- Rødlista for naturtyper 2025 >
- Kalkfattig leside
-
Rødlista for naturtyper 2025 keyboard_arrow_right
- Har du utfyllende kunnskap om naturtyper? keyboard_arrow_right
- Hvilke naturtyper blir vurdert, og hvorfor? keyboard_arrow_right
- Hvem utfører vurderingene? keyboard_arrow_right
- Vurderingsområder keyboard_arrow_right
- Hvordan har vi gjennomført rødlistevurderingene? keyboard_arrow_right
- Oversettelse mellom NiN-versjoner keyboard_arrow_right
- Vurdering av naturtyper i ferskvann keyboard_arrow_right
- Slik gir du innspill på foreløpige vurderinger keyboard_arrow_right
Kalkfattig leside Arktisk-alpin hei og leside (Fastmarkssystemer)
Gi innspill til vurderingen nederst på siden
Utført av ekspertkomité for Fastmark
sist endret: fredag 25. april 2025 12:45
Endelig kategori og kriterium: LC
Naturtypen er vurdert til uten risiko LC for Norsk rødliste for naturtyper 2025.
-
NEikke vurdert
-
LCuten risiko
-
DDdatamangel
-
NTnær truet
-
VUsårbar
-
ENsterkt truet
-
CRkritisk truet
-
COgått tapt
Beskrivelse av naturtypen
Naturtypen omfatter den nedre delen av arktisk-alpin hei og leside, og grenser nedover mot snøleier og oppover mor lyng- og lavhei. Relativt langvarig snødekke gir beskyttelse mot vindslitasje og lave temperaturer, men likevel en lengre vekstsesong enn snøleier. På Svalbard er lesidevegetasjonen dårligere utviklet enn på fastlandet, og særlig den kalkfattige utformingen av leside har svært marginale forekomster. Overgangen fra arktisk-alpin hei og leside til arktisk-alpin grasmark er mindre markant enn på fastlandet.
Oppsummering
Naturtypen er direkte vurdert til å være uten risiko for å gå tapt - LC, på tross av lite utbredelsesareal.
På lang sikt kan arktisk-alpin hei- og leside ekspandere i utbredelsesareal på grunn av de pågående klimaendringene, der økte temperaturer kan være gunstig for etablering av lyngvekster i nye områder.
Hyppigere «rain on snow» -hendelser påvirke naturtypen negativt, der nedbør i form av regn faller på eksisterende snødekke, fryser på og danner islag. Dette kan skade lyngvekster, noe som er observert for Dryas octopetala og Cassiope tetragona på Svalbard, og fører til noe forringelse i vurderingsenheten.
A: Ikke reduksjon av totalareal.
B: Har begrenset utbredelsesareal men ingen av underkritier a, b eller c er oppfylt
C/D: Noe forringelse grunnet klimaendringer, særlig rain on snow, men foreløpig begrenset grad. Beiting påvirker spesielt lavdekke
Påvirkningsfaktorer
Mer om karakterisering av påvirkningsfaktorer i metodeveilederen
Påvirkningsfaktor | Tidspunkt | Omfang | Alvorlighetsgrad |
---|---|---|---|
Klimatiske endringer | Pågående | Hele arealet påvirkes (>90%) | Ukjent |
Vurderingsenheten blir påvirket av klimaendringer, og påvirkningen kan øke i fremtiden. Både varmere sommere med dypere aktivt lag og derfor uttørking av den øverste delen av tundraen, og mildere vintere med kortere snødekkevarighet og hyppig forekomst av bakke-is er aktuelle påvirkningsfaktorer.
Vurderingskriteriene
- Utslagsgivende kriterier Alle kriterier
-
A - Reduksjon i totalarealet
Reduksjon av naturtypens totalareal i løpet av en 50-årsperiode
A1 Reduksjon siste 50 år NE A2a Reduksjon kommende 50 år NE A2b Reduksjon i en 50-årsperiode (fortid, nåtid, fremtid) NE Konklusjon NE -
B - Begrenset geografisk utbredelse
Utbredelsesareal i dag (B1) eller antall 10 × 10 km ruter hvor naturtypen finnes i dag (B2). Minst ett av underkriteriene a-c må være angitt for at kategorien B1 og/eller B2 skal gjelde.
B1 Utbredelsesareal NE B1a Pågående nedgang i areal eller kvalitet B1b Påvirkningsfaktor som medfører nedgang i areal eller kvalitet B1c Antall lokaliteter/trusler Konklusjon NE B2 Antall 10 x 10 km forekomstruter NE B2a Pågående nedgang i areal eller kvalitet B2b Påvirkningsfaktor som medfører nedgang i areal eller kvalitet B2c Antall lokaliteter/trusler Konklusjon NE B3 Trusseldefinerte lokaliteter Konklusjon NE -
C - Abiotisk forringelse
Andel av totalarealet som er forringet, og graden av forringelse, basert på endring i en abiotisk variabel, i løpet av en vurderingsperiode på 50 år.
C1 Andel av totalareal forringet siste 50 år NE C1 Grad av abiotisk forringelse siste 50 år NE Konklusjon NE C2a Andel av totalareal forringet kommende 50 år NE C2a Grad av abiotisk forringelse kommende 50 år NE Konklusjon NE C2b Andel av totalareal forringet i en 50-årsperiode (fortid, nåtid og fremtid) NE C2b Grad av abiotisk forringelse i en 50-årsperiode (fortid, nåtid og fremtid) NE Konklusjon NE -
D - Biotisk forringelse
Andel av totalarealet som er forringet, og graden av forringelse, basert på endring i en biotisk variabel, i løpet av en vurderingsperiode på 50 år.
