Sørlig kontinental blåbær-bærlyngskog med boreale lauvtrær

NiN-kode TB01-M020-01 Les mer om naturtypen

Blåbær-bærlyngskog, dominert av boreale lauvtrær, i boreonemoral og sørboreal sone og svakt kontinental seksjon (Fastmarkssystemer)

Gjelder Fastlands-Norge med havområder

Endelig kategori og kriterium: VU B1 + B2
Naturtypen er vurdert til sårbar VU for Norsk rødliste for naturtyper 2025.
Kategorien kommer av begrenset geografisk utbredelse.

Kategorier og kriterier for vurderingen
  • NE
    ikke vurdert
  • LC
    uten risiko
  • DD
    datamangel
  • NT
    nær truet
  • VU
    sårbar
  • EN
    sterkt truet
  • CR
    kritisk truet
  • CO
    gått tapt

Utført av ekspertkomité for Fastmark
sist endret: torsdag 20. november 2025 09:04

Beskrivelse av naturtypen

Sørlig kontinental blåbær-bærlyngskog med boreale lauvtrær opptrer på fattig mark, gjerne i rasmarker eller på hyppig forstyrret mark i boreonemoral og sørboreal sone. Naturtypen inkluderer både bærlyngskog, blåbærskog og blåbær-fuktskog. Vanlige treslag er bjørk, selje, rogn, osp, hegg og gråor. Bartrær og andre boreale løvtrær kan inngå i blanding. Edelløvtrær, for eksempel eik og spisslønn, kan også inngå i blandingen. Kortvarige faser med lauvsuksesjon etter hogst inngår ikke, heller ikke gjengroingsarealer på tidligere jordbruksareal.   

Oppsummering

A. Reduksjon i totalarealet

Arealer av naturtypen har gått tapt som følge av bygging av større infrastrukturprosjekter, fritidsboliger og tilhørende infrastruktur eller på grunn av at arealene er omdisponert fra skog til andre arealformål, inkludert jordbruksmark. Siden frisk mark ofte er produktiv, er det rimelig å anta at en del areal av denne naturtypen fra gammelt av ble ryddet eller dyrket opp for bruk til beite eller andre jordbruksformål. Deler av denne bruken har etter hvert opphørt, og areal er grodd igjen, til dels til sterkt endret skogsmark (gjengrodd tidligere oppdyrket mark), til dels til forringet semi-naturlig mark, og til dels tilbake til et økosystem som ligner mest på lite endret skogsmark. En del areal som i Landsskogstakseringen er registrert som frisk fattig boreal lauvskog kan derfor være suksesjonsfaser etter åpent jordbruksareal. Det er lagt til grunn at tapsraten i naturtypen ligger på samme nivå som for skog i boreonemoral og sørboreal skog generelt (7,5 %), og arealtapet er derved under terskelverdi (>20 %) for A-kriteriet. 

B. Begrenset geografisk utbredelse

Utbredelsesarealet er lite (ca. 25 000 km²), og antall forekomstruter er lavt (46). Naturtypen rødlistes som sårbar – VU basert på B1- og B2-kriteriene.  

C. Abiotisk forringelse og D. Biotisk forringelse

Det drives trolig lite kommersielt skogbruk i denne naturtypen, men den kan lokalt være viktig for produksjon av ved. Det finnes ikke godt nok datagrunnlag for å vurdere forringelse fra hogst i typen direkte. Det er ikke vurdert at forringelsesgraden overstiger terskelverdi for NT etter D-kriteriet. 

E. Kvantitativ risikoanalyse 

Det er ikke gjort en kvantitativ vurdering av sannsynlighet for at økosystemet skal gå tapt.

Konklusjon

Sørlig kontinental blåbær-bærlyngskog med boreale lauvtrær er vurdert som sårbar – VU basert på B-kriteriene. 

Påvirkningsfaktorer

Nedenfor listes det opp forskjellige påvirkningsfaktorer som kan gi utslag for rødlisting av naturtypen.
Mer om karakterisering av påvirkningsfaktorer i metodeveilederen

  • Påvirkning på habitat

    • Landbruk

      • Skogbruk/avvirkning

        Omfang
        Minoriteten av arealet påvirkes (<50%)

        Alvorlighetsgrad
        30-50% forringelse av tilstand

        Tidsrom
        Pågående

      • Skogreising/treplantasjer

        Omfang
        Minoriteten av arealet påvirkes (<50%)

