Blåbær-bærlyngskog , dominert av boreale lauvtrær, i mellom- og nordboreal sone og klart oseanisk seksjon til overgangsseksjonen Fastmarksskogsmark (Fastmarkssystemer)

Beskrivelse av naturtypen

Nordlig, frisk og fattig boreal lauvskog i midtseksjonene opptrer på kalkfattig mark i mellomboreal og nordboreal sone. Vurderingsenheten inkluderer både bærlyngskog, blåbærskog og blåbær-fuktskog. Vanlige treslag er bjørk, selje, rogn, osp, hegg og gråor. Bartrær og andre boreale løvtrær kan inngå i blanding. Kortvarige faser med lauvsuksesjon etter hogst inngår ikke, heller ikke gjengroingsarealer på tidligere jordbruksareal. 

A-kriteriet
Flere steder har arealer av denne enheten gått tapt som følge av bygging av fritidsboliger og tilhørende infrastruktur, men totalt sett er det antatt at dette dreier seg om mindre enn 5 % av vurderingsenhetens totalareal. Det er også noe arealtap på grunn av at arealene er omdisponert fra skog til andre arealformål, inkludert jordbruksmark. Frisk mark er ofte produktiv, og det er rimelig å anta at en del av denne vurderingsenheten fra gammelt av ble ryddet eller dyrket opp for bruk til beite eller andre jordbruksbruksformål (for eksempel seterdrift). Mye av denne bruken har etter hvert opphørt, og areal er grodd igjen, til dels til sterkt endret skogsmark (gjengrodd tidligere oppdyrket mark), til dels til forringet semi-naturlig mark, og til dels tilbake til et økosystem som ligner mest på lite endret skogsmark. Bruken av skogressursene i denne vurderingsenheten har blitt redusert som følge av redusert seterdrift i hele landet. Over tid vil arealer som tidligere var avskoget hei og eng eller åpen seminaturlig mark igjen bli til skogsmark og dermed inngå i denne vurderingsenheten. 

Arealtapet er estimert til under 5 % og er derfor under terskelverdi på A-kriteriet. 

B-kriteriet
Vurderingsenheten er vidt utbredt i store deler av landet og dekker store arealer i bratte lier på Vestlandet, opp mot fjellet på østsiden av vannskillet og i store deler av Nord-Norge. Utbredelsesareal og antall antatte forekomstruter overskrider terskelverdi for NT etter B-kriteriet. 

C/D-kriteriet
Det drives lite kommersielt skogbruk i denne vurderingsenheten, men den kan lokalt være viktig for produksjon av ved. Datagrunnlaget for å vurdere hvor stor andel av skogen som var i hogstklasse 5 i 1975 og nå er nå avvirket, er svakt, men antatt å være mindre enn 10 %. Samlet arealtap og forringelse overskrider ikke terskelverdi for NT etter D-kriteriene. 

I de deler av vurderingsenheten som ligger i Finnmark er det observert en økning av påvirkning fra målerutbrudd, som er konsekvens av at flere utbruddsarter er etablert til dels som følge av et endret klima. Det er også observert forringelse av ospebestander i de siste 15 år knyttet til en soppsykdom. Det er vurdert at målerutbrudd som fører til over 75 % stammedødelighet hos bjørk gir over 50% forringelse av økosystemet. Hvis skogen får store problemer med å reetablere seg etter utbrudd vurderer vi dette som arealtap. Arealtap knyttet til målerutbrudd er foreløpig ikke kartfestet, og er trolig mindre enn noen få prosent av vurderingsenhetens areal. Arealet med forringelsesgrad over 50 % som følge av målerutbrudd er vurdert å ramme i første hånd de nordlige delene av vurderingsenheten og dermed kun noen få prosent av vurderingsenheten. Påvirkningen fra målerutbrudd er forventet å berøre en noe høyere andel av arealet i fremtiden i et endret klima. 

Biotisk forringelse som følge av sykdommer og målere forventes å kunne øke med klimaendringene. Det er også en øket interesse for å bruke bjørkeskogen til biokull, biobrensel etc. slik at forringelsesgraden i vurderingsenheten er vurdert å være noe større i vurderingsperiode fremtid enn i vurderingsperiode fortid og nåtid. Samlet vurderes under 25 % av arealet å være enn 50% forringet og vurderingsenheten når derfor ikke terskelverdi for NT etter D-kriteriet. 

E-kriteriet
Det er ikke gjort en kvantitativ vurdering av sannsynlighet for at økosystemet skal gå tapt.

Konklusjon
Nordlig, frisk og fattig boreal lauvskog i midtseksjonene er vurdert til å være uten risiko for å gå tapt - LC.

Mer om karakterisering av påvirkningsfaktorer i metodeveilederen

Totalareal er naturtypens kjente areal per i dag. Utbredelsesarealet er et minimum konvekst polygon som omslutter alle forekomstene av typen. Antall forekomster er antall 10 x 10 km ruter der naturtypen forekommer. Forklaring til areal

Nordlig, frisk og fattig, boreal lauvskog i midtseksjonene opptrer på kalkfattig mark i mellomboreal og nordboreal sone. Vurderingsenheten finnes i indre og høyereliggende områder i Sør-Norge og helt ned til kysten i Trøndelag og Nord-Norge. Innenfor granas utbredelse er den vanligst forekommende opp mot skoggrensa i det vi gjerne kaller bjørkebeltet. Utenfor granas naturlige utbredelse, vest og nord i landet, har vurderingsenheten en mer fremtredende rolle også ned i mellomboreal sone.

Forekomstruter og utbredelse er basert på kombinasjonen av forekomst av lauvdominert fattig mark i regionen (kombinasjonen av sone og seksjon) og forekomst av kartlagte naturtypelokaliteter av fattig boreal lauvskog etter Miljødirektoratets instruks og DN Håndbok 13. 

Arealberegninger for totalareal er basert på ANO, med justering av treslagssammensetning basert på treslagsfordeling i ulike regioner fra Landsskogtakseringen. Arealtap er estimert ved å bruke gjennomsnittlig tapsrate i mellomboreal og nordboreal sone basert på et utvalg av flatene fra Landsskogtakseringen. 

Nordlig, frisk og fattig boreal lauvskog i midtseksjonene har et arealestimat på 15 000 km2. Vurderingsenheten er antatt å forkomme i over 1000 forekomstruter og utbredelsesarealet dekker stort sett hele Norge.