Svært kalkfattig utløp i elv i høyfjellet

NiN-kode OA02-M020-11 Les mer om naturtypen

Utstrømspåvirket svært til ekstremt kalkfattig elvebunn i mellom- og høyalpine og -arktiske soner (Elvebunnsystemer)

Gjelder Fastlands-Norge med havområder

Endelig kategori og kriterium: LC
Naturtypen er vurdert til uten risiko LC for Norsk rødliste for naturtyper 2025.

Kategorier og kriterier for vurderingen
  • NE
    ikke vurdert
  • LC
    uten risiko
  • DD
    datamangel
  • NT
    nær truet
  • VU
    sårbar
  • EN
    sterkt truet
  • CR
    kritisk truet
  • CO
    gått tapt

Utført av ekspertkomité for Ferskvann
sist endret: onsdag 23. april 2025 15:28

Beskrivelse av naturtypen

Naturtypen omfatter sedimentbunn i større svært til ekstremt kalkfattige elver (KA_ab), med kornstørrelser fra sand til blokk (DK_CDEF). Den dekker utstrømsområdene i og nedenfor utløpsoset fra innsjøer (SM_d+), som mottar næringstilskudd fra innsjøen oppstrøms. Plante- og dyreplankton samt bunndyr fra innsjøen, som «suges» inn i elveoset, danner grunnlaget for en elvebunnsfauna dominert av filtrerende arter. Utstrømsområdet, ofte et rikt oppvekstområde for fisk, avgrenses (1) oppstrøms, der elven renner ut av innsjøen og (2) nedstrøms, der artssammensetningen ikke lenger bærer preg av næringsstofftilskudd fra innsjøen Dersom denne biologiske avgrensningen er utfordrende å bruke, kan en pragmatisk avgrensning gjøres ved at kartfiguren for OA02-020-14 gis en lengde dobbelt så stor som utløpsosets bredde.

Kalkfattig berggrunn, som kvartsitt, gneis eller granitt, med tilhørende løsmasser i nedbørfeltet, kan danne grunnlaget for denne naturtypen. Begroingsalger og annen bunnvegetasjon forekommer der sedimentene er tilstrekkelig stabile. Naturtypen skal ligge i mellom- og høyalpine og -arktiske soner (mellomfjell, høyfjell og Arktis).

Oppsummering

Datagrunnlaget for elver er basert på modellert kalkinnhold (< 4 mg og > 4 mg Ca/l) i elver og bekker fra N5 bredere enn 3 m, fordelt på biogeografiske soner (Bakkestuen m.fl. 2025). Svalbard er ikke inkludert i beregningen på grunn av datamangel. For alle elvestrekningene er det beregnet en arealbruksindeks som oppsummerer fysiske påvirkninger (Erikstad m.fl. 2023). For limniske vurderingsenheter for elvebunn er arealbruksindeksen for kartleggingsenhetene i hver elvestrekning vektet mot lengde og summert til en samlet påvirkningsgrad. Elvelengder med arealbruksindeks mindre eller lik 2 er antatt å være upåvirket, mens elvelengder med arealbruksindeks større enn 2 er påvirket. Andel forringet areal beregnes som summert arealbruksindeks for vurderingsenhetene i en elvestrekning, delt på maksimal skår for arealbruksindeksen (som er 13).

Vi har ikke vurdert A kriteriet siden vi mangler data for antallet og andelen vannforekomster som er tapt i løpet av de siste 50 årene. Arealdefinisjonene i B kriteriet vil dekke hele landet, noe som betyr at Utstrømspåvirket svært til ekstremt kalkfattig elvebunn i mellom- og høyalpine og -arktiske soner vil bli vurdert som LC i henhold til B kriteriet. Ved vurdering etter C kriteriet er det brukt data fra arealbruksindeksen (se ovenfor). I mellom- og høyalpine og -arktiske soner er 14 % av alle elvelengder forringet, det vil si med arealbruksindeks større enn 2. Naturtypen er spesielt påvirket av vannkraftregulering og flomsikring. Den gjennomsnittlige arealbruksindeksen for sonen er 3,9, noe som tilsvarer en grad av biotisk forringelse på 30 %.

Totalt blir Utstrømspåvirket svært til ekstremt kalkfattig elvebunn i mellom- og høyalpine og -arktiske soner rødelistevurdert som LC.