D1 Andel av totalareal forringet siste 50 år NE D1 Grad av biotisk forringelse siste 50 år NE Konklusjon NE D2a Andel av totalareal forringet kommende 50 år NE D2a Grad av biotisk forringelse kommende 50 år NE Konklusjon NE D2b Andel av totalareal forringet i en 50-årsperiode (fortid, nåtid og fremtid) NE D2b Grad av biotisk forringelse i en 50-årsperiode (fortid, nåtid og fremtid) NE Konklusjon NE -
E - Kvantitativ risikoanalyse
Angir den estimerte sannsynligheten for at økosystemet går tapt
E Kvantitativ risikoanalyse NE
Naturtypens areal
Totalareal er naturtypens kjente areal per i dag. Utbredelsesarealet er et minimum konvekst polygon som omslutter alle forekomstene av typen. Antall forekomster er antall 10 x 10 km ruter der naturtypen forekommer. Forklaring til areal
Kjent areal km² | Mørketall | Beregnet areal km² (kjent * mørketall) | |
---|---|---|---|
Totalareal | |||
Utbredelsesareal | 20312861 | ||
Antall forekomster |
Naturtypen forekommer på harde, sure bergarter og er begrenset til mellomarktisk tundrasone som er utviklet i fjordstrøk på Spitsbergen. Den fattigste utformingen av leside er sannsynligvis svært dårlig utviklet på Svalbard, men kan opptre sparsomt på vestkysten deler av Svalbard i klimatisk gunstige områder der rabbe-snøleiegradienten er godt nok utviklet til å kunne identifiseres.
Regioner og havområder
Region | Forekomst |
---|---|
Østfold | |
Oslo og Akershus | |
Hedmark | |
Oppland | |
Buskerud | |
Vestfold | |
Telemark | |
Aust-Agder | |
Vest-Agder | |
Rogaland | |
Hordaland | |
Sogn og Fjordane | |
Møre og Romsdal | |
Sør-Trøndelag | |
Nord-Trøndelag | |
Nordland | |
Troms | |
Finnmark | |
Svalbard landområder | x |
Skagerrak | |
Nordsjøen | |
Norskehavet | |
Jan Mayen med kystnære øyer | |
Barentshavet | |
Grønlandshavet | |
Svalbard kystområder | |
Polhavet |
Referanser
- Hanssen-Bauer, I.; Førland, E.J.; Hisdal, H.; Mayer, S.; Sandø, A.B. and Sorteberg, A. (eds). 2019. Climate in Svalbard 2100 - a knowledge base for climate adaptation. Norway, Norwegian Centre of Climate Services (NCCS) for Norwegian Environment Agency (Miljødirektoratet), 208pp. (NCCS report 1/2019). http://dx.doi.org/10.25607/OBP-888
- Milner, J. M., Varpe, O., van der Wal, R., & Hansen, B. B. (2016). Experimental icing affects growth, mortality, and flowering in a high Arctic dwarf shrub. Ecology and Evolution, 6(7), 2139-2148. Retrieved from <Go to ISI>://WOS:000374052000021 https://doi.org/10.1002/ece3.2023
- Peeters, B, Pedersen, Å. Ø., Loe, L. E., Isaksen, K., Veiberg, V., Stien, A., Kohler, J., Gallet, J.-C., Aanes, R., and Hansen, B. B. Spatiotemporal patterns of rain-on-snow and basal ice in high Arctic Svalbard: detection of a climate-cryosphere regime shift. 2019. Environ. Res. Lett. 14 015002 http://dx.doi.org/10.1088/1748-9326/aaefb3
- Sobota, I., Weckwerth, P., & Grajewski, T. (2020). Rain-On-Snow (ROS) events and their relations to snowpack and ice layer changes on small glaciers in Svalbard, the high Arctic. Journal of Hydrology, 590, 125279. https://doi.org/10.1016/j.jhydrol.2020.125279
- Isaksen, Ketil & Nordli, Øyvind & Ivanov, Boris & Køltzow, Morten & Aaboe, Signe & Gjelten, Herdis & Mezghani, Abdelkader & Eastwood, Steinar & Førland, Eirik & Benestad, R. & Hanssen-Bauer, Inger & Brækkan, Ragnar & Sviashchennikov, Pavel & Demin, Valery & Revina, Anastasiia & Karandasheva, Tatiana. (2022). Exceptional warming over the Barents area. Scientific Reports. 12. 9371. https://doi.org/10.1038/s41598-022-13568-5
- Bjerke, J.W., Treharne, R., Vikhamar-Schuler, D., Karlsen, S.R., Ravolainen, V., Bokhorst, S., Phoenix, G.K., Bochenek, Z., Tømmervik, H. 2017. Understanding the drivers of extensive plant damage in boreal and Arctic ecosystems: Insights from field surveys in the aftermath of damage. Science of The Total Environment 599: 1965–1976 https://doi.org/10.1016/j.scitotenv.2017.05.050
- Vickers, H., Saloranta, T., Køltzow, M., van Pelt, W. J. J., & Malnes, E. 2024. An analysis of winter rain-on-snow climatology in Svalbard. Frontiers in Earth Science, 12. doi:10.3389/feart.2024.1342731 doi:10.3389/feart.2024.1342731
Sitering
Høitomt, T., Grytnes, J., Helle, A. G., Jansson, U., Johansen, L., Larsen, B., Ravolainen, V., Riksheim Tandstad, H., Storaunet, K.O. og Velle, L. (alfabetisk) (2025). Fastmark. Norsk rødliste for naturtyper 2025. Artsdatabanken, Trondheim. (2025). Kalkfattig leside https://lister.artsdatabanken.no/naturtyper/2025/423. Nedlastet 10.05.2025
Tilbakemelding på vurderingen
Registrer navn og e-postadresse for å få tilsendt en gyldig lenke for å sende tilbakemelding.
TA03-M020-01