Sørlig gårdsdam

NiN-kode LJ01-M020-01 Les mer om naturtypen

Klart endret innsjøbunn preget av næringsstoff-overbelastning i boreonemoral og sørboreal sone (Innsjøbunnsystemer)

Gjelder Fastlands-Norge med havområder

Endelig kategori og kriterium: VU A1
Naturtypen er vurdert til sårbar VU for Norsk rødliste for naturtyper 2025.
Kategorien kommer av reduksjon i totalarealet.

Kategorier og kriterier for vurderingen
  • NE
    ikke vurdert
  • LC
    uten risiko
  • DD
    datamangel
  • NT
    nær truet
  • VU
    sårbar
  • EN
    sterkt truet
  • CR
    kritisk truet
  • CO
    gått tapt

Utført av ekspertkomité for Ferskvann
sist endret: mandag 10. november 2025 16:09

Beskrivelse av naturtypen

Naturtypen omfatter klart endret innsjøbunn preget av eutrofiering (tilførsel av næringsstoffer). Nærheten til aktivt landbruk gjør at dammer i kulturlandskapet over lang tid har blitt tilført mye næringssalter som nitrogen og fosfor. Én slik damtype er gårdsdam. Innholdet av næringssalter kan forbli høyt i flere tiår etter at eutrofieringen opphører. Dette fører til en rask suksesjon og ofte artsrike bunndyrsamfunn. I kulturlandskapet i lavlandet i Sør-Norge vil vann som inneholder mer enn 35 µg P/L og 600 µg N/L kunne tilhøre denne naturtypen.

Oppsummering

Datagrunnlaget for innsjøer bygger på modellert kalkinnhold < 4 mg, 4–20 mg og > 20 mg Ca/l) i stillestående vann fra N5 større enn 250 m², fordelt på biogeografiske soner (Bakkestuen m.fl. 2025). For alle innsjøene er det beregnet en arealbruksindeks som oppsummerer fysiske påvirkninger (Erikstad m.fl. 2023). For innsjøbunn er arealbruksindeksen for naturtypene i hver innsjø vektet mot areal og summert til en samlet påvirkning. Arealer med arealbruksindeks mindre enn eller lik 2 er antatt å være upåvirket, mens arealer med arealbruksindeks større enn 2 er påvirket. Påvirkede arealer er grunnlaget for å beregne andel forringet areal. Graden av forringelse beregnes fra den summerte arealbruksindeksen for naturtypene i en innsjø, delt på maksimal skår for arealbruksindeksen (som er 13). Se Bakkestuen m.fl. (2025) for arealberegning og vurdering av tilstand.

Naturtypen sørlig gårdsdam omfatter dammer som er betinget av nærhet til landbruksområder og tilført næring herfra. Infrastrukturindeksen gir derfor ingen god vurdering av påvirkning for naturtypen. Kraftig eutrofiering vil være negativt for dammene, likeså gjenngroing på grunn av manglende skjøtsel, gjennfylling og utsetting av fisk. Det er valgt å bruke A-kriteriet med reduksjon av totalarealet. Det er for lokalitetene med storsalamander i Sør-Norge beregnet et årlig tap av lokaliteter på 1 % (Dervo m.fl. 2016 og 2017). Kartlegging har vist at 50 prosent av storsalamanderens yngellokaliteter er dammer med klart endret innsjøbunn preget av næringsstoff-overbelastningen. Dette omfatter i utgangspunktet både boreonemoral og sørboreal sone og mellom- og nordboreal sone. For boreonemoral og sørboreal sone er derfor tapet av sørlig gårdsdam som en ekpsertvurdering (innkludert arealene utenfor storsalamanderens utbredelsesområde) satt til ≥ 30 % arealtap. Dette gir VU for denne naturtypen.

