- Rødlista for naturtyper 2025 >
- Utstrømspåvirket svært til ekstremt kalkfattig elvebunn i mellom- og høyalpine og -arktiske soner
-
Rødlista for naturtyper 2025 keyboard_arrow_right
- Har du utfyllende kunnskap om naturtyper? keyboard_arrow_right
- Hvilke naturtyper blir vurdert, og hvorfor? keyboard_arrow_right
- Hvem utfører vurderingene? keyboard_arrow_right
- Vurderingsområder keyboard_arrow_right
- Hvordan har vi gjennomført rødlistevurderingene? keyboard_arrow_right
- Oversettelse mellom NiN-versjoner keyboard_arrow_right
- Vurdering av naturtyper i ferskvann keyboard_arrow_right
- Slik gir du innspill på foreløpige vurderinger keyboard_arrow_right
Utstrømspåvirket svært til ekstremt kalkfattig elvebunn i mellom- og høyalpine og -arktiske soner Elvesedimentbunn (Elvebunnsystemer)
Gi innspill til vurderingen nederst på siden
Utført av ekspertkomité for Ferskvann
sist endret: onsdag 23. april 2025 15:28
Endelig kategori og kriterium: LC
Naturtypen er vurdert til uten risiko LC for Norsk rødliste for naturtyper 2025.
-
NEikke vurdert
-
LCuten risiko
-
DDdatamangel
-
NTnær truet
-
VUsårbar
-
ENsterkt truet
-
CRkritisk truet
-
COgått tapt
Beskrivelse av naturtypen
Naturtypen omfatter sedimentbunn i større svært til ekstremt kalkfattige elver (KA_ab), med kornstørrelser fra sand til blokk (DK_CDEF). Den dekker utstrømsområdene i og nedenfor utløpsoset fra innsjøer (SM_d+), som mottar næringstilskudd fra innsjøen oppstrøms. Plante- og dyreplankton samt bunndyr fra innsjøen, som «suges» inn i elveoset, danner grunnlaget for en elvebunnsfauna dominert av filtrerende arter. Utstrømsområdet, ofte et rikt oppvekstområde for fisk, avgrenses (1) oppstrøms, der elven renner ut av innsjøen og (2) nedstrøms, der artssammensetningen ikke lenger bærer preg av næringsstofftilskudd fra innsjøen Dersom denne biologiske avgrensningen er utfordrende å bruke, kan en pragmatisk avgrensning gjøres ved at kartfiguren for OA02-020-14 gis en lengde dobbelt så stor som utløpsosets bredde.
Kalkfattig berggrunn, som kvartsitt, gneis eller granitt, med tilhørende løsmasser i nedbørfeltet, kan danne grunnlaget for denne naturtypen. Begroingsalger og annen bunnvegetasjon forekommer der sedimentene er tilstrekkelig stabile. Naturtypen skal ligge i mellom- og høyalpine og -arktiske soner (mellomfjell, høyfjell og Arktis).
Oppsummering
Datagrunnlaget for elver er basert på modellert kalkinnhold (< 4 mg og > 4 mg Ca/l) i elver og bekker fra N5 bredere enn 3 m, fordelt på biogeografiske soner (Bakkestuen m.fl. 2025). Svalbard er ikke inkludert i beregningen på grunn av datamangel. For alle elvestrekningene er det beregnet en arealbruksindeks som oppsummerer fysiske påvirkninger (Erikstad m.fl. 2023). For limniske vurderingsenheter for elvebunn er arealbruksindeksen for kartleggingsenhetene i hver elvestrekning vektet mot lengde og summert til en samlet påvirkningsgrad. Elvelengder med arealbruksindeks mindre eller lik 2 er antatt å være upåvirket, mens elvelengder med arealbruksindeks større enn 2 er påvirket. Andel forringet areal beregnes som summert arealbruksindeks for vurderingsenhetene i en elvestrekning, delt på maksimal skår for arealbruksindeksen (som er 13).
Vi har ikke vurdert A kriteriet siden vi mangler data for antallet og andelen vannforekomster som er tapt i løpet av de siste 50 årene. Arealdefinisjonene i B kriteriet vil dekke hele landet, noe som betyr at Utstrømspåvirket svært til ekstremt kalkfattig elvebunn i mellom- og høyalpine og -arktiske soner vil bli vurdert som LC i henhold til B kriteriet. Ved vurdering etter C kriteriet er det brukt data fra arealbruksindeksen (se ovenfor). I mellom- og høyalpine og -arktiske soner er 14 % av alle elvelengder forringet, det vil si med arealbruksindeks større enn 2. Naturtypen er spesielt påvirket av vannkraftregulering og flomsikring. Den gjennomsnittlige arealbruksindeksen for sonen er 3,9, noe som tilsvarer en grad av biotisk forringelse på 30 %.
