- Rødlista for naturtyper 2025 >
- Sterk ferskvannskildebunn
-
Rødlista for naturtyper 2025 keyboard_arrow_right
- Har du utfyllende kunnskap om naturtyper? keyboard_arrow_right
- Hvilke naturtyper blir vurdert, og hvorfor? keyboard_arrow_right
- Hvem utfører vurderingene? keyboard_arrow_right
- Vurderingsområder keyboard_arrow_right
- Hvordan har vi gjennomført rødlistevurderingene? keyboard_arrow_right
- Oversettelse mellom NiN-versjoner keyboard_arrow_right
- Vurdering av naturtyper i ferskvann keyboard_arrow_right
- Slik gir du innspill på foreløpige vurderinger keyboard_arrow_right
Sterk ferskvannskildebunn Ferskvannskildebunn (Elvebunnsystemer)
Gi innspill til vurderingen nederst på siden
Utført av ekspertkomité for Ferskvann
sist endret: torsdag 17. april 2025 15:15
Endelig kategori og kriterium: LC
Naturtypen er vurdert til uten risiko LC for Norsk rødliste for naturtyper 2025.
-
NEikke vurdert
-
LCuten risiko
-
DDdatamangel
-
NTnær truet
-
VUsårbar
-
ENsterkt truet
-
CRkritisk truet
-
COgått tapt
Beskrivelse av naturtypen
Naturtypen omfatter sterke kilder (KI_y) i små elver og bekker (KA_abcdefghi), med bunn dominert av kornstørrelser fra sand til blokker (DK_CDEFGY). At kildevannspåvirkningen er sterk, innebærer at vann fra kildeutstrømmingen utgjør en betydelig andel av den totale vannføringen i elven eller bekken – stor nok til å senke temperaturen med mer enn 2 grader nedstrøms kildeutløpet. Kildevannets påvirkning på vannkjemien i elven kan også være betydelig.
Kildeutstrømmer på innsjøbunn regnes også til OC01-020-02 Sterk ferskvannskildebunn. I innsjøer vil sterke kilder ofte ha et synlig kildeutløp, som kan observeres som oppkom (krusninger) på en blank vannflate når det er vindstille. Sterk ferskvannskildebunn med grus er ofte viktige gyteområder for laksefisk i innsjøer.
Oppsummering
Naturtypen Sterk ferskvannskildebunn antas å være mindre påvirket av regulering og andre menneskeskapte inngrep enn elver og innsjøer. Dette skyldes at kildevann vanligvis har en stabil og jevn vannføring som oppstår uavhengig av direkte menneskelig påvirkning. Vannet kommer fra grunnvann som presses opp til overflaten, ofte i skråninger eller dalbunner, og er i liten grad avhengig av overflateavrenning. Dermed er denne naturtypen ofte beskyttet mot fysiske inngrep som flomsikring, vannkraftregulering og jordbrukspåvirkning. I tillegg er mange kildeområder lokalisert i mindre tilgjengelige eller mindre utbygde områder, noe som ytterligere reduserer eksponeringen for menneskelig påvirkning. Naturtypen kan likevel i enkelte tilfeller bli påvirket av endringer i grunnvannsnivå, grøfting, tilplanting eller punktutslipp, men samlet sett vurderes påvirkningsgraden som lav.
På grunnlag av lav påvirkningsgrad og stabil forekomst i landskapet vurderes naturtypen Sterk ferskvannskildebunn som LC på rødlista.
Påvirkningsfaktorer
Mer om karakterisering av påvirkningsfaktorer i metodeveilederen
Påvirkningsfaktor | Tidspunkt | Omfang | Alvorlighetsgrad |
---|---|---|---|
Påvirkning på habitat | Pågående | En ubetydelig del av arealet påvirkes | Ukjent |
Habitatpåvirkninger.
Vurderingskriteriene
- Utslagsgivende kriterier Alle kriterier
-
A - Reduksjon i totalarealet
Reduksjon av naturtypens totalareal i løpet av en 50-årsperiode
A1 Reduksjon siste 50 år NE A2a Reduksjon kommende 50 år NE A2b Reduksjon i en 50-årsperiode (fortid, nåtid, fremtid) NE Konklusjon NE -
B - Begrenset geografisk utbredelse
Utbredelsesareal i dag (B1) eller antall 10 × 10 km ruter hvor naturtypen finnes i dag (B2). Minst ett av underkriteriene a-c må være angitt for at kategorien B1 og/eller B2 skal gjelde.
