsjøbunn

Breoverflate-innsjøbunn Innsjø-isbunn (Innsjøbunnsystemer)

Gi innspill til vurderingen nederst på siden

Utført av ekspertkomité for Ferskvann
sist endret: tirsdag 29. april 2025 16:01

Gjelder for Fastlands-Norge med havområder

Endelig kategori og kriterium: DD
Naturtypen er vurdert til datamangel DD for Norsk rødliste for naturtyper 2025.

  • NE
    ikke vurdert
  • LC
    uten risiko
  • DD
    datamangel
  • NT
    nær truet
  • VU
    sårbar
  • EN
    sterkt truet
  • CR
    kritisk truet
  • CO
    gått tapt
Forklaring av kategoriene og kriteriene

Beskrivelse av naturtypen

Naturtypen omfatter bunn i dammer og små innsjøer på isflater. Slik bunn inneholder et spesielt økosystem dominert av bakterier, alger og små virvelløse dyr som hjuldyr Rotifera, bjørnedyr Tardigrada og midd Acari (Zawierucha m.fl. 2015). Denne typen bunn som forekommer på breoverflater. En type "bredammer" blir beskrevet som som kryonitt-hull. Kryokonitt, eller isstøv, er finpartikler sammensatt av små bergpartikler, sot og bakterier. Kryokonitt hull har typisk en diameter som varierer fra noen få cm til om lag 1 m, og dybden opptil 0,5 m (Cameron m.fl. 2012, Fountain m.fl. 2017), men i Arktis er det observert noen som er langt større med en diameter på 30 m og en dybde på 5 m (Fountain m.fl. 2017). De fleste kryokonitt-hull har kort levetid, fra dager til måneder, men fra Antarktis er det vist at enkelt kryokonitt hull kunne eksistere i flere år (Fountain m.fl. 2017) 

Oppsummering

I vurderingen legger vi til grunn et scenarie noe mellom RCP8.5 og RCP4.5 (jf. rapportene "Klima Svalbard/Norge 2100" fra Norsk klimaservicesenter). Norske breer er generelt minkende både i volum og areal. Tall fra NVE forteller at samlet breareal i fastlands-Norge minket med 15% fra observasjonsperioden 1999-2006 til perioden 2018-2019. Selv om dette er en dramatisk endring, vil imidlertid kun enkelte bretyper ha risiko for å helt forsvinne innen et 50-års perspektiv.

Selv om klimaendringene vil føre til at denne vurderingsenheten blir sterkt redusert i et 50-års perspektiv, mangler vi helt arealdata for å vurdere omfanget og graden av forringelse. Vurderingsenheten er derfor direkte plassert i kategorein DD.

Påvirkningsfaktorer

Mer om karakterisering av påvirkningsfaktorer i metodeveilederen

Påvirkningsfaktor Tidspunkt Omfang Alvorlighetsgrad
Klimatiske endringer Pågående Hele arealet påvirkes (>90%) >80% forringelse av tilstand

Klimaendringer er den viktigste påvirkningsfaktoren for denne vurderingsenheten.

Vurderingskriteriene

  • Utslagsgivende kriterier Alle kriterier

  • A - Reduksjon i totalarealet

    Reduksjon av naturtypens totalareal i løpet av en 50-årsperiode

    A1 Reduksjon siste 50 år NE
    A2a Reduksjon kommende 50 år NE
    A2b Reduksjon i en 50-årsperiode (fortid, nåtid, fremtid) NE
    Konklusjon NE

  • B - Begrenset geografisk utbredelse

    Utbredelsesareal i dag (B1) eller antall 10 × 10 km ruter hvor naturtypen finnes i dag (B2). Minst ett av underkriteriene a-c må være angitt for at kategorien B1 og/eller B2 skal gjelde.

    B1 Utbredelsesareal NE
    B1a Pågående nedgang i areal eller kvalitet
    B1b Påvirkningsfaktor som medfører nedgang i areal eller kvalitet
    B1c Antall lokaliteter/trusler
    Konklusjon NE
    B2 Antall 10 x 10 km forekomstruter NE
    B2a Pågående nedgang i areal eller kvalitet
    B2b Påvirkningsfaktor som medfører nedgang i areal eller kvalitet
    B2c Antall lokaliteter/trusler
    Konklusjon NE
    B3 Trusseldefinerte lokaliteter
    Konklusjon NE

  • C - Abiotisk forringelse

    Andel av totalarealet som er forringet, og graden av forringelse, basert på endring i en abiotisk variabel, i løpet av en vurderingsperiode på 50 år.

