Sørlig kalkrik undervannseng i elv

Beskrivelse av naturtypen

Naturtypen omfatter artsrike til svært artsrike undervannsenger, og forekommer i stilleflytende partier i større, kalkrike elver (KA_efghi). Noen av artene som er knyttet til denne typen, foretrekker kalsiuminnhold i den øvre enden av skalaen (opp mot 20 mg Ca/L, KA_g). Artene danner reinbestander eller blandingsbestander, og forekommer ned til 3–5 meters dyp, avhengig av lysforholdene. Det er relativt stor variasjon i artssammensetning langs kalsiumgradienten.

Noen arter finnes bare, eller fortrinnsvis, ved høyere kalsiuminnhold (KA_g). Dette er arter som er svært sjeldne i rennende vann, som høstvasshår Callitriche hermaphroditica, kamtusenblad Myriophyllum sibiricum og nøkketjernaks Potamogeton praelongus. Andre arter har tyngdepunktet sitt i den nedre delen av kalsiumgradienten, som småtjernaks P. berchtoldii, hjertetjernaks P. perfoliatus og buttjernaks P. obtusifolius. Kransalgevegetasjon med noen av de små Chara-artene, som vanlig kransalge Chara globularis og mattglattkrans Nitella opaca, kan også forekomme i elv. Flere av artene som dominerer i kalkfattige vannforekomster, kan også forekomme i denne naturtypen.

Datagrunnlaget for elver er basert på modellert kalkinnhold (< 4 mg og > 4 mg Ca/l) i elver og bekker fra N5 bredere enn 3 m, fordelt på biogeografiske soner (Bakkestuen m.fl. 2025). Svalbard er ikke inkludert i beregningen på grunn av datamangel. For alle elvestrekningene er det beregnet en arealbruksindeks som oppsummerer fysiske påvirkninger (Erikstad m.fl. 2023). For elvebunn er arealbruksindeksen for naturtypene i hver elvestrekning vektet mot lengde og summert til en samlet påvirkningsgrad. Elvelengder med arealbruksindeks mindre enn eller lik 2 er antatt å være upåvirket, mens elvelengder med arealbruksindeks større enn 2 er påvirket. Andel forringet areal beregnes som summert arealbruksindeks for naturtypene i en elvestrekning, delt på maksimal skår for arealbruksindeksen (som er 13).

Vi har ikke vurdert A-kriteriet siden vi mangler data for antallet og andelen vannforekomster som er tapt i løpet av de siste 50 årene. Arealdefinisjonene i B-kriteriet vil dekke hele landet, noe som betyr at sørlig kalkrik undervannseng i elv vil bli vurdert som LC i henhold til B-kriteriet. Ved vurdering etter C-kriteriet er det brukt data fra arealbruksindeksen (se ovenfor). I boreonemoral og sørboreal sone er 84% av alle elvelengder forringet, det vil si med arealbruksindeks større enn 2. Naturtypen er påvirket av en rekke faktorer, inkludert vannkraftregulering, landbruk og andre fysiske inngrep (Pulg mfl. 2023, Velle 2022). Særlig bekker i områder med jordbruk og i urbane strøk i lavlandet er svært utsatt for påvirkning (Bergan og Nøst 2017, Bergan og Solem 2018) og omtrent to tredeler av norske vassdrag er bygget ut for vannkraft (NOU 2019). Den gjennomsnittlige arealbruksindeksen for sonen er 6,5, noe som tilsvarer en grad av biotisk forringelse på 50 %. Sterkt endrede elvetyper er imidlertid også inkludert i modelleringen av biotisk forringelse, og korrigert for dette tilsvarer forringelsen trinnet 30–50 %.

Totalt blir sørlig kalkrik undervannseng i elv rødelistevurdert som VU.