        Alvorlighetsgrad
        >80% forringelse av tilstand

        Tidsrom
        Pågående

    • Habitatpåvirkning på ikke landbruksarealer (terrestrisk)

      • Utbygging/utvinning

        • Boligbebyggelse/boligutbygging

          Omfang
          Minoriteten av arealet påvirkes (<50%)

          Alvorlighetsgrad
          Langsom, men signifikant, reduksjon (< 20% over 10 år)

          Tidsrom
          Pågående

        • Rassikring

          Omfang
          En ubetydelig del av arealet påvirkes

          Alvorlighetsgrad
          Langsom, men signifikant, reduksjon (< 20% over 10 år)

          Tidsrom
          Pågående

Utbygging av infrastruktur

Det finnes ikke godt nok datagrunnlag til å tallfeste arealtap for naturtypen direkte, men arealtapet generelt i skog i boreonemoral og sørboreal sone er beregnet til 7,5 %. Typen ligger i områder der det har vært gjennomført større infrastrukturprosjekter i seinere år, og det er sannsynlig at noe tap knyttet til kommende infrastruktur, næring og annen omdisponering også vil påvirke naturtypen i fremtiden.

Vurderingskriteriene

  • Utslagsgivende kriterier

    Kriteriet som gir høyeste risikokategori blir utslagsgivende for naturtypen

    Alle kriterier
  • arrow_drop_down arrow_right A - Reduksjon i totalarealet

    Reduksjon av naturtypens totalareal i løpet av en 50-årsperiode

    • arrow_drop_down arrow_right A1 Reduksjon siste 50 år

      • LC
        uten risiko
    • arrow_drop_down arrow_right A2a Reduksjon kommende 50 år

      • LC
        uten risiko
    • arrow_drop_down arrow_right A2b Reduksjon i en 50-årsperiode (fortid, nåtid, fremtid)

      • LC
        uten risiko
    • arrow_drop_down arrow_right Konklusjon for A-kriteriet

      LC uten risiko

  • arrow_drop_down arrow_right B - Begrenset geografisk utbredelse

    Utbredelsesareal i dag (B1) eller antall 10 × 10 km ruter hvor naturtypen finnes i dag (B2). Minst ett av underkriteriene a-c må være angitt for at kategorien B1 og/eller B2 skal gjelde.

    • arrow_drop_down arrow_right B1 Utbredelsesareal

      • NT
        nær truet ≤ 55 000 km2
      • VU
        sårbar ≤ 50 000 km2
      • EN
        sterkt truet ≤ 20 000 km2
      • CR
        kritisk truet ≤ 2000 km2
    • arrow_drop_down arrow_right B1a Pågående nedgang i areal eller kvalitet
      • circle i. areal
      • circle ii. kvalitet
      • circle iii. interaksjoner
      • circle iv. trolig pågående nedgang i kvalitet eller areal
    • arrow_drop_down arrow_right B1b Påvirkningsfaktor som medfører nedgang i areal eller kvalitet
      • circle antatt eller kjent
    • arrow_drop_down arrow_right B1c Antall lokaliteter/trusler

      • NT
        nær truet
      • VU
        sårbar ant lok ≤ 10
      • EN
        sterkt truet ant lok ≤ 5
      • CR
        kritisk truet ant lok 1
      • arrow_drop_down arrow_right Konklusjon for B1-kriteriet

        VU sårbar

    • arrow_drop_down arrow_right B2 Antall 10 x 10 km forekomstruter

      • NT
        nær truet ≤ 55
      • VU
        sårbar ≤ 50
      • EN
        sterkt truet ≤ 20
      • CR
        kritisk truet ≤ 2
    • arrow_drop_down arrow_right B2a Pågående nedgang i areal eller kvalitet
      • circle i. areal
      • circle ii. kvalitet
      • circle iii. interaksjoner
      • circle iv. trolig pågående nedgang i kvalitet eller areal
    • arrow_drop_down arrow_right B2b Påvirkningsfaktor som medfører nedgang i areal eller kvalitet
      • circle antatt eller kjent
    • arrow_drop_down arrow_right B2c Antall lokaliteter/trusler

      • NT
        nær truet
      • VU
        sårbar ant lok ≤ 10
      • EN
        sterkt truet ant lok ≤ 5
      • CR
        kritisk truet ant lok 1
      • arrow_drop_down arrow_right Konklusjon for B2-kriteriet

        VU sårbar

    • arrow_drop_down arrow_right B3 Trusseldefinerte lokaliteter
      • VU
        sårbar < 5 lokaliteter
      • NT
        nær truet < 10 lokaliteter
      • arrow_drop_down arrow_right Konklusjon for B3-kriteriet

        NE ikke vurdert

  • arrow_drop_down arrow_right C - Abiotisk forringelse

    Andel av totalarealet som er forringet, og graden av forringelse, basert på endring i en abiotisk variabel, i løpet av en vurderingsperiode på 50 år.

