Blåbær-bærlyngskog , dominert av boreale lauvtrær, i boreonemoral og sørboreal sone og klart oseanisk seksjon til overgangsseksjonen Fastmarksskogsmark (Fastmarkssystemer)

Beskrivelse av naturtypen

Sørlig frisk og fattig boreal lauvskog på i midtseksjonene opptrer på fattig mark, gjerne i rasmarker eller på hyppig forstyrret mark i boreonemoral og sørboreal sone. Vurderingsenheten inkluderer både bærlyngskog, blåbærskog og blåbær-fuktskog. Vanlige treslag er bjørk, selje, rogn, osp, hegg og gråor. Bartrær og andre boreale løvtrær kan inngå i blanding. Edelløvtrær, for eksempel eik og spisslønn, kan også inngå i blandingen. Kortvarige faser med lauvsuksesjon etter hogst inngår ikke, heller ikke gjengroingsarealer på tidligere jordbruksareal.   

A-kriteriet

Flere steder har arealer av denne vurderingsenheten enheten gått tapt som følge av bygging av fritidsboliger og tilhørende infrastruktur eller på grunn av at arealene er omdisponert fra skog til andre arealformål, inkludert jordbruksmark. Siden frisk mark ofte er produktiv er det rimelig å anta at mye areal av denne vurderingsenheten fra gammelt av ble ryddet eller dyrket opp for bruk til beite eller andre jordbruksformål. Deler av denne bruken har etter hvert opphørt, og endel arealer er grodd igjen, til dels til sterkt endret skogsmark (gjengrodd tidligere oppdyrket mark), til dels til forringet semi-naturlig mark, og til dels tilbake til et økosystem som ligner mest på lite endret skogsmark. En god del areal som i Landskogstakseringen er registrert som fattig boreal lauvskog kan derfor være suksesjonsfaser etter åpent jordbruksareal. Arealtapet er beregnet til ca. 10 % (Landsskogtakseringen). Dette arealtapet inkluderer trolig også tap av gjengrodd tidligere kulturmark og arealtapet knyttet til vurderingsenheten er derfor trolig noe lavere. Arealtapet er under terskelverdi (>20 %) på A-kriteriet. 

B-kriteriet

Utbredelses- og forekomstareal overskrider terskelverdi for NT etter B-kriteriet. 

C/D-kriteriet (flytte hele til D-kriteriet)

Andelen skog i vurderingsenheten som var i hogstklasse 5 i 1975 og nå er avvirket er beregnet til ca. 20 % (Landsskogtakseringen). Da det er sannsynlig at en del av dette var jordbruksmark i sein gjenvekstsuksesjonsfase vurderes det som sannsynlig at det forringende arealet av vurderingsenheten ligger nærmere 15 %. Samlet er arealtap og forringelse vurdert å påvirke mindre enn 30 % av arealet med mer enn 50 % forringelse.

E-kriteriet

Det er ikke gjort en kvantitativ vurdering av sannsynlighet for at økosystemet skal gå tapt.

Konklusjon

Sørlig, frisk og fattig boreal lauvskog i midtseksjonene er vurdert til å være uten risiko for å gå tapt - LC.

Totalareal er naturtypens kjente areal per i dag. Utbredelsesarealet er et minimum konvekst polygon som omslutter alle forekomstene av typen. Antall forekomster er antall 10 x 10 km ruter der naturtypen forekommer. Forklaring til areal

Sørlig, frisk og fattig boreal lauvskog i midtseksjonene finnes vidt utbredt både på sentrale deler av Østlandet, Sørlandet, i fjordstrøkene på Vestlandet og Trøndelag, og med innslag opp til midtre Nordland. Den opptrer oftest som mindre flekker med eldre lauvskog på areal som er forstyrret av naturlige forstyrrelser tilbake i tid. Fordi mange friske skoger tidlig ble ryddet til jordbruksformål, inkludert til og beite og slått, og en del i seinere tid har grodd igjen, er det en del usikkerhet i datagrunnlaget for skillet mellom kulturmark i sein gjenvekstsuksesjon og lauvdominert skog på lite endret skogsmark. Forekomstruter og utbredelse er derfor basert på kombinasjonen av forekomst av lauvdominert fattig frisk mark i regionen (kombinasjonen av sone og seksjon) og forekomst av kartlagte naturtypelokaliteter av eldre fattig boreal lauvskog etter Miljødirektoratets instruks og DN Håndbok 13. Arealestimatet for totalareal er basert på data fra Landsskogtakseringen og ANO.  

Sørlig, frisk og fattig boreal lauvskog i midtseksjonene har et arealestimat på 1700-4400 km2, basert på ANO og Landsskogtakseringen. Sørlig, frisk og fattig boreal lauvskog i midtseksjonene områder er antatt å forekomme i over 300 forekomstruter og utbredelsesarealet er beregnet til over 250 000 km2.