Kalkrik undervannseng i elv i mellom- og høyalpine og -arktiske soner Elve-undervannseng (Elvebunnsystemer)

Beskrivelse av naturtypen

Naturtypen omfatter artsrike til svært artsrike undervannsenger, og forekommer i stilleflytende partier i større, kalkrike elver (KA_efghi). Noen av artene som er knyttet til denne typen, foretrekker kalsiuminnhold i den øvre enden av skalaen (opp mot 20 mg Ca/L, KA_g). Artene danner reinbestander eller blandingsbestander, og forekommer ned til 3–5 meters dyp, avhengig av lysforholdene. Det er relativt stor variasjon i artssammensetning langs kalsiumgradienten.

Noen arter finnes bare, eller fortrinnsvis, ved høyere kalsiuminnhold (KA_g). Dette er arter som er svært sjeldne i rennende vann, som høstvasshår Callitriche hermaphroditica, kamtusenblad Myriophyllum sibiricum og nøkketjernaks Potamogeton praelongus. Andre arter har tyngdepunktet sitt i den nedre delen av kalsiumgradienten, som småtjernaks P. berchtoldii, hjertetjernaks P. perfoliatus og buttjernaks P. obtusifolius. Kransalgevegetasjon med noen av de små Chara-artene, som vanlig kransalge Chara globularis og mattglattkrans Nitella opaca, kan også forekomme i elv. Flere av artene som dominerer i kalkfattige vannforekomster, kan også forekomme i denne kartleggingsenheten.

Datagrunnlaget for elver er basert på modellert kalkinnhold (< 4 mg og > 4 mg Ca/l) i elver og bekker fra N5 bredere enn 3 m, fordelt på biogeografiske soner (Bakkestuen m.fl. 2025). Svalbard er ikke inkludert i beregningen på grunn av datamangel. For alle elvestrekningene er det beregnet en arealbruksindeks som oppsummerer fysiske påvirkninger (Erikstad m.fl. 2023). For limniske vurderingsenheter for elvebunn er arealbruksindeksen for kartleggingsenhetene i hver elvestrekning vektet mot lengde og summert til en samlet påvirkningsgrad. Elvelengder med arealbruksindeks mindre eller lik 2 er antatt å være upåvirket, mens elvelengder med arealbruksindeks større enn 2 er påvirket. Andel forringet areal beregnes som summert arealbruksindeks for vurderingsenhetene i en elvestrekning, delt på maksimal skår for arealbruksindeksen (som er 13).

Vi har ikke vurdert A kriteriet siden vi mangler data for antallet og andelen vannforekomster som er tapt i løpet av de siste 50 årene. Arealdefinisjonene i B kriteriet vil dekke hele landet, noe som betyr at Kalkrik undervannseng i elv i mellom- og høyalpine og -arktiske soner vil bli vurdert som LC i henhold til B kriteriet. Ved vurdering etter C kriteriet er det brukt data fra arealbruksindeksen (se ovenfor). I mellom- og høyalpine og -arktiske soner er 14 % av alle elvelengder forringet, det vil si med arealbruksindeks større enn 2. Naturtypen er spesielt påvirket av vannkraftregulering og flomsikring. Den gjennomsnittlige arealbruksindeksen for sonen er 3,9, noe som tilsvarer en grad av biotisk forringelse på 30 %.

Totalt blir Kalkrik undervannseng i elv i mellom- og høyalpine og -arktiske soner rødelistevurdert som LC.

Mer om karakterisering av påvirkningsfaktorer i metodeveilederen

Totalareal er naturtypens kjente areal per i dag. Utbredelsesarealet er et minimum konvekst polygon som omslutter alle forekomstene av typen. Antall forekomster er antall 10 x 10 km ruter der naturtypen forekommer. Forklaring til areal

Samlet lengde på elver som er bredere enn 3 m på fastlandet i Norge er 703 000 km. Beregningen av lengde eller areal for elver med kalkrik undervannseng i elv i mellom- og høyalpine og -arktiske soner er beheftet med relativt stor usikkerhet, men infrastrukturindeksen kan brukes til å beregne andelen av arealet som er forringet og graden av forringelse. Se Bakkestuen m.fl. 2025 for de overordnede beregningene av lengde og vurdering av tilstand.

• Bakkestuen, V., Dervo, B.K., Erikstad, L., Velle, G. & Mjelde, M. 2025. Modellering av limniske naturtyper og metode for beregning av påvirkning i ferskvann og brakkvann. NINA Rapport 2595. Norsk institutt for naturforskning. ISBN: 978-82-426-5413-7.
• Erikstad, L., Simensen, T., Bakkestuen, V., Halvorsen, R. 2023. Index Measuring Land Use Intensity—A Gradient-Based Approach. Geomatics, 3, 188-204. https://doi.org/10.3390/geomatics3010010