Påvirkningsfaktorer

Nedenfor listes det opp forskjellige påvirkningsfaktorer som kan gi utslag for rødlisting av naturtypen.
Mer om karakterisering av påvirkningsfaktorer i metodeveilederen

  • Fremmede arter

    • Predatorer

      Omfang
      Minoriteten av arealet påvirkes (<50%)

      Alvorlighetsgrad
      <20% forringelse av tilstand

      Tidsrom
      Pågående

  • Påvirkning på habitat

    • Habitatpåvirkning i limnisk miljø

      • Mudring, dumping og utfyllinger i strandsonen

        Omfang
        Majoriteten av arealet påvirkes (50-90%)

        Alvorlighetsgrad
        20-30% forringelse av tilstand

        Tidsrom
        Pågående

      • Gjennfylling av dammer, bekkelukking og tørrlegging

        Omfang
        Majoriteten av arealet påvirkes (50-90%)

        Alvorlighetsgrad
        30-50% forringelse av tilstand

        Tidsrom
        Pågående

Kraftig eutrofiering vil være negativt for dammene, likeså gjengroing på grunn av manglende skjøtsel, gjenfylling og utsetting av fisk. 

Vurderingskriteriene

  • Utslagsgivende kriterier

    Kriteriet som gir høyeste risikokategori blir utslagsgivende for naturtypen

    Alle kriterier
  • arrow_drop_down arrow_right A - Reduksjon i totalarealet

    Reduksjon av naturtypens totalareal i løpet av en 50-årsperiode

    • arrow_drop_down arrow_right A1 Reduksjon siste 50 år

      • NT
        nær truet ≥ 20%
      • VU
        sårbar ≥ 30%
      • EN
        sterkt truet ≥ 50%
      • CR
        kritisk truet ≥ 80%
    • arrow_drop_down arrow_right A2a Reduksjon kommende 50 år

      • NE
        ikke vurdert
    • arrow_drop_down arrow_right A2b Reduksjon i en 50-årsperiode (fortid, nåtid, fremtid)

      • NE
        ikke vurdert
    • arrow_drop_down arrow_right Konklusjon for A-kriteriet

      VU sårbar

  • arrow_drop_down arrow_right B - Begrenset geografisk utbredelse

    Utbredelsesareal i dag (B1) eller antall 10 × 10 km ruter hvor naturtypen finnes i dag (B2). Minst ett av underkriteriene a-c må være angitt for at kategorien B1 og/eller B2 skal gjelde.

    • arrow_drop_down arrow_right B1 Utbredelsesareal

      • LC
        uten risiko
    • arrow_drop_down arrow_right B1a Pågående nedgang i areal eller kvalitet
      • Ikke valgt
    • arrow_drop_down arrow_right B1b Påvirkningsfaktor som medfører nedgang i areal eller kvalitet
      • Ikke valgt
    • arrow_drop_down arrow_right B1c Antall lokaliteter/trusler

      • NT
        nær truet
      • VU
        sårbar ant lok ≤ 10
      • EN
        sterkt truet ant lok ≤ 5
      • CR
        kritisk truet ant lok 1
      • arrow_drop_down arrow_right Konklusjon for B1-kriteriet

        LC uten risiko

    • arrow_drop_down arrow_right B2 Antall 10 x 10 km forekomstruter

      • LC
        uten risiko
    • arrow_drop_down arrow_right B2a Pågående nedgang i areal eller kvalitet
      • Ikke valgt
    • arrow_drop_down arrow_right B2b Påvirkningsfaktor som medfører nedgang i areal eller kvalitet
      • Ikke valgt
    • arrow_drop_down arrow_right B2c Antall lokaliteter/trusler

      • NT
        nær truet
      • VU
        sårbar ant lok ≤ 10
      • EN
        sterkt truet ant lok ≤ 5
      • CR
        kritisk truet ant lok 1
      • arrow_drop_down arrow_right Konklusjon for B2-kriteriet

        LC uten risiko

    • arrow_drop_down arrow_right B3 Trusseldefinerte lokaliteter
      • VU
        sårbar < 5 lokaliteter
      • NT
        nær truet < 10 lokaliteter
      • arrow_drop_down arrow_right Konklusjon for B3-kriteriet

        NE ikke vurdert

  • arrow_drop_down arrow_right C - Abiotisk forringelse

    Andel av totalarealet som er forringet, og graden av forringelse, basert på endring i en abiotisk variabel, i løpet av en vurderingsperiode på 50 år.

