Blåbær-bærlyngskog , dominert av edellauvtrær, i sterkt oseanisk seksjon Fastmarksskogsmark (Fastmarkssystemer)

Beskrivelse av naturtypen

Frisk oseanisk fattig edellauvskog er edellauvdominert blåbær-bærlyngskog som forekommer i boreonemoral og sørboreal sone og sterkt oseanisk seksjon. Vanlige treslag er hassel og svartor, men med stort innslag av både andre edellauvtrær og boreale lauvtrær som rogn og selje og bartrær som furu. Mange oseaniske skoger er påvirket av beite og det er en viss usikkerhet knyttet til grenseoppgangen mellom de oseaniske skogene og oseaniske kulturmarksenger, spredt tresatt og/eller i en fase av gjengroing. 

A-kriteriet
Frisk oseanisk fattig edellauvskog vokser på både middels produktiv mark og det er sannsynlig at det har vært et stort arealtap historisk både til oppdyrking og til bruk som beitearealer. Tap til jordbruksproduksjon ligger imidlertid til aller største del utenfor vurderingsperioden som starter i 1975. Arealtap i typen etter 1975 er først og fremst knyttet til utbygging og til treslagsskifte til gran og/eller fremmede treslag. En del av utbyggingen og treslagsskiftet har imidlertid skjedd før 1975 og inngår derfor ikke i vurderingsgrunnlaget. Plantesykdommer (se D-kriteriet) kan i kombinasjon med fremmede treslag føre til arealtap av frisk oseanisk fattig edellauvskog ved at stedegne edellauvtrær dør og arealet blir dominert av fremmede treslag som platanlønn, eller av boreale lauvtrær og bartrær. Totalt arealtap er estimert til under 10 % i de siste 50 år (Landsskogtakseringen) og er derved under terskelverdi for NT (>20 %) og det er ikke sannsynlig arealtap alene vil overskride terskelverdi for NT (>20 %) i noen av tidsvinduene.

B-kriteriet
Frisk oseanisk fattig edellauvskog har, basert på data fra Landsskogtakseringen, ANO og naturtypekartlegginger, stor utbredelse (langs kysten fra Vest-Agder til Trøndelag) og nesten 100 forekomstruter i Norge, og er under terskelverdi for NT etter kriteriene B1 og B2.

C/D-kriteriet
Vurderingsenheten forringes av tidligere og pågående hogst og i noen grad av treslagsskifte. Foreløpige vurderinger, basert på data fra Landsskogtakseringen. viser at mellom 20 og 25 % av arealet som var i eldre skog i 1975 nå er avvirket og dermed over 50 % forringet. Sammen med utbygging på mellom 5 og 10 % gir dette en forringelsesgrad på over 50 % på omtrent 30 % av arealet. Tallene gjenspeiler først og fremst situasjonen i midtseksjonene, da datagrunnlaget er størst der, men vi antar her at situasjonen er lignende også i oseanisk seksjon.

Biotisk forringelse i form av fremmede arter og plantesykdommer forringer naturtypen i dag og det er sannsynlig at både graden av forringelse og arealomfanget vil øke i fremtiden, i et endret klima. Sammen med forringelse fra fremmede arter, plantesykdommer, hjortebeite og vedhogst anslår vi derfor at over 30 % av arealet er over 50 % forringet. Det er sannsynlig at den totale graden av forringelse og andel areal som er forringet vil holde seg på dagens nivå fremover, til tross for at et endret klima vil kunne gi mer forringelse knyttet til fremmede arter og plantesykdommer. Vi begrunner dette med at edellauvtrær kan få en større utbredelse i et endret klima (GreenPlan) og ved økt fokus på hensyn til edellauvskoger i skogbruket. Vurderingsenheten vurderes som nær truet (NT) basert på D-kriteriet. 

E-kriteriet
Det er ikke gjort en rent kvantitativ vurdering av sannsynlighet for at økosystemet skal gå tapt.

Konklusjon
Frisk kontinental lågurtedellauvskog vurderes som nær truet – NT basert på D-kriteriet.

Mer om karakterisering av påvirkningsfaktorer i metodeveilederen

Totalareal er naturtypens kjente areal per i dag. Utbredelsesarealet er et minimum konvekst polygon som omslutter alle forekomstene av typen. Antall forekomster er antall 10 x 10 km ruter der naturtypen forekommer. Forklaring til areal

Grunnlaget for beregning av naturtypens totalareal består av arealberegninger fra Landskogtakseringen komplettert med informasjon fra Arealrepresentativ overvåking av natur i Norge (ANO) og kartlagte naturtypelokaliteter etter både Miljødirektoratets instruks og Direktoratet for Naturforvaltnings håndbok 13. Beregningen av utbredelsesområde og antall forekomstruter er gjort ved å bruke treslagskart fra Skogresurskart (SR16) og Kalkinnholdskart fra NGU som utgangspunkt, med justering av treslagsammensetting og kalktrinn basert på kartlagte naturtypelokaliteter etter både Miljødirektoratets instruks og Direktoratet for Naturforvaltnings håndbok 13.

Frisk oseanisk fattig edellauvskog opptrer på fattig berggrunn i boreonemoral til sørboreal sone i sterkt oseanisk seksjon. Vurderingsenheten finnes på Sør-Vestlandet, og spredt langs etter kysten opp til Nordland. Forekomster med hassel finnes spredt helt opp til Nordland, men mange av disse ligger trolig på noe rikere grunn. Totalareal edellauvdominert blåbær og bærlyngskog i boreonemoral til sørboreal sone er anslått til ca. 320 km2. Mesteparten av dette er i midtseksjonene (31 av 34 flater i Landsskogtakseringen) og vurderingsenheten i oseanisk seksjon dekker anslagsvis ca. 20 km2. Analyser av kartlagte naturtypelokaliteter med edellauvskog på fattig grunn i oseanisk seksjon viser at ca. 10 km2 er kartlagt. Da datagrunnlaget er svakt, kan det virkelige tallet både være høyere og lavere. Frisk oseanisk fattig edellauvskog antas å forekomme i 97 forekomstruter. Dette er basert på at dette er ruter med forekomst av naturtyper med edellauvtrær, inkludert boreonemoral regnskog uten bartredominans på fattig berggrunn i oseanisk seksjon. Utbredelsesarealet er beregnet til i underkant av 120 000 km2.