Totalt blir Utstrømspåvirket svært til ekstremt kalkfattig elvebunn i mellom- og høyalpine og -arktiske soner rødelistevurdert som LC.
Påvirkningsfaktorer
Mer om karakterisering av påvirkningsfaktorer i metodeveilederen
Påvirkningsfaktor | Tidspunkt | Omfang | Alvorlighetsgrad |
---|---|---|---|
Forurensing | Pågående | En ubetydelig del av arealet påvirkes | Langsom, men signifikant, reduksjon (< 20% over 10 år) |
Påvirkning på habitat | Pågående | En ubetydelig del av arealet påvirkes | Langsom, men signifikant, reduksjon (< 20% over 10 år) |
Klimatiske endringer | Pågående | Hele arealet påvirkes (>90%) | Ukjent |
Fremmede arter | Pågående | Majoriteten av arealet påvirkes (50-90%) | Ukjent |
Elvebunnen påvirkes av en rekke fysiske, kjemiske og biologiske faktorer. Forurensning inkluderer tilførsel av næringssalter fra jordbruk, tungmetaller fra industri og langtransportert sur nedbør. Dette kan føre til eutrofiering, oksygenmangel, forsuring og direkte giftvirkninger for vannlevende organismer, samt påvirke sammensetningen av arter. Påvirkning på habitat skjer blant annet gjennom vannkraftregulering, flomsikring, fjerning av naturlig vegetasjon langs elvekantene, bygging av veier, etablering av kulverter og lukking eller kanalisering av vassdrag. Dette kan redusere variasjonen i vannføring og vannhastighet, endre substratforholdene på elvebunnen, skape barrierer for fisk og bunndyr og svekke gyte- og oppvekstområder. Biologisk påvirkning omfatter introduksjon og spredning av fremmede arter, som pukkellaks (Oncorhynchus gorbuscha), lakseparasitten Gyrodactylus salaris og rømt oppdrettslaks. Fremmede arter kan konkurrere med, fortrenge eller spre sykdommer og uønskede gener til stedegne arter, og dermed forstyrre det naturlige økosystemet i elvene. I tillegg påvirker klimaendringer i dag økosystemene i de fleste elver i Norge. Det kan anslås at over 90 % av elvene i Utstrømspåvirket svært til ekstremt kalkfattig elvebunn i mellom- og høyalpine og -arktiske soner viser tegn til endringer gjennom endret vannføring, økte vanntemperaturer og påvirkning på artssamensetning og artsmangfoldet. Alvorlighetsgraden av klimaendringer er ukjent.
Vurderingskriteriene
- Utslagsgivende kriterier Alle kriterier
-
A - Reduksjon i totalarealet
Reduksjon av naturtypens totalareal i løpet av en 50-årsperiode
A1 Reduksjon siste 50 år NE A2a Reduksjon kommende 50 år NE A2b Reduksjon i en 50-årsperiode (fortid, nåtid, fremtid) NE Konklusjon NE -
B - Begrenset geografisk utbredelse
Utbredelsesareal i dag (B1) eller antall 10 × 10 km ruter hvor naturtypen finnes i dag (B2). Minst ett av underkriteriene a-c må være angitt for at kategorien B1 og/eller B2 skal gjelde.
B1 Utbredelsesareal NE B1a Pågående nedgang i areal eller kvalitet B1b Påvirkningsfaktor som medfører nedgang i areal eller kvalitet B1c Antall lokaliteter/trusler Konklusjon NE B2 Antall 10 x 10 km forekomstruter NE B2a Pågående nedgang i areal eller kvalitet B2b Påvirkningsfaktor som medfører nedgang i areal eller kvalitet B2c Antall lokaliteter/trusler Konklusjon NE B3 Trusseldefinerte lokaliteter Konklusjon NE -
C - Abiotisk forringelse
Andel av totalarealet som er forringet, og graden av forringelse, basert på endring i en abiotisk variabel, i løpet av en vurderingsperiode på 50 år.
