Klart endret innsjøbunn preget av næringsstoff-overbelastning i mellom- og nordboreal sone Klart endret innsjøbunn preget av næringsstoff-overbelastning (Innsjøbunnsystemer)

Beskrivelse av naturtypen

Naturtypen omfatter klart endret innsjøbunn preget av eutrofiering (tilførsel av næringsstoffer). Nærheten til aktivt landbruk gjør at dammer i kulturlandskapet over lang tid har blitt tilført mye næringssalter som nitrogen og fosfor. En slik damtype er gårdsdam. Innholdet av næringssalter kan forbli høyt i flere tiår etter at eutrofieringen opphører. Dette fører til en rask suksesjon og ofte artsrike bunndyrsamfunn. I kulturlandskapet i lavlandet i Sør-Norge vil vann som inneholder mer enn 35 µg P/L og 600 µg N/L kunne tilhøre denne naturtypen.

Datagrunnlaget for innsjøer bygger på modellert kalkinnhold < 4 mg, 4- 20 mg og > 20 mg Ca/l) i stillestående vann fra N5 større enn 250 m2, fordelt på biogeografiske soner. For alle innsjøene er det beregnet en arealbruksindeks som oppsummerer fysiske påvirkninger (Erikstad m.fl. 2023). For de limniske vurderingsenheterne for innsjøbunn er arealbruksindeksen for kartleggingsenhetene i hver innsjø vektet mot areal og summert til en samlet påvirkningsgrad. Arealer med arealbruksindeks mindre eller lik 2 er antatt å være upåvirket, mens arealer med arealbruksindeks større enn 2 er påvirket. Påvirkede arealer er grunnlaget for å beregne andel forringet areal. Graden av forringelse beregnes fra den summerte arealbruksindeksen for vurderingsenhetene i en innsjø, delt på maksimal skår for arealbruksindeksen (som er 13). Se Bekkestuen m.fl. 2025 for arealberegning og vurdering av tilstand.

Vurderingsenheten klart endret innsjøbunn preget av næringsstoff-overbelastning i mellom- og nordboreal sone omfatter dammer som er betinget av nærhet til landbruksområder og tilført næring herfra. Infrastrukturindeksen gir derfor ingen god vurdering av påvirkning for vurderingsenheten. Kraftig eutrofiering vil være negativt for dammene, likeså gjenngroing pga. manglende skjøtsel, gjennfylling og utsetting av fisk. Det er valgt å bruk A kriterie med reduksjon av totalarealet. Det er for lokalitetene med storsalamander i Sør-Norge beregnet et årlig tap av lokaliteter på 1 % (Dervo m.fl. 2016 og 2017). Kartlegging har vist at 50 prosent av storsalamanderens yngellokaliteter er dammer med klart endret innsjøbunn preget av næringsstoff-overbelastningen. Dette omfatter i utgangspunktet både boreonemoral og sørboreal sone og mellom- og nordboreal sone.  For mellom- og nordboreal sone er derfor tapet noe mindre enn for den den sydliste bioklimatikse sonen. Klart endret innsjøbunn preget av næringsstoff-overbelastning i mellom- og nordboreal sone er derfor som en ekpsertvurdering (innkludert arealene utenfor storsalamanderens utbredelsesområde) satt til ≥ 20 % arealtap. Dette gir NT for denne vurderingsenheten. 

Mer om karakterisering av påvirkningsfaktorer i metodeveilederen

Totalareal er naturtypens kjente areal per i dag. Utbredelsesarealet er et minimum konvekst polygon som omslutter alle forekomstene av typen. Antall forekomster er antall 10 x 10 km ruter der naturtypen forekommer. Forklaring til areal

Klart endret innsjøbunn preget av næringsstoff-overbelastning i mellom- og nordboreal sone finnes i områder med aktivt landbruk. Arealstatistikken er mangelfull. I mellom- og nordboreal sone er det med utgangspunkt i N5-kartdata fra Kartverket modellert 1 700 potensielle dammer mellom 250 og 10 000 kvm som ligger på eller med dyrket mark i nedbørfeltet. Disse dammene utgjør et areal på 2 kvkm. Antallet og arealet som er modellert ut er trolig alt for høyt, da flere av disse dammen trolig ikke har høye verdier av nitrogen og eller fosfor. Testkartlegging av vist at spesielt dammer nær de store vassdragene på Østlandt og i Midt-Norge og dammer som ligger over maring grense ikke kan klasifiseres som klart endret innsjøbunn preget av næringsstoff-overbelastning. Se Bekkestuen m.fl. 2025 for arealberegning og vurdering av tilstand.

• Bakkestuen, V., Dervo, B.K., Erikstad, L., Velle, G. & Mjelde, M. 2025. Modellering av limniske naturtyper og metode for beregning av påvirkning i ferskvann og brakkvann. NINA Rapport 2595. Norsk institutt for naturforskning. ISBN: 978-82-426-5413-7.
• Dervo, B.K., Bærum, K.M. & Diserud, O. 2017. Bruk av overvåkingsdata til beregning av bestandsutvikling hos storsalamander Triturus cristatus og småsalamander Lissotriton vulgaris i Norge. NINA Rapport 1408. Norsk institutt for naturforskning
• Dervo, B.K., Pedersen, C. og Bærum, K.M. (2016). Tap av ynglelokaliteter for storsalamander i Norge. NINA Rapport 1014: 21 s.