Kalkfattig undervannseng i elv i boreonemoral og sørboreal sone Elve-undervannseng (Elvebunnsystemer)

Beskrivelse av naturtypen

Naturtypen omfatter artsfattig vegetasjon som vokser permanent neddykket i kalkfattige (KA_abcd), middels store til store elver. OB01-020-01 Kalkfattig undervannseng i elv er vanlig over hele landet og domineres av langskuddarter som benytter karbondioksid i fotosyntesen. Mindre bestander eller såter av vanlig tusenblad Myriophyllum alterniflorum og klovasshår Callitriche hamulata er de vanligste.

I store, sakteflytende elver kan også storvassoleie Ranunculus peltatus danne tydelige såter. Ved moderat økning i kalsiuminnhold (KA_d) kan bikarbonatbrukere opptre, først og fremst småtjernaks Potamogeton berchtoldii, rusttjernaks P. alpinus, grastjernaks P. gramineus, hjertetjernaks P. perfoliatus og buttjernaks P. obtusifolius. Disse artene foretrekker innsjøer, og er derfor mindre vanlige i elver. De forekommer særlig i mer kalkrike elver og innsjøer. I store, sakteflytende elver finnes undervannsenger normalt ned til 2–3 meters dyp, avhengig av lysforholdene. Her danner artene ofte såter, men sjelden heldekkende bestander. I enkelte regulerte vannforekomster med stabil vannstand kan noen arter utvikle større såter eller bestander. Kransalgevegetasjon med mattglattkrans Nitella opaca kan være vanlig i slike elver. I moderat strømmende elver utgjør såter med elvemose Fontinalis spp., vanlig tusenblad M. alterniflorum eller grastjernaks P. gramineus et viktig innslag. Flytebladvegetasjon med flotgras Sparganium angustifolium kan også forekomme under vann. Svært kalkfattige og forsurede, sakteflytende elver på Sørlandet og Sørvestlandet har en særlig artsfattig undervannsvegetasjon. Her kan undervannsenga være nesten fullstendig dominert av langskuddsvegetasjon med krypsiv Juncus bulbosus og flytebladvegetasjon dominert av flotgras Sparganium angustifolium, ofte sammen med torvmose Sphagnum spp. Denne varianten av OB01-020-01 Kalkfattig undervannseng i elv forekommer ikke i Midt- og Nord-Norge og er sjelden på Østlandet.

Datagrunnlaget for elver er basert på modellert kalkinnhold (< 4 mg og > 4 mg Ca/l) i elver og bekker fra N5 bredere enn 3 m, fordelt på biogeografiske soner (Bakkestuen m.fl. 2025). Svalbard er ikke inkludert i beregningen på grunn av datamangel. For alle elvestrekningene er det beregnet en arealbruksindeks som oppsummerer fysiske påvirkninger (Erikstad m.fl. 2023). For limniske vurderingsenheter for elvebunn er arealbruksindeksen for kartleggingsenhetene i hver elvestrekning vektet mot lengde og summert til en samlet påvirkningsgrad. Elvelengder med arealbruksindeks mindre eller lik 2 er antatt å være upåvirket, mens elvelengder med arealbruksindeks større enn 2 er påvirket. Andel forringet areal beregnes som summert arealbruksindeks for vurderingsenhetene i en elvestrekning, delt på maksimal skår for arealbruksindeksen (som er 13).

Vi har ikke vurdert A kriteriet siden vi mangler data for antallet og andelen vannforekomster som er tapt i løpet av de siste 50 årene. Arealdefinisjonene i B kriteriet vil dekke hele landet, noe som betyr at Kalkfattig undervannseng i elv i boreonemoral og sørboreal sone vil bli vurder som LC i henhold til B kriteriet. Ved vurdering etter C kriteriet er det brukt data fra arealbruksindeksen (se ovenfor). I boreonemoral og sørboreal sone er 84% av alle elvelengder forringet, det vil si med arealbruksindeks større enn 2. Naturtypen er påvirket av en rekke faktorer, inkludert vannkraftregulering, landbruk og andre fysiske inngrep (Pulg mfl. 2023, Velle 2022). Særlig bekker i områder med jordbruk og i urbane strøk i lavlandet er svært utsatt for påvirkning (Bergan og Nøst 2017, Bergan og Solem 2018) og omtrent to tredeler av tredjedeler av norske vassdrag er bygget ut for vannkraft (NOU 2019). Den gjennomsnittlige arealbruksindeksen for sonen er 6,5, noe som tilsvarer en grad av biotisk forringelse på 50 %. Sterkt endrede elvetyper er imidlertid også inkludert i modelleringen av biotisk forringelse, og korrigert for dette tilsvarer forringelsen trinnet 30–50 %. Dette gir grunnlag for å korrigere rødlistestatusen ned til VU.

