Blåbær-bærlyngskog , dominert av boreale lauvtrær, i mellom- og nordboreal sone og sterkt oseanisk seksjon Fastmarksskogsmark (Fastmarkssystemer)

Beskrivelse av naturtypen

Nordlig frisk og fattig boreal lauvskog i oseaniske områder opptrer på kalkfattig mark i mellomboreal og nordboreal sone. Vurderingsenheten inkluderer både bærlyngskog, blåbærskog og blåbær-fuktskog. Vanligste treslag er bjørk, men selje, rogn, osp, hegg og gråor kan inngå sammen med spredte bartrær. Kortvarige faser med lauvsuksesjon etter hogst inngår ikke, ikke heller gjengroingsarealer på tidligere jordbruksareal.   

A-kriteriet
Flere steder har arealer av denne vurderingsenheten enheten gått tapt som følge av bygging av fritidsboliger og tilhørende infrastruktur eller på grunn av at arealene er omdisponert fra skog til andre arealformål, inkludert jordbruksmark. Frisk mark er ofte produktiv, og det er rimelig å anta at en del av denne vurderingsenheten fra gammelt av ble ryddet eller dyrket opp for bruk til beite eller andre jordbruksbruksformål. Mye av denne bruken har etter hvert opphørt, og areal er grodd igjen, til dels til sterkt endret skogsmark (gjengrodd tidligere oppdyrket mark), til dels til forringet semi-naturlig mark, og delvis tilbake til et økosystem som ligner mest på lite endret skogsmark. En god del areal som i Landskogstakseringen er registrert som frisk og fattig boreal lauvskog kan derfor være suksesjonsfaser etter åpent jordbruksareal. Arealtapet er estimert til mellom 5 og 10 % og er derfor under terskelverdi på A-kriteriet. 

B-kriteriet
Utbredelsesareal og antall antatte forekomstruter overskrider terskelverdi for NT etter B-kriteriet. 

C/D-kriteriet
Det drives svært lite kommersielt skogbruk i denne vurderingsenheten, men den kan lokalt være viktig for produksjon av ved. Datagrunnlaget for å vurdere hvor stor andel av skogen som var i hogstklasse 5 i 1975 og nå er nå avvirket er svakt, men antatt å ligge under 5 %. Samlet arealtap og forringelse overskrider ikke terskelverdi for NT etter D-kriteriene. 

E-kriteriet
Det er ikke gjort en kvantitativ vurdering av sannsynlighet for at økosystemet skal gå tapt.

Konklusjon
Nordlig, frisk og fattig boreal lauvskog i sterkt oseaniske områder er vurdert til å være uten risiko for å gå tapt - LC.

Totalareal er naturtypens kjente areal per i dag. Utbredelsesarealet er et minimum konvekst polygon som omslutter alle forekomstene av typen. Antall forekomster er antall 10 x 10 km ruter der naturtypen forekommer. Forklaring til areal

Nordlig, frisk og fattig boreal lauvskog i sterkt oseaniske områder finnes i en stripe i sterkt oseanisk seksjon (O3) i Vest-Norge fra Rogaland i sør til Lofoten i Nordland i nord. Nord og øst for Lofoten overtar nordlig, frisk og fattig boreal lauvskog i midtseksjonene (O2-OC). 

Fordi mange friske skoger tidlig ble ryddet til jordbruksformål, inkludert og beite og slått, og en del i seinere tid har grodd igjen, er det en del usikkerhet i datagrunnlaget for skillet mellom kulturmark i sein gjenvekstsuksesjon og lauvdominert skog på lite endret skogsmark. Forekomstruter og utbredelse er derfor basert på kombinasjonen av forekomst av lauvdominert fattig mark i regionen (kombinasjonen av sone og seksjon) og forekomst av kartlagte naturtypelokaliteter av fattig boreal lauvskog etter Miljødirektoratets instruks og DN Håndbok 13. Fordi det i liten grad har vært prioritert kartlegging av fattig boreal lauvskog i oseanisk seksjon er det et større mørketall på forekomstruter for denne vurderingsenheten enn for de kalkrike vurderingsenhetene. 

Arealberegninger for totalareal er basert på ANO, med justering av treslagssammensetning basert på treslagsfordeling i ulike regioner fra Landsskogtakseringen. Arealtap er estimert ved å bruke gjennomsnittlig tapsrate i mellomboreal og nordboreal sone basert på et utvalg av flatene fra Landsskogtakseringen. 

Nordlig, frisk og fattig boreal lauvskog i sterkt oseaniske områder har et arealestimat på 490 km2. Vurderingsenheten er antatt å forkomme i over 55 forekomstruter og utbredelsesarealet er beregnet til 125 000 km2.