Påvirkningsfaktorer

Nedenfor listes det opp forskjellige påvirkningsfaktorer som kan gi utslag for rødlisting av naturtypen.
Mer om karakterisering av påvirkningsfaktorer i metodeveilederen

  • Påvirkning på habitat

    Omfang
    En ubetydelig del av arealet påvirkes

    Alvorlighetsgrad
    Langsom, men signifikant, reduksjon (< 20% over 10 år)

    Tidsrom
    Pågående

  • Forurensing

    Omfang
    En ubetydelig del av arealet påvirkes

    Alvorlighetsgrad
    Langsom, men signifikant, reduksjon (< 20% over 10 år)

    Tidsrom
    Pågående

  • Fremmede arter

    Omfang
    Majoriteten av arealet påvirkes (50-90%)

    Alvorlighetsgrad
    Ukjent

    Tidsrom
    Pågående

  • Klimatiske endringer

    Omfang
    Hele arealet påvirkes (>90%)

    Alvorlighetsgrad
    Ukjent

    Tidsrom
    Pågående

Elvebunnen påvirkes av en rekke fysiske, kjemiske og biologiske faktorer. Forurensning inkluderer tilførsel av næringssalter fra jordbruk, tungmetaller fra industri og langtransportert sur nedbør. Dette kan føre til eutrofiering, oksygenmangel, forsuring og direkte giftvirkninger for vannlevende organismer, samt påvirke sammensetningen av arter. Påvirkning på habitat skjer blant annet gjennom vannkraftregulering, flomsikring, fjerning av naturlig vegetasjon langs elvekantene, bygging av veier, etablering av kulverter og lukking eller kanalisering av vassdrag. Dette kan redusere variasjonen i vannføring og vannhastighet, endre substratforholdene på elvebunnen, skape barrierer for fisk og bunndyr og svekke gyte- og oppvekstområder. Biologisk påvirkning omfatter introduksjon og spredning av fremmede arter, som pukkellaks (Oncorhynchus gorbuscha), lakseparasitten Gyrodactylus salaris og rømt oppdrettslaks. Fremmede arter kan konkurrere med, fortrenge eller spre sykdommer og uønskede gener til stedegne arter, og dermed forstyrre det naturlige økosystemet i elvene. I tillegg påvirker klimaendringer i dag økosystemene i de fleste elver i Norge. Det kan anslås at over 90 % av elvene i Utstrømspåvirket svært til ekstremt kalkfattig elvebunn i mellom- og høyalpine og -arktiske soner viser tegn til endringer gjennom endret vannføring, økte vanntemperaturer og påvirkning på artssamensetning og artsmangfoldet. Alvorlighetsgraden av klimaendringer er ukjent. 

Vurderingskriteriene

  • Utslagsgivende kriterier

    Kriteriet som gir høyeste risikokategori blir utslagsgivende for naturtypen

    Alle kriterier
  • arrow_drop_down arrow_right A - Reduksjon i totalarealet

    Reduksjon av naturtypens totalareal i løpet av en 50-årsperiode

    • arrow_drop_down arrow_right A1 Reduksjon siste 50 år

      • NE
        ikke vurdert
    • arrow_drop_down arrow_right A2a Reduksjon kommende 50 år

      • NE
        ikke vurdert
    • arrow_drop_down arrow_right A2b Reduksjon i en 50-årsperiode (fortid, nåtid, fremtid)

      • NE
        ikke vurdert
    • arrow_drop_down arrow_right Konklusjon for A-kriteriet

      NE ikke vurdert

  • arrow_drop_down arrow_right B - Begrenset geografisk utbredelse

    Utbredelsesareal i dag (B1) eller antall 10 × 10 km ruter hvor naturtypen finnes i dag (B2). Minst ett av underkriteriene a-c må være angitt for at kategorien B1 og/eller B2 skal gjelde.

    • arrow_drop_down arrow_right B1 Utbredelsesareal

      • NE
        ikke vurdert
    • arrow_drop_down arrow_right B1a Pågående nedgang i areal eller kvalitet
      • Ikke valgt
    • arrow_drop_down arrow_right B1b Påvirkningsfaktor som medfører nedgang i areal eller kvalitet
      • Ikke valgt
    • arrow_drop_down arrow_right B1c Antall lokaliteter/trusler

      • NT
        nær truet
      • VU
        sårbar ant lok ≤ 10
      • EN
        sterkt truet ant lok ≤ 5
      • CR
        kritisk truet ant lok 1
      • arrow_drop_down arrow_right Konklusjon for B1-kriteriet

