Blåbær-bærlyngskog , dominert av boreale lauvtrær, i boreonemoral og sørboreal sone og svakt kontinental seksjon Fastmarksskogsmark (Fastmarkssystemer)

Beskrivelse av naturtypen

Sørlig frisk og fattig boreal lauvskog i kontinentale områder opptrer på fattig mark, gjerne i rasmarker eller på hyppig forstyrret mark i boreonemoral og sørboreal sone. Vurderingsenheten inkluderer både bærlyngskog, blåbærskog og blåbær-fuktskog. Vanlige treslag er bjørk, selje, rogn, osp, hegg og gråor. Bartrær og andre boreale løvtrær kan inngå i blanding. Edelløvtrær, for eksempel eik og spisslønn, kan også inngå i blandingen. Kortvarige faser med lauvsuksesjon etter hogst inngår ikke, heller ikke gjengroingsarealer på tidligere jordbruksareal.   

A-kriteriet

Arealer av vurderingsenheten enheten har gått tapt som følge av bygging større infrastrukturprosjekter, fritidsboliger og tilhørende infrastruktur eller på grunn av at arealene er omdisponert fra skog til andre arealformål, inkludert jordbruksmark. Siden frisk mark ofte er produktiv er det rimelig å anta at en del areal av denne vurderingsenheten fra gammelt av ble ryddet eller dyrket opp for bruk til beite eller andre jordbruksformål. Deler av denne bruken har etter hvert opphørt, og areal er grodd igjen, til dels til sterkt endret skogsmark (gjengrodd tidligere oppdyrket mark), til dels til forringet semi-naturlig mark, og til dels tilbake til et økosystem som ligner mest på lite endret skogsmark. En del areal som i Landskogstakseringen er registrert som frisk fattig boreal lauvskog kan derfor være suksesjonsfaser etter åpent jordbruksareal. Det er lagt til grunn at tapsraten i vurderingsenheten ligger på samme nivå som for skog i boreonemoral og sørboreal skog generelt (7,5 %) og arealtapet er derved under terskelverdi (>20 %) for A-kriteriet. 

B-kriteriet

Utbredelsesarealet er lite (ca. 25 000 km2) og antall forekomstruter er lavt (46). Vurderingsenheten rødlistes som sårbar – VU basert på B1- og B2-kriteriene.  

C/D-kriteriet (flytte hele til D-kriteriet)

Det drives trolig lite kommersielt skogbruk i denne vurderingsenheten, men den kan lokalt være viktig for produksjon av ved. Det finnes ikke godt nok datagrunnlag for å vurdere forringelse fra hogst i vurderingsenheten direkte. Det er ikke vurdert at forringelsesgraden overstiger terskelverdi for NT etter D-kriteriet. 

E-kriteriet

Det er ikke gjort en kvantitativ vurdering av sannsynlighet for at økosystemet skal gå tapt.

Konklusjon

Sørlig, frisk og fattig boreal lauvskog i kontinental områder er vurdert som sårbar – VU basert på B-kriteriene. 

Mer om karakterisering av påvirkningsfaktorer i metodeveilederen

Totalareal er naturtypens kjente areal per i dag. Utbredelsesarealet er et minimum konvekst polygon som omslutter alle forekomstene av typen. Antall forekomster er antall 10 x 10 km ruter der naturtypen forekommer. Forklaring til areal

Sørlig, frisk og fattig boreal lauvskog i kontinentale områder har liten utbredelse. Vurderingsenheten er antatt å forekomme i Lærdal, Valdres, Gudbrandsdalen, Østerdalen og langs etter Trysilelva sør for Innbygda. Fordi mange friske skoger tidlig ble ryddet til jordbruksformål, inkludert til og beite og slått, og en del i seinere tid har grodd igjen, er det en del usikkerhet i datagrunnlaget for skillet mellom kulturmark i sein gjenvekstsuksesjon og lauvdominert skog på lite endret skogsmark. Forekomstruter og utbredelse er basert på forekomst av lauvdominert fattig mark i regionen (kombinasjonen av sone og seksjon) og en vurdering av forekomst av kartlagte naturtypelokaliteter av boreal lauvskog etter Miljødirektoratets instruks og DN Håndbok 13. Arealestimatet for totalareal er basert på ytterst få flater fra Landsskogtakseringen og ANO, hvilket gjør at datagrunnlaget for å vurdere totalareal, tap og forringelse er svakt. Totalarealet kan være så lavt som 10-40 km2. 

Sørlig, frisk og fattig boreal lauvskog i kontinentale områder er antatt å forekomme i 50 forekomstruter og utbredelsesarealet er beregnet til 25 000 km2.