- Rødlista for naturtyper 2025 >
- Svovelpåvirket bunn i varm ferskvannskilde
-
Rødlista for naturtyper 2025 keyboard_arrow_right
- Har du utfyllende kunnskap om naturtyper? keyboard_arrow_right
- Hvilke naturtyper blir vurdert, og hvorfor? keyboard_arrow_right
- Hvem utfører vurderingene? keyboard_arrow_right
- Vurderingsområder keyboard_arrow_right
- Hvordan har vi gjennomført rødlistevurderingene? keyboard_arrow_right
- Oversettelse mellom NiN-versjoner keyboard_arrow_right
- Vurdering av naturtyper i ferskvann keyboard_arrow_right
- Slik gir du innspill på foreløpige vurderinger keyboard_arrow_right
Svovelpåvirket bunn i varm ferskvannskilde Varm ferskvannskildebunn (Elvebunnsystemer)
Gi innspill til vurderingen nederst på siden
Utført av ekspertkomité for Ferskvann
sist endret: torsdag 17. april 2025 15:16
Endelig kategori og kriterium: CR B2
Naturtypen er vurdert til kritisk truet CR for Norsk rødliste for naturtyper 2025.
Kategorien kommer av begrenset geografisk utbredelse.
-
NEikke vurdert
-
LCuten risiko
-
DDdatamangel
-
NTnær truet
-
VUsårbar
-
ENsterkt truet
-
CRkritisk truet
-
COgått tapt
Beskrivelse av naturtypen
Naturtypen omfatter grov bunn (DK_EFGY) i kilder som er tydelig påvirket av varme grunnvannsframspring (JV_abc), det vil si områder med minst 4–10°C høyere temperatur enn sammenlignbare steder. Grunnvannet i en varm ferskvannskilde har relativt konstant temperatur og vannkjemi gjennom døgnet og året. Dette skaper leveforhold som skiller seg markant fra andre ferskvannshabitater, både i og nær den varme kildebunnen. Høy temperatur, avvikende vannkjemi og begrenset utbredelse resulterer i en artssammensetning med flere rødlistede arter, for eksempel blant muslingkreps og kransalger (Langangen 2000).
Oppsummering
I Norge finnes varme kilder kun på Nordvest-Spitsbergen, innerst i Bockfjorden, og ved Hornsund på Sørkapp (Brittain mfl. 2020). . Ved Bockfjorden ligger to områder med varme kilder, hvor man finner Jotunkildene, Gyrekildene og Trollkildene. Ved Sørkapp finnes kildene Trollosen og Fisosen. Det totale arealet er sannsynligvis mindre enn én kvadratkilometer. Trollkildene og Gyrekildene vurderes som én sammenhengende forekomst, da flere kildeutspring ligger tett og danner et sammenhengende kildemiljø. Jotunkildene vurderes derimot som to separate forekomster, ettersom de består av to kildeutspring atskilt av annen naturtype. Trollosen og Fisosen er ca 400 meter fra hverandre og vurderes også som to forekomster. Totalt er det da fem forekomster.
På grunn av svært lite utbredelsesareal og langsom pågående forringelse forårsaket av besøkende blir naturtypen Svovelpåvirket bunn i varm ferskvannskilde vurdert til CR på rødlista.
Påvirkningsfaktorer
Mer om karakterisering av påvirkningsfaktorer i metodeveilederen
Påvirkningsfaktor | Tidspunkt | Omfang | Alvorlighetsgrad |
---|---|---|---|
Menneskelig forstyrrelse | Pågående | Ukjent | Ukjent |
Det er påvist slitasje og påvirkning fra besøkende. Det gjelder spesielt Jotunkildene som ligger relativt lett tilgjengelig fra sjøen og besøkes oftest av turister. Slitasjen består i tråkkskader i mikrostrukturene på sintrene. Det har også vært eksempler på bading i Trollkildene innenfor vurderingsperioden, noe som klart har påvirket vegetasjonen i kildene.
Vurderingskriteriene
- Utslagsgivende kriterier Alle kriterier
-
A - Reduksjon i totalarealet
Reduksjon av naturtypens totalareal i løpet av en 50-årsperiode
A1 Reduksjon siste 50 år NE A2a Reduksjon kommende 50 år NE A2b Reduksjon i en 50-årsperiode (fortid, nåtid, fremtid) NE Konklusjon NE -
B - Begrenset geografisk utbredelse
Utbredelsesareal i dag (B1) eller antall 10 × 10 km ruter hvor naturtypen finnes i dag (B2). Minst ett av underkriteriene a-c må være angitt for at kategorien B1 og/eller B2 skal gjelde.
