1. Rødlista for naturtyper 2025 >
  2. Havis-overflate-innsjøbunn

Havis-overflate-innsjøbunn Innsjø-isbunn (Innsjøbunnsystemer)

Gi innspill til vurderingen nederst på siden

Utført av ekspertkomité for Ferskvann
sist endret: tirsdag 29. april 2025 16:01

Gjelder for Fastlands-Norge med havområder

Endelig kategori og kriterium: DD
Naturtypen er vurdert til datamangel DD for Norsk rødliste for naturtyper 2025.

  • NE
    ikke vurdert
  • LC
    uten risiko
  • DD
    datamangel
  • NT
    nær truet
  • VU
    sårbar
  • EN
    sterkt truet
  • CR
    kritisk truet
  • CO
    gått tapt
Forklaring av kategoriene og kriteriene

Beskrivelse av naturtypen

Naturtypen omfatter bunn i dammer og små dammer med ferskvann på havis. Slik bunn inneholder et spesielt økosystem dominert av bakterier, alger og små virvelløse dyr som hjuldyr Rotifera, bjørnedyr Tardigrada og midd Acari (Zawierucha m.fl. 2015).  En type "bredammer" blir beskrevet som som kryonitt-hull. Kryokonitt, eller isstøv, er finpartikler sammensatt av små bergpartikler, sot og bakterier. Disse forekommer oftere på isbreer. Kryokonitt hull har typisk en diameter som varierer fra noen få cm til om lag 1 m, og dybden opptil 0,5 m (Cameron m.fl. 2012, Fountain m.fl. 2017), men i Arktis er det observert noen som er langt større med en diameter på 30 m og en dybde på 5 m (Fountain m.fl. 2017). De fleste kryokonitt-hull har kort levetid, fra dager til måneder, men fra Antarktis er det vist at enkelt kryokonitt hull kunne eksistere i flere år (Fountain m.fl. 2017).

Oppsummering

Ifølge klimamodeller (Notz m.fl., 2020) vil arktisk flerårsis (>6 år) forsvinne innen 2050. Hvis dette blir utfallet, vil alle havis-relaterte habitat forsvinne innen de kommende 25 år, ikke bare i norsk økonomisk sone (200nm), men i hele polbassenget. Dette medfører en reduksjon på >80% av havisrelaterte habitat fra dagens utbredelse. Det foreligger ingen arealstastikk som kunne belyse forekomst av denne vurderingsenheten. Limniske vannmassesystemer på havis-overflate er derfor direkte vurdert til å være DD.

Påvirkningsfaktorer

Mer om karakterisering av påvirkningsfaktorer i metodeveilederen

Påvirkningsfaktor Tidspunkt Omfang Alvorlighetsgrad
Klimatiske endringer Pågående Hele arealet påvirkes (>90%) >80% forringelse av tilstand

Klimaendringer er den viktigste påvirkningsfaktoren for denne vurderingsenheten.

Vurderingskriteriene

  • Utslagsgivende kriterier Alle kriterier

  • A - Reduksjon i totalarealet

    Reduksjon av naturtypens totalareal i løpet av en 50-årsperiode

    A1 Reduksjon siste 50 år NE
    A2a Reduksjon kommende 50 år NE
    A2b Reduksjon i en 50-årsperiode (fortid, nåtid, fremtid) NE
    Konklusjon NE

  • B - Begrenset geografisk utbredelse

    Utbredelsesareal i dag (B1) eller antall 10 × 10 km ruter hvor naturtypen finnes i dag (B2). Minst ett av underkriteriene a-c må være angitt for at kategorien B1 og/eller B2 skal gjelde.

    B1 Utbredelsesareal NE
    B1a Pågående nedgang i areal eller kvalitet
    B1b Påvirkningsfaktor som medfører nedgang i areal eller kvalitet
    B1c Antall lokaliteter/trusler
    Konklusjon NE
    B2 Antall 10 x 10 km forekomstruter NE
    B2a Pågående nedgang i areal eller kvalitet
    B2b Påvirkningsfaktor som medfører nedgang i areal eller kvalitet
    B2c Antall lokaliteter/trusler
    Konklusjon NE
    B3 Trusseldefinerte lokaliteter
    Konklusjon NE

  • C - Abiotisk forringelse

    Andel av totalarealet som er forringet, og graden av forringelse, basert på endring i en abiotisk variabel, i løpet av en vurderingsperiode på 50 år.

