Svak ferskvannskildebunn Ferskvannskildebunn (Elvebunnsystemer)

Beskrivelse av naturtypen

Naturtypen omfatter svake kilder (KI_de) i små elver og bekker (KA_abcdefghi), med bunn dominert av kornstørrelser fra sand til blokker (DK_CDEFGY). At kildevannspåvirkningen er svak, innebærer at vann fra kildeframspringet utgjør en mindre andel av den totale vannføringen i elven eller bekken, men likevel er stor nok til å senke temperaturen med et par grader nedstrøms utspringet. Denne typen kilder er ofte diffuse og har ikke et tydelig kildeutspring, men kan være spredt over et større areal.

Kildeutstrømming på innsjøbunn regnes også til OC01-020-01 Svak ferskvannskildebunn. På innsjøbunn med sand kan slike kildeutløp registreres som 2 til 5 cm høye "pyramider", med utspring på størrelse med et knapphull. Svak ferskvannskildebunn med grus er ofte viktige gyteområder for laksefisk i innsjøer.

Naturtypen Svak ferskvannskildebunn antas å være mindre påvirket av regulering og andre menneskeskapte inngrep enn elver og innsjøer. Dette skyldes at kildevann vanligvis har en stabil og jevn vannføring som oppstår uavhengig av direkte menneskelig påvirkning. Vannet kommer fra grunnvann som presses opp til overflaten, ofte i skråninger eller dalbunner, og er i liten grad avhengig av overflateavrenning. Dermed er denne naturtypen ofte beskyttet mot fysiske inngrep som flomsikring, vannkraftregulering og jordbrukspåvirkning. I tillegg er mange kildeområder lokalisert i mindre tilgjengelige eller mindre utbygde områder, noe som ytterligere reduserer eksponeringen for menneskelig påvirkning. Naturtypen kan likevel i enkelte tilfeller bli påvirket av endringer i grunnvannsnivå, grøfting, tilplanting eller punktutslipp, men samlet sett vurderes påvirkningsgraden som lav.

På grunnlag av lav påvirkningsgrad og stabil forekomst i landskapet vurderes naturtypen svak ferskvannskildebunn som LC på rødlista.

Mer om karakterisering av påvirkningsfaktorer i metodeveilederen

Totalareal er naturtypens kjente areal per i dag. Utbredelsesarealet er et minimum konvekst polygon som omslutter alle forekomstene av typen. Antall forekomster er antall 10 x 10 km ruter der naturtypen forekommer. Forklaring til areal

Samlet lengde på elver som er bredere enn 3 m på fastlandet i Norge er 703 000 km. Beregningen av lengde eller areal for elver med svak ferskvannskildebunn er beheftet med relativt stor usikkerhet, men infrastrukturindeksen kan brukes til å beregne andelen av arealet som er forringet og graden av forringelse. Se Bakkestuen m.fl. 2025 for de overordnede beregningene av lengde og vurdering av tilstand.