B1 Utbredelsesareal NE B1a Pågående nedgang i areal eller kvalitet B1b Påvirkningsfaktor som medfører nedgang i areal eller kvalitet B1c Antall lokaliteter/trusler Konklusjon NE B2 Antall 10 x 10 km forekomstruter NE B2a Pågående nedgang i areal eller kvalitet B2b Påvirkningsfaktor som medfører nedgang i areal eller kvalitet B2c Antall lokaliteter/trusler Konklusjon NE B3 Trusseldefinerte lokaliteter Konklusjon NE -
C - Abiotisk forringelse
Andel av totalarealet som er forringet, og graden av forringelse, basert på endring i en abiotisk variabel, i løpet av en vurderingsperiode på 50 år.
C1 Andel av totalareal forringet siste 50 år NE C1 Grad av abiotisk forringelse siste 50 år NE Konklusjon NE C2a Andel av totalareal forringet kommende 50 år NE C2a Grad av abiotisk forringelse kommende 50 år NE Konklusjon NE C2b Andel av totalareal forringet i en 50-årsperiode (fortid, nåtid og fremtid) NE C2b Grad av abiotisk forringelse i en 50-årsperiode (fortid, nåtid og fremtid) NE Konklusjon NE -
D - Biotisk forringelse
Andel av totalarealet som er forringet, og graden av forringelse, basert på endring i en biotisk variabel, i løpet av en vurderingsperiode på 50 år.
D1 Andel av totalareal forringet siste 50 år NE D1 Grad av biotisk forringelse siste 50 år NE Konklusjon NE D2a Andel av totalareal forringet kommende 50 år NE D2a Grad av biotisk forringelse kommende 50 år NE Konklusjon NE D2b Andel av totalareal forringet i en 50-årsperiode (fortid, nåtid og fremtid) NE D2b Grad av biotisk forringelse i en 50-årsperiode (fortid, nåtid og fremtid) NE Konklusjon NE -
E - Kvantitativ risikoanalyse
Angir den estimerte sannsynligheten for at økosystemet går tapt
E Kvantitativ risikoanalyse NE
Naturtypens areal
Totalareal er naturtypens kjente areal per i dag. Utbredelsesarealet er et minimum konvekst polygon som omslutter alle forekomstene av typen. Antall forekomster er antall 10 x 10 km ruter der naturtypen forekommer. Forklaring til areal
Kjent areal km² | Mørketall | Beregnet areal km² (kjent * mørketall) | |
---|---|---|---|
Totalareal | |||
Utbredelsesareal | |||
Antall forekomster |
Samlet lengde på elver som er bredere enn 3 m på fastlandet i Norge er 703 000 km. Beregningen av lengde eller areal for elver med sterk ferskvannskildebunn er beheftet med relativt stor usikkerhet, men infrastrukturindeksen kan brukes til å beregne andelen av arealet som er forringet og graden av forringelse. Se Bakkestuen m.fl. 2025 for de overordnede beregningene av lengde og vurdering av tilstand.
Regioner og havområder
Region | Forekomst |
---|---|
Østfold | x |
Oslo og Akershus | x |
Hedmark | x |
Oppland | x |
Buskerud | x |
Vestfold | x |
Telemark | x |
Aust-Agder | x |
Vest-Agder | x |
Rogaland | x |
Hordaland | x |
Sogn og Fjordane | x |
Møre og Romsdal | x |
Sør-Trøndelag | x |
Nord-Trøndelag | x |
Nordland | x |
Troms | x |
Finnmark | x |
Svalbard landområder | x |
Skagerrak | |
Nordsjøen | |
Norskehavet | |
Jan Mayen med kystnære øyer | |
Barentshavet | |
Grønlandshavet | |
Svalbard kystområder | |
Polhavet |
Sitering
Dervo, B., Mjelde, M. og Velle, G. (alfabetisk) (2025). Ferskvann. Norsk rødliste for naturtyper 2025. Artsdatabanken, Trondheim. (2025). Sterk ferskvannskildebunn https://lister.artsdatabanken.no/naturtyper/2025/411. Nedlastet 14.05.2025
Tilbakemelding på vurderingen
Registrer navn og e-postadresse for å få tilsendt en gyldig lenke for å sende tilbakemelding.
OC01-M020-02