    • arrow_drop_down arrow_right C1 Abiotisk forringelse siste 50 år
        • LC
          uten risiko
    • arrow_drop_down arrow_right C2a Abiotisk forringelse kommende 50 år
        • NE
          ikke vurdert
    • arrow_drop_down arrow_right C2b Abiotisk forringelse i en 50-årsperiode
        • NE
          ikke vurdert
  • arrow_drop_down arrow_right D - Biotisk forringelse
    • arrow_drop_down arrow_right D1 Biotisk forringelse siste 50 år
        • NE
          ikke vurdert
    • arrow_drop_down arrow_right D2a Biotisk forringelse kommende 50 år
        • NE
          ikke vurdert
    • arrow_drop_down arrow_right D2b Biotisk forringelse i en 50-årsperiode
        • NE
          ikke vurdert

Naturtypens areal

Totalareal er naturtypens kjente areal per i dag. Utbredelsesarealet er et minimum konvekst polygon som omslutter alle forekomstene av typen. Antall forekomster er antall 10 x 10 km ruter der naturtypen forekommer, og forekomstareal er 100 x antall forekomstruter. Mørketallet brukes for å justere opp anslag for arealet til et beregnet areal. Mer om areal og metode

Kjent areal (km²)/kjente forekomster Mørketall Beregnet areal km² (kjent * mørketall)
Totalareal
Utbredelsesareal
Antall forekomstruter

Sørlig gårdsdam finnes i områder med aktivt landbruk. Arealstatistikken er mangelfull. I boreonemoral og sørboreal sone er det med utgangspunkt i N5-kartdata fra Kartverket modellert 4200 potensielle dammer mellom 250 og 10 000 m² som ligger på eller med dyrket mark i nedbørfeltet. Disse dammene utgjør et areal på 4,2 km². Antallet og arealet som er modellert ut er trolig for høyt, da flere av disse dammen trolig ikke har høye verdier av nitrogen og eller fosfor. Testkartlegging har vist at spesielt kystnære dammer, dammer nær de store vassdragene på Østlandet og i Midt-Norge og dammer som ligger over maring grense ikke kan klasifiseres som klart endret innsjøbunn preget av næringsstoff-overbelastning. Se Bakkestuen m.fl. (2025) for arealberegning og vurdering av tilstand.

Regioner og havområder

Naturtypen har kjent forekomst i Østfold, Oslo og Akershus, Hedmark, Oppland, Buskerud, Vestfold, Telemark, Aust-Agder, Vest-Agder, Rogaland, Hordaland, Sogn og Fjordane, Møre og Romsdal, Sør-Trøndelag, Nordland og Nord-Trøndelag.

Referanser

  • Bakkestuen, V., Dervo, B.K., Erikstad, L., Gregersen, F., Mjelde, M., Pettersen, R., Schartau, A.K. & Velle, G. 2025. Modellering av limniske naturtyper og metode for beregning av påvirkning i ferskvann og brakkvann. NINA Rapport 2595. Norsk institutt for naturforskning. ISBN: 978-82-426-5413-7.
  • Dervo, B.K., Bærum, K.M. & Diserud, O. 2017. Bruk av overvåkingsdata til beregning av bestandsutvikling hos storsalamander Triturus cristatus og småsalamander Lissotriton vulgaris i Norge. NINA Rapport 1408. Norsk institutt for naturforskning
  • Dervo, B.K., Pedersen, C. og Bærum, K.M. (2016). Tap av ynglelokaliteter for storsalamander i Norge. NINA Rapport 1014: 21 s.

Sitering

Dervo, B., Mjelde, M. og Velle, G. (26.11.2025). Ferskvann: Vurdering av Klart endret innsjøbunn preget av næringsstoff-overbelastning i boreonemoral og sørboreal sone. Norsk rødliste for naturtyper 2025. Artsdatabanken. https://lister.artsdatabanken.no/naturtyper/2025/368. Nedlastet 20.12.2025

Utvikling

Denne naturtypen har ikke vært vurdert tidligere.

Anvendte variabler

Bioklimatiske soner RM-SO
Boreonemoral sone
Sørboreal sone