    C1 Andel av totalareal forringet siste 50 år NE
    C1 Grad av abiotisk forringelse siste 50 år NE
    Konklusjon NE
    C2a Andel av totalareal forringet kommende 50 år ≥ 80 %
    C2a Grad av abiotisk forringelse kommende 50 år NE
    Konklusjon NE
    C2b Andel av totalareal forringet i en 50-årsperiode (fortid, nåtid og fremtid) NE
    C2b Grad av abiotisk forringelse i en 50-årsperiode (fortid, nåtid og fremtid) NE
    Konklusjon NE

  • D - Biotisk forringelse

    Andel av totalarealet som er forringet, og graden av forringelse, basert på endring i en biotisk variabel, i løpet av en vurderingsperiode på 50 år.

    D1 Andel av totalareal forringet siste 50 år NE
    D1 Grad av biotisk forringelse siste 50 år NE
    Konklusjon NE
    D2a Andel av totalareal forringet kommende 50 år NE
    D2a Grad av biotisk forringelse kommende 50 år NE
    Konklusjon NE
    D2b Andel av totalareal forringet i en 50-årsperiode (fortid, nåtid og fremtid) NE
    D2b Grad av biotisk forringelse i en 50-årsperiode (fortid, nåtid og fremtid) NE
    Konklusjon NE

  • E - Kvantitativ risikoanalyse

    Angir den estimerte sannsynligheten for at økosystemet går tapt

    E Kvantitativ risikoanalyse NE

Naturtypens areal

Totalareal er naturtypens kjente areal per i dag. Utbredelsesarealet er et minimum konvekst polygon som omslutter alle forekomstene av typen. Antall forekomster er antall 10 x 10 km ruter der naturtypen forekommer. Forklaring til areal

Kjent areal km² Mørketall Beregnet areal km² (kjent * mørketall)
Totalareal
Utbredelsesareal
Antall forekomster

Arealdata for denne vurderingenheten er ikke tilgjengelig. 

Regioner og havområder

Region Forekomst
Østfold
Oslo og Akershus
Hedmark
Oppland x
Buskerud x
Vestfold
Telemark
Aust-Agder
Vest-Agder
Rogaland
Hordaland x
Sogn og Fjordane x
Møre og Romsdal x
Sør-Trøndelag
Nord-Trøndelag
Nordland x
Troms x
Finnmark
Svalbard landområder x
Skagerrak
Nordsjøen
Norskehavet
Jan Mayen med kystnære øyer
Barentshavet
Grønlandshavet
Svalbard kystområder
Polhavet

Referanser

  • Zawierucha, K., Kolicka, M., Takeuchi, N., & Kaczmarek, Ł. (2015). What animals can live in cryoconite holes? A faunal review. Journal of Zoology, 295(3), 159-169.
  • Fountain, A. G., Tranter, M., Nylen, T. H., Lewis, K. J. & Mueller, D. R. (2017). Evolution of cryoconite holes and their contribution to meltwater runoff from glaciers in the McMurdo Drey Valleys, Antarctica. Journal of Glaciology, 50(168), 35-45. doi: 10.3189/172756504781830312.
  • Cameron, K. A., Hodson, A. J., & Osborn, A. M. (2012). Structure and diversity of bacterial, eukaryotic and archaeal communities in glacial cryoconite holes from the Arctic and the Antarctic. FEMS microbiology ecology, 82(2), 254-267.

Sitering

Dervo, B., Mjelde, M. og Velle, G. (alfabetisk) (2025). Ferskvann. Norsk rødliste for naturtyper 2025. Artsdatabanken, Trondheim. (2025). Breoverflate-innsjøbunn https://lister.artsdatabanken.no/naturtyper/2025/363. Nedlastet 10.05.2025

NiN-kode:
LC05-M020-01