C1 Andel av totalareal forringet siste 50 år < 20 % C1 Grad av abiotisk forringelse siste 50 år ≥ 20 % Konklusjon LC C2a Andel av totalareal forringet kommende 50 år NE C2a Grad av abiotisk forringelse kommende 50 år NE Konklusjon NE C2b Andel av totalareal forringet i en 50-årsperiode (fortid, nåtid og fremtid) NE C2b Grad av abiotisk forringelse i en 50-årsperiode (fortid, nåtid og fremtid) NE Konklusjon NE -
D - Biotisk forringelse
Andel av totalarealet som er forringet, og graden av forringelse, basert på endring i en biotisk variabel, i løpet av en vurderingsperiode på 50 år.
D1 Andel av totalareal forringet siste 50 år NE D1 Grad av biotisk forringelse siste 50 år NE Konklusjon NE D2a Andel av totalareal forringet kommende 50 år NE D2a Grad av biotisk forringelse kommende 50 år NE Konklusjon NE D2b Andel av totalareal forringet i en 50-årsperiode (fortid, nåtid og fremtid) NE D2b Grad av biotisk forringelse i en 50-årsperiode (fortid, nåtid og fremtid) NE Konklusjon NE -
E - Kvantitativ risikoanalyse
Angir den estimerte sannsynligheten for at økosystemet går tapt
E Kvantitativ risikoanalyse NE
Naturtypens areal
Totalareal er naturtypens kjente areal per i dag. Utbredelsesarealet er et minimum konvekst polygon som omslutter alle forekomstene av typen. Antall forekomster er antall 10 x 10 km ruter der naturtypen forekommer. Forklaring til areal
Kjent areal km² | Mørketall | Beregnet areal km² (kjent * mørketall) | |
---|---|---|---|
Totalareal | |||
Utbredelsesareal | |||
Antall forekomster |
Samlet lengde på elver som er bredere enn 3 m på fastlandet i Norge er 703 000 km. Beregningen av lengde eller areal for elver med utstrømspåvirket svært til ekstremt kalkfattig elvebunn i mellom- og høyalpine og -arktiske soner er beheftet med relativt stor usikkerhet, men infrastrukturindeksen kan brukes til å beregne andelen av arealet som er forringet og graden av forringelse. Se Bakkestuen m.fl. 2025 for de overordnede beregningene av lengde og vurdering av tilstand.
Regioner og havområder
Region | Forekomst |
---|---|
Østfold | |
Oslo og Akershus | |
Hedmark | |
Oppland | x |
Buskerud | x |
Vestfold | |
Telemark | x |
Aust-Agder | x |
Vest-Agder | |
Rogaland | |
Hordaland | x |
Sogn og Fjordane | x |
Møre og Romsdal | x |
Sør-Trøndelag | x |
Nord-Trøndelag | |
Nordland | x |
Troms | x |
Finnmark | x |
Svalbard landområder | x |
Skagerrak | |
Nordsjøen | |
Norskehavet | |
Jan Mayen med kystnære øyer | |
Barentshavet | |
Grønlandshavet | |
Svalbard kystområder | |
Polhavet |
Referanser
- Bakkestuen, V., Dervo, B.K., Erikstad, L., Velle, G. & Mjelde, M. 2025. Modellering av limniske naturtyper og metode for beregning av påvirkning i ferskvann og brakkvann. NINA Rapport 2595. Norsk institutt for naturforskning. ISBN: 978-82-426-5413-7.
- Erikstad, L., Simensen, T., Bakkestuen, V., Halvorsen, R. 2023. Index Measuring Land Use Intensity—A Gradient-Based Approach. Geomatics, 3, 188-204. https://doi.org/10.3390/geomatics3010010
Sitering
Dervo, B., Mjelde, M. og Velle, G. (alfabetisk) (2025). Ferskvann. Norsk rødliste for naturtyper 2025. Artsdatabanken, Trondheim. (2025). Utstrømspåvirket svært til ekstremt kalkfattig elvebunn i mellom- og høyalpine og -arktiske soner https://lister.artsdatabanken.no/naturtyper/2025/396. Nedlastet 15.05.2025
Tilbakemelding på vurderingen
Registrer navn og e-postadresse for å få tilsendt en gyldig lenke for å sende tilbakemelding.
OA02-M020-11
Anvendte variabler:
-
Bioklimatiske soner RM-SO
- Mellomalpin/mellomarktisk sone
- Høyalpin/nordarktisk sone