Ekstremt kalkfattig steinbunn i klar elv Elvesedimentbunn (Elvebunnsystemer)

Beskrivelse av naturtypen

Naturtypen omfatter klare elver og bekker i alle størrelser med svært til ekstremt kalkfattig vannkjemi (KA_a), liten helning og sedimentbunn bestående av stein og blokk med kornstørrelser mellom 64 og 1024 mm (DK_EF). Når grensen mellom sedimentbunn og fastbunn skal trekkes i en elv, må flere faktorer vurderes, inkludert dominerende kornstørrelse (DK), middelvannføring (VA), elveløpshelning (HE) og flomvannføring (FV). I svært roligflytende elver og bekker med liten flomvannføring, kan dominerende kornstørrelse for fastbunn være ned mot 64 mm (DK_D). Vanligvis går grensen mellom sedimentbunn og fastbunn ved stor stein og blokk (256 mm) i elver med noe fall og middelvannføring tilsvarende en mellomstor elv (VA_5). Siden flomvannføring ofte bestemmer dominerende kornstørrelse, betyr dette en flomvannføring på 10 til 100 m³/s (FV_3) i en noe bratt elv (HE_8).

Kalkfattig berggrunn, som kvartsitt, gneis eller granitt, med tilhørende løsmasser i nedbørfeltet, kan danne grunnlaget for denne naturtypen. I små elver og bekker forekommer OA02-020-03 ofte i mosaikk eller i kombinasjon med NA-O1 Fast elvebunn og NA-O2 Elvesedimentbunn med DK_D og tilsvarende kalkinnhold. Vegetasjon forekommer der sedimentene er tilstrekkelig stabile.

Datagrunnlaget for elver er basert på modellert kalkinnhold (< 4 mg og > 4 mg Ca/l) i elver og bekker fra N5 bredere enn 3 m, fordelt på biogeografiske soner (Bakkestuen m.fl. 2025). Svalbard er ikke inkludert i beregningen på grunn av datamangel. For alle elvestrekningene er det beregnet en arealbruksindeks som oppsummerer fysiske påvirkninger (Erikstad m.fl. 2023). For limniske vurderingsenheter for elvebunn er arealbruksindeksen for kartleggingsenhetene i hver elvestrekning vektet mot lengde og summert til en samlet påvirkningsgrad. Elvelengder med arealbruksindeks mindre eller lik 2 er antatt å være upåvirket, mens elvelengder med arealbruksindeks større enn 2 er påvirket. Andel forringet areal beregnes som summert arealbruksindeks for vurderingsenhetene i en elvestrekning, delt på maksimal skår for arealbruksindeksen (som er 13).

Vi har ikke vurdert A-kriteriet, da vi mangler data for antall og andel vannforekomster som har gått tapt i løpet av de siste 50 årene. Arealdefinisjonene i B-kriteriet dekker hele landet, noe som medfører at Ekstremt kalkfattig steinbunn i klar elv vurderes som LC (livskraftig) etter dette kriteriet. Ved vurdering etter C-kriteriet er det benyttet data fra arealbruksindeksen (se ovenfor). For landet samlet er 62 % av all elvelengde forringet, det vil si med en arealbruksindeks større enn 2.  Naturtypen er påvirket av en rekke faktorer, inkludert vannkraftregulering, landbruk og andre fysiske inngrep (Pulg mfl. 2023, Velle 2022). Særlig bekker i områder med jordbruk og i urbane strøk i lavlandet er svært utsatt for påvirkning (Bergan og Nøst 2017, Bergan og Solem 2018) og omtrent to tredeler av tredjedeler av norske vassdrag er bygget ut for vannkraft (NOU 2019). Den gjennomsnittlige arealbruksindeksen er 5,88, noe som tilsvarer en grad av biotisk forringelse på 45 %.

Totalt vurderes naturtypen Ekstremt kalkfattig steinbunn i klar elv som NT på rødlista.

Mer om karakterisering av påvirkningsfaktorer i metodeveilederen

Totalareal er naturtypens kjente areal per i dag. Utbredelsesarealet er et minimum konvekst polygon som omslutter alle forekomstene av typen. Antall forekomster er antall 10 x 10 km ruter der naturtypen forekommer. Forklaring til areal

Samlet lengde på elver som er bredere enn 3 m på fastlandet i Norge er 703 000 km. Beregningen av lengde eller areal for elver med ekstremt kalkfattig steinbunn i klar elv er beheftet med relativt stor usikkerhet, men infrastrukturindeksen kan brukes til å beregne andelen av arealet som er forringet og graden av forringelse. Se Bakkestuen m.fl. 2025 for de overordnede beregningene av lengde og vurdering av tilstand.

• Pulg, U., Barlaup, B., Skoglund, H., Velle, G., Gabrielsen, S.-E., Stranzl, S., E., Postler, C., Lehmann, G., Wiers, T., Skår, B., Normann, E., Fjeldstad, H.-P. Kroglund, F., Halleraker, J. 2023. Tiltakshåndbok for bedre fysisk vannmiljø: God praksis ved miljøforbedrende tiltak i elver og bekker. NORCE LFI-rapport nr. 470 (5. utg). https://hdl.handle.net/11250/3099894
• Bakkestuen, V., Dervo, B.K., Erikstad, L., Velle, G. & Mjelde, M. 2025. Modellering av limniske naturtyper og metode for beregning av påvirkning i ferskvann og brakkvann. NINA Rapport 2595. Norsk institutt for naturforskning. ISBN: 978-82-426-5413-7.
• Erikstad, L., Simensen, T., Bakkestuen, V., Halvorsen, R. 2023. Index Measuring Land Use Intensity—A Gradient-Based Approach. Geomatics, 3, 188-204. https://doi.org/10.3390/geomatics3010010
• Bergan, M.A. & Nøst, T. (2017.). Tapt areal og produksjonsevne for sjøørretbekker i Trondheim kommune . NINA Rapport 1354. 43 s.
• NOU 2019. Norges offentlige utredninger 2019: 16 Skattlegging av vannkraftverk 16 Skattlegging av vannkraftverk. https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/nou-2019-16/id2670343/
• Bergan, M. A. & Solem, Ø. (2018). Problemkartlegging, ungfiskovervåking og anslag på tapt areal og redusert produksjonevne i små sidevassdrag til Gaula. NINA Rapport 1497
• Velle, G. 2022. Effekter av regulering på bunndyr. NORCE LFI rapport 434, Miljødirektoratet rapport M 2377|2022. NORCE Bergen. ISSN 1892-8889, 65 s. https://hdl.handle.net/11250/3132878
• Velle, G., Thorstad, E.B., Garseth, A.H., Gjøen, T., Gulla, S., Lo, H., Mo, T.A., Malmstrøm M. (2025) Balancing the restoration of a native fish and the risks of hitchhiking invasive species. Management of Biological Invasions 16(1): 247–276, https://doi.org/10.3391/mbi.2025.16.1.15