        NE ikke vurdert

    • arrow_drop_down arrow_right B2 Antall 10 x 10 km forekomstruter

      • NE
        ikke vurdert
    • arrow_drop_down arrow_right B2a Pågående nedgang i areal eller kvalitet
      • Ikke valgt
    • arrow_drop_down arrow_right B2b Påvirkningsfaktor som medfører nedgang i areal eller kvalitet
      • Ikke valgt
    • arrow_drop_down arrow_right B2c Antall lokaliteter/trusler

      • NT
        nær truet
      • VU
        sårbar ant lok ≤ 10
      • EN
        sterkt truet ant lok ≤ 5
      • CR
        kritisk truet ant lok 1
      • arrow_drop_down arrow_right Konklusjon for B2-kriteriet

        NE ikke vurdert

    • arrow_drop_down arrow_right B3 Trusseldefinerte lokaliteter
      • VU
        sårbar < 5 lokaliteter
      • NT
        nær truet < 10 lokaliteter
      • arrow_drop_down arrow_right Konklusjon for B3-kriteriet

        NE ikke vurdert

  • arrow_drop_down arrow_right C - Abiotisk forringelse

    Andel av totalarealet som er forringet, og graden av forringelse, basert på endring i en abiotisk variabel, i løpet av en vurderingsperiode på 50 år.

    • arrow_drop_down arrow_right C1 Abiotisk forringelse siste 50 år
        • LC
          uten risiko
    • arrow_drop_down arrow_right C2a Abiotisk forringelse kommende 50 år
        • NE
          ikke vurdert
    • arrow_drop_down arrow_right C2b Abiotisk forringelse i en 50-årsperiode
        • NE
          ikke vurdert
  • arrow_drop_down arrow_right D - Biotisk forringelse
    • arrow_drop_down arrow_right D1 Biotisk forringelse siste 50 år
        • NE
          ikke vurdert
    • arrow_drop_down arrow_right D2a Biotisk forringelse kommende 50 år
        • NE
          ikke vurdert
    • arrow_drop_down arrow_right D2b Biotisk forringelse i en 50-årsperiode
        • NE
          ikke vurdert

Naturtypens areal

Totalareal er naturtypens kjente areal per i dag. Utbredelsesarealet er et minimum konvekst polygon som omslutter alle forekomstene av typen. Antall forekomster er antall 10 x 10 km ruter der naturtypen forekommer, og forekomstareal er 100 x antall forekomstruter. Mørketallet brukes for å justere opp anslag for arealet til et beregnet areal. Mer om areal og metode

Kjent areal (km²)/kjente forekomster Mørketall Beregnet areal km² (kjent * mørketall)
Totalareal
Utbredelsesareal
Antall forekomstruter

Samlet lengde på elver som er bredere enn 3 m på fastlandet i Norge er 703 000 km. Beregningen av lengde eller areal for elver med utstrømspåvirket svært til ekstremt kalkfattig elvebunn i mellom- og høyalpine og -arktiske soner er beheftet med relativt stor usikkerhet, men infrastrukturindeksen kan brukes til å beregne andelen av arealet som er forringet og graden av forringelse. Se Bakkestuen m.fl. 2025 for de overordnede beregningene av lengde og vurdering av tilstand.

Regioner og havområder

Naturtypen har kjent forekomst i Oppland, Buskerud, Telemark, Aust-Agder, Hordaland, Sogn og Fjordane, Møre og Romsdal, Sør-Trøndelag, Nordland, Troms, Finnmark og Svalbard landområder.

Referanser

  • Erikstad, L., Simensen, T., Bakkestuen, V., Halvorsen, R. 2023. Index Measuring Land Use Intensity—A Gradient-Based Approach. Geomatics, 3, 188-204. https://doi.org/10.3390/geomatics3010010
  • Bakkestuen, V., Dervo, B.K., Erikstad, L., Gregersen, F., Mjelde, M., Pettersen, R., Schartau, A.K. & Velle, G. 2025. Modellering av limniske naturtyper og metode for beregning av påvirkning i ferskvann og brakkvann. NINA Rapport 2595. Norsk institutt for naturforskning. ISBN: 978-82-426-5413-7.

Sitering

Dervo, B., Mjelde, M. og Velle, G. (26.11.2025). Ferskvann: Vurdering av Utstrømspåvirket svært til ekstremt kalkfattig elvebunn i mellom- og høyalpine og -arktiske soner. Norsk rødliste for naturtyper 2025. Artsdatabanken. https://lister.artsdatabanken.no/naturtyper/2025/396. Nedlastet 20.12.2025

Utvikling

Denne naturtypen har ikke vært vurdert tidligere.

Anvendte variabler

Bioklimatiske soner RM-SO
Mellomalpin/mellomarktisk sone
Høyalpin/nordarktisk sone