Kalkfattig undervannseng i elv i lavalpin sone Elve-undervannseng (Elvebunnsystemer)

Beskrivelse av naturtypen

Naturtypen omfatter artsfattig vegetasjon som vokser permanent neddykket i kalkfattige (KA_abcd), middels store til store elver. OB01-020-01 Kalkfattig undervannseng i elv er vanlig over hele landet og domineres av langskuddarter som benytter karbondioksid i fotosyntesen. Mindre bestander eller såter av vanlig tusenblad Myriophyllum alterniflorum og klovasshår Callitriche hamulata er de vanligste.

I store, sakteflytende elver kan også storvassoleie Ranunculus peltatus danne tydelige såter. Ved moderat økning i kalsiuminnhold (KA_d) kan bikarbonatbrukere opptre, først og fremst småtjernaks Potamogeton berchtoldii, rusttjernaks P. alpinus, grastjernaks P. gramineus, hjertetjernaks P. perfoliatus og buttjernaks P. obtusifolius. Disse artene foretrekker innsjøer, og er derfor mindre vanlige i elver. De forekommer særlig i mer kalkrike elver og innsjøer. I store, sakteflytende elver finnes undervannsenger normalt ned til 2–3 meters dyp, avhengig av lysforholdene. Her danner artene ofte såter, men sjelden heldekkende bestander. I enkelte regulerte vannforekomster med stabil vannstand kan noen arter utvikle større såter eller bestander. Kransalgevegetasjon med mattglattkrans Nitella opaca kan være vanlig i slike elver. I moderat strømmende elver utgjør såter med elvemose Fontinalis spp., vanlig tusenblad M. alterniflorum eller grastjernaks P. gramineus et viktig innslag. Flytebladvegetasjon med flotgras Sparganium angustifolium kan også forekomme under vann. Svært kalkfattige og forsurede, sakteflytende elver på Sørlandet og Sørvestlandet har en særlig artsfattig undervannsvegetasjon. Her kan undervannsenga være nesten fullstendig dominert av langskuddsvegetasjon med krypsiv Juncus bulbosus og flytebladvegetasjon dominert av flotgras Sparganium angustifolium, ofte sammen med torvmose Sphagnum spp. Denne varianten av OB01-020-01 Kalkfattig undervannseng i elv forekommer ikke i Midt- og Nord-Norge og er sjelden på Østlandet.

Datagrunnlaget for elver er basert på modellert kalkinnhold (< 4 mg og > 4 mg Ca/l) i elver og bekker fra N5 bredere enn 3 m, fordelt på biogeografiske soner (Bakkestuen m.fl. 2025). Svalbard er ikke inkludert i beregningen på grunn av datamangel. For alle elvestrekningene er det beregnet en arealbruksindeks som oppsummerer fysiske påvirkninger (Erikstad m.fl. 2023). For limniske vurderingsenheter for elvebunn er arealbruksindeksen for kartleggingsenhetene i hver elvestrekning vektet mot lengde og summert til en samlet påvirkningsgrad. Elvelengder med arealbruksindeks mindre eller lik 2 er antatt å være upåvirket, mens elvelengder med arealbruksindeks større enn 2 er påvirket. Andel forringet areal beregnes som summert arealbruksindeks for vurderingsenhetene i en elvestrekning, delt på maksimal skår for arealbruksindeksen (som er 13).

Vi har ikke vurdert A kriteriet siden vi mangler data for antallet og andelen vannforekomster som er tapt i løpet av de siste 50 årene. Arealdefinisjonene i B kriteriet vil dekke hele landet, noe som betyr at Kalkfattig undervannseng i elv i lavalpin sone vil bli vurdert som LC i henhold til B kriteriet. Ved vurdering etter C kriteriet er det brukt data fra arealbruksindeksen (se ovenfor). I lavalpin sone er 14 % av alle elvelengder forringet, det vil si med arealbruksindeks større enn 2. Naturtypen er spesielt påvirket av vannkraftregulering. Den gjennomsnittlige arealbruksindeksen for sonen er 3,9, noe som tilsvarer en grad av biotisk forringelse på 30 %.

Totalt blir Kalkfattig undervannseng i elv i lavalpin sone rødelistevurdert som LC.

Mer om karakterisering av påvirkningsfaktorer i metodeveilederen

Totalareal er naturtypens kjente areal per i dag. Utbredelsesarealet er et minimum konvekst polygon som omslutter alle forekomstene av typen. Antall forekomster er antall 10 x 10 km ruter der naturtypen forekommer. Forklaring til areal

Samlet lengde på elver som er bredere enn 3 m på fastlandet i Norge er 703 000 km. Beregningen av lengde eller areal for elver med kalkfattig undervannseng i elv i lavalpin sone er beheftet med relativt stor usikkerhet, men infrastrukturindeksen kan brukes til å beregne andelen av arealet som er forringet og graden av forringelse. Se Bakkestuen m.fl. 2025 for de overordnede beregningene av lengde og vurdering av tilstand.

• Bakkestuen, V., Dervo, B.K., Erikstad, L., Velle, G. & Mjelde, M. 2025. Modellering av limniske naturtyper og metode for beregning av påvirkning i ferskvann og brakkvann. NINA Rapport 2595. Norsk institutt for naturforskning. ISBN: 978-82-426-5413-7.
• Erikstad, L., Simensen, T., Bakkestuen, V., Halvorsen, R. 2023. Index Measuring Land Use Intensity—A Gradient-Based Approach. Geomatics, 3, 188-204. https://doi.org/10.3390/geomatics3010010