Blåbær-bærlyngskog , dominert av boreale lauvtrær, i boreonemoral og sørboreal sone og sterkt oseanisk seksjon Fastmarksskogsmark (Fastmarkssystemer)

Beskrivelse av naturtypen

Sørlig frisk og fattig boreal lauvskog i oseaniske områder opptrer på kalkfattig mark, gjerne i rasmarker eller på hyppig forstyrret mark i boreonemoral og sørboreal sone. Vurderingsenheten inkluderer både bærlyngskog, blåbærskog og blåbær-fuktskog. Vanlige treslag er bjørk, selje, rogn, osp, hegg og gråor. Bartrær og andre boreale løvtrær kan inngå i blanding. Edelløvtrær, for eksempel eik og spisslønn, kan også inngå i blandingen. Kortvarige faser med lauvsuksesjon etter hogst inngår ikke, ikke heller gjengroingsarealer på tidligere jordbruksareal.   

A-kriteriet
Flere steder har arealer av denne vurderingsenheten enheten gått tapt som følge av bygging av fritidsboliger og tilhørende infrastruktur eller på grunn av at arealene er omdisponert fra skog til andre arealformål, inkludert jordbruksmark. Frisk mark er ofte produktiv, og det er rimelig å anta at en del av denne vurderingsenheten fra gammelt av ble ryddet eller dyrket opp for bruk til beite eller andre jordbruksbruksformål. Mye av denne bruken har etter hvert opphørt, og areal er grodd igjen, til dels til sterkt endret skogsmark (gjengrodd tidligere oppdyrket mark), til dels til forringet semi-naturlig mark, og til dels tilbake til et økosystem som ligner mest på lite endret skogsmark. En god del areal som i Landskogstakseringen er registrert som frisk og fattig boreal lauvskog kan derfor være suksesjonsfaser etter åpent jordbruksareal. Arealtapet er beregnet til over 20 % (Landsskogtakseringen), men fordi dette arealtapet også inkluderer tap av gjengrodd kulturmark så vurderer vi det som sannsynlig at arealtapet av frisk og fattig boreal lauvskog på lite endret fattig skogsmark er under 20 % og derfor under terskelverdi på A-kriteriet. 

B-kriteriet
Utbredelses- og forekomstareal overskrider terskelverdi for NT etter B-kriteriet. 

C/D-kriteriet (flytte hele til D-kriteriet)
Det drives svært lite kommersielt skogbruk i denne vurderingsenheten, men den kan lokalt være viktig for produksjon av ved. Under 5 % av arealet som var i hogstklasse 5 i 1975 er nå avvirket (Landsskogtakseringen). Sammen med arealtap tolker vi dette slik at mindre enn 30 % av arealet er over 50 % forringet.

E-kriteriet
Det er ikke gjort en kvantitativ vurdering av sannsynlighet for at økosystemet skal gå tapt.

Konklusjon
Sørlig, frisk og fattig boreal lauvskog i sterkt oseaniske områder er vurdert til å være uten risiko for å gå tapt - LC.

Totalareal er naturtypens kjente areal per i dag. Utbredelsesarealet er et minimum konvekst polygon som omslutter alle forekomstene av typen. Antall forekomster er antall 10 x 10 km ruter der naturtypen forekommer. Forklaring til areal

Sørlig, frisk og fattig boreal lauvskog i sterkt oseaniske områder finnes i en stripe på Vestlandet fra Vest-Agder til søndre del av Nordland, utenfor granas naturlige utbredelsesområde. Fordi mange friske skoger tidlig ble ryddet til jordbruksformål, inkludert beite og slått, og en del i seinere tid har grodd igjen, er det en del usikkerhet i datagrunnlaget for skillet mellom kulturmark i sein gjenvekstsuksesjon og lauvdominert skog på lite endret skogsmark. Forekomstruter og utbredelse er derfor basert på kombinasjonen av forekomst av lauvdominert fattig mark i regionen (kombinasjonen av sone og seksjon) og forekomst av kartlagte naturtypelokaliteter av fattig boreal lauvskog etter Miljødirektoratets instruks og DN Håndbok 13. Arealestimatet for totalareal er basert på data fra Landsskogtakseringen og ANO.  

Sørlig, frisk og fattig boreal lauvskog i sterkt oseaniske områder har et arealestimat på 250-500 km2, basert på ANO og Landsskogtakseringen. Sørlig, frisk og fattig boreal lauvskog i sterkt oseaniske områder er antatt å forekomme i over 80 forekomstruter og utbredelsesarealet er beregnet til 125 000 km2.