    • arrow_drop_down arrow_right C1 Abiotisk forringelse siste 50 år
        • NE
          ikke vurdert
    • arrow_drop_down arrow_right C2a Abiotisk forringelse kommende 50 år
        • NE
          ikke vurdert
    • arrow_drop_down arrow_right C2b Abiotisk forringelse i en 50-årsperiode
        • NE
          ikke vurdert
  • arrow_drop_down arrow_right D - Biotisk forringelse
    • arrow_drop_down arrow_right D1 Biotisk forringelse siste 50 år
        • LC
          uten risiko
    • arrow_drop_down arrow_right D2a Biotisk forringelse kommende 50 år
        • LC
          uten risiko
    • arrow_drop_down arrow_right D2b Biotisk forringelse i en 50-årsperiode
        • LC
          uten risiko

Naturtypens areal

Totalareal er naturtypens kjente areal per i dag. Utbredelsesarealet er et minimum konvekst polygon som omslutter alle forekomstene av typen. Antall forekomster er antall 10 x 10 km ruter der naturtypen forekommer, og forekomstareal er 100 x antall forekomstruter. Mørketallet brukes for å justere opp anslag for arealet til et beregnet areal. Mer om areal og metode

Kjent areal (km²)/kjente forekomster Mørketall Beregnet areal km² (kjent * mørketall)
Totalareal 10 4 40
Utbredelsesareal 25 000 1,1 27 500
Antall forekomstruter 46 1,05 4 830

Sørlig kontinental blåbær-bærlyngskog med boreale lauvtrær har liten utbredelse. Naturtypen er antatt å forekomme i Lærdal, Valdres, Gudbrandsdalen, Østerdalen og langs etter Trysilelva sør for Innbygda. Fordi mange friske skoger tidlig ble ryddet til jordbruksformål, inkludert til og beite og slått, og en del i seinere tid har grodd igjen (se Bendiksen m.fl. 2008), er det en del usikkerhet i datagrunnlaget for skillet mellom kulturmark i sein gjenvekstsuksesjon og lauvdominert skog på lite endret skogsmark. Forekomstruter og utbredelse er basert på forekomst av lauvdominert fattig mark i regionen (kombinasjonen av sone og seksjon) og en vurdering av forekomst av kartlagte naturtypelokaliteter av boreal lauvskog etter Miljødirektoratets instruks og DN-Håndbok 13. Arealestimatet for totalareal er basert på ytterst få flater fra Landsskogtakseringen og Arealrepresentativ naturovervåkning (ANO), hvilket gjør at datagrunnlaget for å vurdere totalareal, tap og forringelse er svakt. Totalarealet kan være så lavt som 10–40 km². 

Sørlig kontinental blåbær-bærlyngskog med boreale lauvtrær er antatt å forekomme i 50 forekomstruter, og utbredelsesarealet er beregnet til 25 000 km².

Regioner og havområder

Naturtypen har kjent forekomst i Hedmark, Oppland og Sogn og Fjordane.

Referanser

  • Bendiksen E, Brandrud TE og Røsok Ø (red) (2008). Boreale lauvskoger i Norge. Naturverdier og udekket vernebehov. - NINA Rapport 367: 1-331. http://hdl.handle.net/11250/2467526

Sitering

Høitomt, T., Grytnes, J., Helle, A. G., Jansson, U., Johansen, L., Larsen, B., Ravolainen, V., Riksheim Tandstad, H., Storaunet, K.O. og Velle, L. (26.11.2025). Fastmark: Vurdering av Blåbær-bærlyngskog, dominert av boreale lauvtrær, i boreonemoral og sørboreal sone og svakt kontinental seksjon. Norsk rødliste for naturtyper 2025. Artsdatabanken. https://lister.artsdatabanken.no/naturtyper/2025/40. Nedlastet 20.12.2025

Utvikling

Naturtypens utvikling fra forrige revisjon.

Anvendte variabler

Naturgitt dominerende treslagsgruppe SA-AA
Dominans av boreale lauvtrær
Bioklimatiske soner RM-SO
Boreonemoral sone
Sørboreal sone
Bioklimatiske seksjoner RM-SE
Svakt kontinental seksjon