Kalkrik steinbunn i klar elv i klar elv i lavalpin sone Elvesedimentbunn (Elvebunnsystemer)

Beskrivelse av naturtypen

Naturtypen omfatter klare og kalkrike elver og bekker (KA_efghi) i alle størrelser, med liten helning og sedimentbunn bestående av stein og blokk med kornstørrelser mellom 64 og 1 024 mm (DK_EF). Når grensen mellom sedimentbunn og fastbunn skal trekkes i en elv, må flere faktorer vurderes, inkludert dominerende kornstørrelse (DK), middelvannføring (VA), elveløpshelning (HE) og flomvannføring (FV). I svært roligflytende elver og bekker med liten flomvannføring, kan dominerende kornstørrelse for fastbunn være ned mot 64 mm (DK_D). Vanligvis går grensen mellom sedimentbunn og fastbunn ved stor stein og blokk (256 mm) i elver med noe fall og middelvannføring tilsvarende en mellomstor elv (VA_5). Siden flomvannføring ofte bestemmer dominerende kornstørrelse, betyr dette en flomvannføring på 10 til 100 m³/s (FV_3) i en noe bratt elv (HE_8).

Kalkrik berggrunn, som fyllitt, leirskifer, grønnstein, grønnskifer, dolomitt, marmor eller kalkstein, med tilhørende løsmasser i nedbørfeltet, kan danne grunnlaget for denne naturtypen. I små elver og bekker forekommer OA02-020-08 ofte i mosaikk eller i kombinasjon med NA-O1 Fast elvebunn og NA-O2 Elvesedimentbunn med DK_D og tilsvarende kalkinnhold. Vegetasjon forekommer der sedimentene er tilstrekkelig stabile. Naturtypen skal ligge i lavalpin sone (lavfjell).

Datagrunnlaget for elver er basert på modellert kalkinnhold (< 4 mg og > 4 mg Ca/l) i elver og bekker fra N5 bredere enn 3 m, fordelt på biogeografiske soner (Bakkestuen m.fl. 2025). Svalbard er ikke inkludert i beregningen på grunn av datamangel. For alle elvestrekningene er det beregnet en arealbruksindeks som oppsummerer fysiske påvirkninger (Erikstad m.fl. 2023). For limniske vurderingsenheter for elvebunn er arealbruksindeksen for kartleggingsenhetene i hver elvestrekning vektet mot lengde og summert til en samlet påvirkningsgrad. Elvelengder med arealbruksindeks mindre eller lik 2 er antatt å være upåvirket, mens elvelengder med arealbruksindeks større enn 2 er påvirket. Andel forringet areal beregnes som summert arealbruksindeks for vurderingsenhetene i en elvestrekning, delt på maksimal skår for arealbruksindeksen (som er 13).

Vi har ikke vurdert A kriteriet siden vi mangler data for antallet og andelen vannforekomster som er tapt i løpet av de siste 50 årene. Arealdefinisjonene i B kriteriet vil dekke hele landet, noe som betyr at Kalkrik steinbunn i klar elv i lavalpin sone vil bli vurdert som LC i henhold til B kriteriet. Ved vurdering etter C kriteriet er det brukt data fra arealbruksindeksen (se ovenfor). I lavalpin sone er 14 % av alle elvelengder forringet, det vil si med arealbruksindeks større enn 2. Naturtypen er spesielt påvirket av vannkraftregulering. Den gjennomsnittlige arealbruksindeksen for sonen er 3,9, noe som tilsvarer en grad av biotisk forringelse på 30 %.

Totalt blir Kalkrik steinbunn i klar elv i lavalpin sone rødelistevurdert som LC.

Mer om karakterisering av påvirkningsfaktorer i metodeveilederen

Totalareal er naturtypens kjente areal per i dag. Utbredelsesarealet er et minimum konvekst polygon som omslutter alle forekomstene av typen. Antall forekomster er antall 10 x 10 km ruter der naturtypen forekommer. Forklaring til areal

Samlet lengde på elver som er bredere enn 3 m på fastlandet i Norge er 703 000 km. Beregningen av lengde eller areal for elver med kalkrik steinbunn i klar elv i klar elv i lavalpin sone er beheftet med relativt stor usikkerhet, men infrastrukturindeksen kan brukes til å beregne andelen av arealet som er forringet og graden av forringelse. Se Bakkestuen m.fl. 2025 for de overordnede beregningene av lengde og vurdering av tilstand.

• Bakkestuen, V., Dervo, B.K., Erikstad, L., Velle, G. & Mjelde, M. 2025. Modellering av limniske naturtyper og metode for beregning av påvirkning i ferskvann og brakkvann. NINA Rapport 2595. Norsk institutt for naturforskning. ISBN: 978-82-426-5413-7.
• Erikstad, L., Simensen, T., Bakkestuen, V., Halvorsen, R. 2023. Index Measuring Land Use Intensity—A Gradient-Based Approach. Geomatics, 3, 188-204. https://doi.org/10.3390/geomatics3010010