    C1 Andel av totalareal forringet siste 50 år NE
    C1 Grad av abiotisk forringelse siste 50 år NE
    Konklusjon NE
    C2a Andel av totalareal forringet kommende 50 år ≥ 80 %
    C2a Grad av abiotisk forringelse kommende 50 år NE
    Konklusjon NE
    C2b Andel av totalareal forringet i en 50-årsperiode (fortid, nåtid og fremtid) NE
    C2b Grad av abiotisk forringelse i en 50-årsperiode (fortid, nåtid og fremtid) NE
    Konklusjon NE

  • D - Biotisk forringelse

    Andel av totalarealet som er forringet, og graden av forringelse, basert på endring i en biotisk variabel, i løpet av en vurderingsperiode på 50 år.

    D1 Andel av totalareal forringet siste 50 år NE
    D1 Grad av biotisk forringelse siste 50 år NE
    Konklusjon NE
    D2a Andel av totalareal forringet kommende 50 år NE
    D2a Grad av biotisk forringelse kommende 50 år NE
    Konklusjon NE
    D2b Andel av totalareal forringet i en 50-årsperiode (fortid, nåtid og fremtid) NE
    D2b Grad av biotisk forringelse i en 50-årsperiode (fortid, nåtid og fremtid) NE
    Konklusjon NE

  • E - Kvantitativ risikoanalyse

    Angir den estimerte sannsynligheten for at økosystemet går tapt

    E Kvantitativ risikoanalyse NE

Naturtypens areal

Totalareal er naturtypens kjente areal per i dag. Utbredelsesarealet er et minimum konvekst polygon som omslutter alle forekomstene av typen. Antall forekomster er antall 10 x 10 km ruter der naturtypen forekommer. Forklaring til areal

Kjent areal km² Mørketall Beregnet areal km² (kjent * mørketall)
Totalareal
Utbredelsesareal
Antall forekomster

Arealdata for denne vurderingenheten er ikke tilgjengelig. 

Regioner og havområder

Region Forekomst
Østfold
Oslo og Akershus
Hedmark
Oppland
Buskerud
Vestfold
Telemark
Aust-Agder
Vest-Agder
Rogaland
Hordaland
Sogn og Fjordane
Møre og Romsdal
Sør-Trøndelag
Nord-Trøndelag
Nordland
Troms
Finnmark
Svalbard landområder
Skagerrak
Nordsjøen
Norskehavet
Jan Mayen med kystnære øyer
Barentshavet
Grønlandshavet
Svalbard kystområder
Polhavet x

Referanser

  • Zawierucha, K., Kolicka, M., Takeuchi, N., & Kaczmarek, Ł. (2015). What animals can live in cryoconite holes? A faunal review. Journal of Zoology, 295(3), 159-169.
  • Fountain, A. G., Tranter, M., Nylen, T. H., Lewis, K. J. & Mueller, D. R. (2017). Evolution of cryoconite holes and their contribution to meltwater runoff from glaciers in the McMurdo Drey Valleys, Antarctica. Journal of Glaciology, 50(168), 35-45. doi: 10.3189/172756504781830312.
  • Cameron, K. A., Hodson, A. J., & Osborn, A. M. (2012). Structure and diversity of bacterial, eukaryotic and archaeal communities in glacial cryoconite holes from the Arctic and the Antarctic. FEMS microbiology ecology, 82(2), 254-267.
  • Notz, D. & SIMIP Community (2020) Arctic Sea Ice in CMIP6. Geophysical Research Letters 47: e2019GL086749 DOI:10.1029/2019GL086749

Sitering

Dervo, B., Mjelde, M. og Velle, G. (alfabetisk) (2025). Ferskvann. Norsk rødliste for naturtyper 2025. Artsdatabanken, Trondheim. (2025). Havis-overflate-innsjøbunn https://lister.artsdatabanken.no/naturtyper/2025/364. Nedlastet 10.05.2025

NiN-kode:
LC05-M020-02