Totalt blir Kalkfattig undervannseng i elv i boreonemoral og sørboreal sone rødelistevurdert som VU.

Mer om karakterisering av påvirkningsfaktorer i metodeveilederen

Totalareal er naturtypens kjente areal per i dag. Utbredelsesarealet er et minimum konvekst polygon som omslutter alle forekomstene av typen. Antall forekomster er antall 10 x 10 km ruter der naturtypen forekommer. Forklaring til areal

Samlet lengde på elver som er bredere enn 3 m på fastlandet i Norge er 703 000 km. Beregningen av lengde eller areal for elver med kalkfattig undervannseng i elv i boreonemoral og sørboreal sone er beheftet med relativt stor usikkerhet, men infrastrukturindeksen kan brukes til å beregne andelen av arealet som er forringet og graden av forringelse. Se Bakkestuen m.fl. 2025 for de overordnede beregningene av lengde og vurdering av tilstand.

• Bakkestuen, V., Dervo, B.K., Erikstad, L., Velle, G. & Mjelde, M. 2025. Modellering av limniske naturtyper og metode for beregning av påvirkning i ferskvann og brakkvann. NINA Rapport 2595. Norsk institutt for naturforskning. ISBN: 978-82-426-5413-7.
• Pulg, U., Barlaup, B., Skoglund, H., Velle, G., Gabrielsen, S.-E., Stranzl, S., E., Postler, C., Lehmann, G., Wiers, T., Skår, B., Normann, E., Fjeldstad, H.-P. Kroglund, F., Halleraker, J. 2023. Tiltakshåndbok for bedre fysisk vannmiljø: God praksis ved miljøforbedrende tiltak i elver og bekker. NORCE LFI-rapport nr. 470 (5. utg). https://hdl.handle.net/11250/3099894
• Erikstad, L., Simensen, T., Bakkestuen, V., Halvorsen, R. 2023. Index Measuring Land Use Intensity—A Gradient-Based Approach. Geomatics, 3, 188-204. https://doi.org/10.3390/geomatics3010010
• Bergan, M.A. & Nøst, T. (2017.). Tapt areal og produksjonsevne for sjøørretbekker i Trondheim kommune . NINA Rapport 1354. 43 s.
• NOU 2019. Norges offentlige utredninger 2019: 16 Skattlegging av vannkraftverk 16 Skattlegging av vannkraftverk. https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/nou-2019-16/id2670343/
• Bergan, M. A. & Solem, Ø. (2018). Problemkartlegging, ungfiskovervåking og anslag på tapt areal og redusert produksjonevne i små sidevassdrag til Gaula. NINA Rapport 1497
• Velle, G. 2022. Effekter av regulering på bunndyr. NORCE LFI rapport 434, Miljødirektoratet rapport M 2377|2022. NORCE Bergen. ISSN 1892-8889, 65 s. https://hdl.handle.net/11250/3132878
• Velle, G., Skoglund, H. and Barlaup, B.T. 2022. Effects of nuisance submerged vegetation on the fauna in Norwegian rivers. Hydrobiologia 849, 539–556. https://doi.org/10.1007/s10750-020-04465-x
• Velle, G., Thorstad, E.B., Garseth, A.H., Gjøen, T., Gulla, S., Lo, H., Mo, T.A., Malmstrøm M. (2025) Balancing the restoration of a native fish and the risks of hitchhiking invasive species. Management of Biological Invasions 16(1): 247–276, https://doi.org/10.3391/mbi.2025.16.1.15