Nedenfor listes det opp forskjellige påvirkningsfaktorer som kan gi utslag for rødlisting av naturtypen.
Mer om karakterisering av påvirkningsfaktorer i metodeveilederen

• Påvirkning på habitat

  Omfang

  Majoriteten av arealet påvirkes (50-90%)

  Alvorlighetsgrad

  30-50% forringelse av tilstand

  Tidsrom

  Pågående

• Forurensing

  Omfang

  Minoriteten av arealet påvirkes (<50%)

  Alvorlighetsgrad

  Langsom, men signifikant, reduksjon (< 20% over 10 år)

  Tidsrom

  Pågående

• Fremmede arter

  Omfang

  Minoriteten av arealet påvirkes (<50%)

  Alvorlighetsgrad

  Ukjent

  Tidsrom

  Pågående

• Klimatiske endringer

  Omfang

  Majoriteten av arealet påvirkes (50-90%)

  Alvorlighetsgrad

  Ubetydelig/ingen nedgang

  Tidsrom

  Pågående

Totalareal er naturtypens kjente areal per i dag. Utbredelsesarealet er et minimum konvekst polygon som omslutter alle forekomstene av typen. Antall forekomster er antall 10 x 10 km ruter der naturtypen forekommer, og forekomstareal er 100 x antall forekomstruter. Mørketallet brukes for å justere opp anslag for arealet til et beregnet areal. Mer om areal og metode

Samlet lengde på elver som er bredere enn 3 m på fastlandet i Norge er 703 000 km. Beregningen av lengde eller areal for elver med sørlig kalkrik undervannseng i elv er beheftet med relativt stor usikkerhet, men infrastrukturindeksen kan brukes til å beregne andelen av arealet som er forringet og graden av forringelse. Se Bakkestuen m.fl. (2025) for de overordnede beregningene av lengde og vurdering av tilstand.

Naturtypen har kjent forekomst i Østfold, Oslo og Akershus, Hedmark, Oppland, Buskerud, Vestfold, Telemark, Aust-Agder, Vest-Agder, Rogaland, Hordaland, Sogn og Fjordane, Møre og Romsdal, Sør-Trøndelag, Nordland og Nord-Trøndelag.

• Pulg, U., Barlaup, B., Skoglund, H., Velle, G., Gabrielsen, S.-E., Stranzl, S., E., Postler, C., Lehmann, G., Wiers, T., Skår, B., Normann, E., Fjeldstad, H.-P. Kroglund, F., Halleraker, J. 2023. Tiltakshåndbok for bedre fysisk vannmiljø: God praksis ved miljøforbedrende tiltak i elver og bekker. NORCE LFI-rapport nr. 470 (5. utg). https://hdl.handle.net/11250/3099894
• Erikstad, L., Simensen, T., Bakkestuen, V., Halvorsen, R. 2023. Index Measuring Land Use Intensity—A Gradient-Based Approach. Geomatics, 3, 188-204. https://doi.org/10.3390/geomatics3010010
• Bergan, M.A. & Nøst, T. (2017.). Tapt areal og produksjonsevne for sjøørretbekker i Trondheim kommune . NINA Rapport 1354. 43 s.
• Bakkestuen, V., Dervo, B.K., Erikstad, L., Gregersen, F., Mjelde, M., Pettersen, R., Schartau, A.K. & Velle, G. 2025. Modellering av limniske naturtyper og metode for beregning av påvirkning i ferskvann og brakkvann. NINA Rapport 2595. Norsk institutt for naturforskning. ISBN: 978-82-426-5413-7.
• NOU 2019. Norges offentlige utredninger 2019: 16 Skattlegging av vannkraftverk 16 Skattlegging av vannkraftverk. https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/nou-2019-16/id2670343/
• Bergan, M. A. & Solem, Ø. (2018). Problemkartlegging, ungfiskovervåking og anslag på tapt areal og redusert produksjonevne i små sidevassdrag til Gaula. NINA Rapport 1497
• Velle, G. 2022. Effekter av regulering på bunndyr. NORCE LFI rapport 434, Miljødirektoratet rapport M 2377|2022. NORCE Bergen. ISSN 1892-8889, 65 s. https://hdl.handle.net/11250/3132878
• Velle, G., Thorstad, E.B., Garseth, A.H., Gjøen, T., Gulla, S., Lo, H., Mo, T.A., Malmstrøm M. (2025) Balancing the restoration of a native fish and the risks of hitchhiking invasive species. Management of Biological Invasions 16(1): 247–276, https://doi.org/10.3391/mbi.2025.16.1.15