B1 Utbredelsesareal ≤ 2000 km2 CR B1a Pågående nedgang i areal eller kvalitet B1b Påvirkningsfaktor som medfører nedgang i areal eller kvalitet B1c Antall lokaliteter/trusler ant lok ≤ 5 EN Konklusjon EN B2 Antall 10 x 10 km forekomstruter ≤ 2 CR B2a Pågående nedgang i areal eller kvalitet ii. Kvalitet B2b Påvirkningsfaktor som medfører nedgang i areal eller kvalitet antatt eller kjent B2c Antall lokaliteter/trusler ant lok ≤ 5 EN Konklusjon CR B3 Trusseldefinerte lokaliteter Konklusjon NE -
C - Abiotisk forringelse
Andel av totalarealet som er forringet, og graden av forringelse, basert på endring i en abiotisk variabel, i løpet av en vurderingsperiode på 50 år.
C1 Andel av totalareal forringet siste 50 år NE C1 Grad av abiotisk forringelse siste 50 år NE Konklusjon NE C2a Andel av totalareal forringet kommende 50 år NE C2a Grad av abiotisk forringelse kommende 50 år NE Konklusjon NE C2b Andel av totalareal forringet i en 50-årsperiode (fortid, nåtid og fremtid) NE C2b Grad av abiotisk forringelse i en 50-årsperiode (fortid, nåtid og fremtid) NE Konklusjon NE -
D - Biotisk forringelse
Andel av totalarealet som er forringet, og graden av forringelse, basert på endring i en biotisk variabel, i løpet av en vurderingsperiode på 50 år.
D1 Andel av totalareal forringet siste 50 år NE D1 Grad av biotisk forringelse siste 50 år NE Konklusjon NE D2a Andel av totalareal forringet kommende 50 år NE D2a Grad av biotisk forringelse kommende 50 år NE Konklusjon NE D2b Andel av totalareal forringet i en 50-årsperiode (fortid, nåtid og fremtid) NE D2b Grad av biotisk forringelse i en 50-årsperiode (fortid, nåtid og fremtid) NE Konklusjon NE -
E - Kvantitativ risikoanalyse
Angir den estimerte sannsynligheten for at økosystemet går tapt
E Kvantitativ risikoanalyse NE
Naturtypens areal
Totalareal er naturtypens kjente areal per i dag. Utbredelsesarealet er et minimum konvekst polygon som omslutter alle forekomstene av typen. Antall forekomster er antall 10 x 10 km ruter der naturtypen forekommer. Forklaring til areal
Kjent areal km² | Mørketall | Beregnet areal km² (kjent * mørketall) | |
---|---|---|---|
Totalareal | 1 | 1 | 1 |
Utbredelsesareal | 1 | 1 | 1 |
Antall forekomster | 2 | 1 | 2 |
Vurderingsenhetene Silt- til steinbunn i varm ferskvannskilde, Stein- til storblokket bunn i varm ferskvannskilde og Svovelpåvirket bunn i varm ferskvannskilde vurderes samlet, ettersom det ikke foreligger tilstrekkelige data til å skille mellom typene i varme kilder.
Regioner og havområder
Region | Forekomst |
---|---|
Østfold | |
Oslo og Akershus | |
Hedmark | |
Oppland | |
Buskerud | |
Vestfold | |
Telemark | |
Aust-Agder | |
Vest-Agder | |
Rogaland | |
Hordaland | |
Sogn og Fjordane | |
Møre og Romsdal | |
Sør-Trøndelag | |
Nord-Trøndelag | |
Nordland | |
Troms | |
Finnmark | |
Svalbard landområder | x |
Skagerrak | |
Nordsjøen | |
Norskehavet | |
Jan Mayen med kystnære øyer | |
Barentshavet | |
Grønlandshavet | |
Svalbard kystområder | |
Polhavet |
Referanser
- Langangen, A. 2000. Charophytes from the warm springs of Svalbard. Polar Research. 19. 143 - 153. 10.1111/j.1751-8369.2000.tb00339.x.
- Brittain, J.E., Schartau, A.K. og Svenning M.-A. 2020. Biologiske mangfold i ferskvann på Svalbard: kunnskapsgrunnlag, påvirkninger og forslag til framtidig overvåking. Norges vassdrags- og energidirektorat, Oslo. NVE rapport nr. 13/2020. 98 s.
Sitering
Dervo, B., Mjelde, M. og Velle, G. (alfabetisk) (2025). Ferskvann. Norsk rødliste for naturtyper 2025. Artsdatabanken, Trondheim. (2025). Svovelpåvirket bunn i varm ferskvannskilde https://lister.artsdatabanken.no/naturtyper/2025/414. Nedlastet 14.05.2025
Tilbakemelding på vurderingen
Registrer navn og e-postadresse for å få tilsendt en gyldig lenke for å sende tilbakemelding.
OC02-M020-03